Over 20 millioner kroner til banebrytende forskning i nord
SpaceXs Starlink-satellitter i bane rundt jorda. (Kilde: SpaceX)
UiT Norges arktiske universitetet ble tildelt over 10 millioner kroner for å vise at at det er mulig å bruke kommersielle satellitter til å kartlegge romsøppel helt ned til noen få millimeters størrelse. Dette er en av to innvilgede søknader til UiT fra ordningen Banebrytende forskning.
Hvert år konkurrerer norske forskere om forskningsmidler fra ordningen Banebrytende forskning (FRIPRO) i regi av Forskningrådet.
Dette er en åpen søknadsarena som gir forskere mulighet til å gjennomføre viktige forskningsprosjekter, der prosjektenes vitenskapelige kvalitet avgjør hvem som får penger. Mer enn 1500 søknader innenfor alle fag deltok i konkurransen.
Nå er 82 av søknadene er innvilget og to av dem går til UiT Norges arktiske universitet, som fikk innvilget henholdsvis 10 og 12 millioner kroner for prosjektene om lærdom fra innføringen av enhetsskolen i Danmark og Norge og jakt på romsøppel.
Jakter på romsøppel
I en pressemelding fra Forskningsrådet sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit at det er lite kunnskap om romsøppel, enda millioner av små objekter går i bane rundt jorden og utgjør en fare for både astronauter og satellitter.
Professor ved UiT Raymond Kristiansen er prosjektleder for forskningen om romsøppel. (Foto: UiT)
Nå vil forskere ved UiT Norges arktiske universitetet vise at at det er mulig å bruke helt vanlige, kommersielle satellitter til å kartlegge romsøppel helt ned til noen få millimeters størrelse.
Metoden er ny, og vil gi et viktig bidrag til kunnskapen om romsøppel og planlegging av fremtidige satellittoperasjoner.
Viktig for UiT
– Gratulerer til alle UiT-forskere og forskningsprosjekter som får støtte fra Forskningsrådet i høst. Konkurransen er hard, og de som når igjennom nåløyet kan både vise til høy faglig kvalitet og stor arbeidsinnsats. Tildelingene er veldig viktige for at UiT skal kunne bidra til forskningsbasert kunnskapsproduksjon og en bærekraftig utvikling av samfunnet, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.
— Forskerne som får innvilget søknadene sine i dag, er i det absolutte tetsjiktet og har all grunn til å være stolte. Samtidig er det også mange svært gode søknader som vi dessverre ikke har anledning til å gi støtte, sier Sundli Tveit.
Forskningsrådet mottok mer enn 1500 søknader innenfor alle fagfelt, og 317 av disse ble vurdert som støtteverdige. Den tøffe konkurransen betyr at kun søknader med toppkarakterer nådde opp.
Kvaliteten på søknadene er vurdert av 709 internasjonale fageksperter.
