Arne O. Holm mener Økt militarisering av nordområdene er ingen garanti for fred og stabilitet

Det står lite om pendlerboliger og utfylling av reiseregninger i Hurdalsplattformen. Til gjengjeld står det en hel del om fred og sånt i det politiske dokumentet som staker ut kursen for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

I tillegg til å utpeke nordområdene som Norges viktigste fredsprosjektet, står det også at «regjeringen vil bidra til lavspenning i våre nærområder». Nærområdene det siktes til ligger i nord.

Høyspenning eller lavspenning?

Lavspenning oppnås ifølge regjeringen «gjennom norsk tilstedeværelse og ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende».

Et tydelig budskap altså, men likevel ganske uegnet som beskrivelse av dagens militære høyspenning i nord.

Forleden kom Norges nye forsvarsminister, Odd Roger Enoksen, tilbake til Norge etter et besøk hos sin amerikanske kollega Lloyd J. Austin III.

Med seg hadde Enoksen et ikke så rent lite tillegg til Hurdalsplattformen, gjengitt i Forsvarets Forum og her i High North News.

– Vi ønsker mer (militær) øvingsaktivitet. Den er økende, men vi vil ha bedre koordinering mellom de allierte. Det er viktig for avspenning.

Rensket for julepapiret militær sjargong ofte er pakket inn i, betyr utsagnet ganske enkelt at vi må pøse på med flere amerikanske styrker og våpen i nord for å få til den lavspenningen som regjeringen ifølge Hurdalsplattformen vil bidra til i våre nærområder.

Knapt noen diskusjon

Regjeringen som gikk da Jonas Gahr Støre overtok hadde den samme fredsbevarende oppskriften. Økt amerikansk militær tilstedeværelse i nord som fredsbevarende virkemiddel har altså bred støtte i Stortinget, så bred at det knapt nok finnes en diskusjon om en så avgjørende del av norsk sikkerhetspolitikk.

Legg til at regjeringen i Hurdalsplattformen også «vil videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland i nord».

Så blir spørsmålet om Hurdalsplattformen og våpnene snakker det samme språket.

Eller sagt på en annen måte:

Kan vi forvente at Russland ser på økt amerikansk militær tilstedeværelse i nord som en invitasjon til å utvikle det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland?

Hardt mot hardt

Eller leser de det som en forsterking av Nord-Norges militærstrategiske betydning, en forsterking i skarp kontrast til det generelle budskapet om fred, stabilitet og forutsigbarhet i nord?

Det hersker åpenbart ulike syn på hva som skaper fred og stabilitet i nord.

Oberstløytnant i Hæren, Tormod Heier, karakteriserte i et intervju med High North News den forrige regjeringens strategi i nord som «en politikk som i all hovedsak dreier seg om å sette hardt mot hardt i forholdet til Russland».

For egen regning er min påstand at dagens regjering viderefører og forsterker denne linjen.

Det bekymringsfulle er at dette skjer nesten uten politisk diskusjon.

Når politiet er ferdig med å hjelpe stortingsrepresentantene med å finne ut hvor de bor, er mitt ønske at representantene kommer ut av sine hybler og pendlerboliger og bidrar til en debatt om hvor store internasjonale militære styrker og våpen som skal til før regjeringen kan ta fatt på sitt første kulepunkt i regjeringsplattformen.

Å bidra til lavspenning i nord gjennom norsk tilstedeværelse ved å opptre forutsigbart og beroligende.