Nordområdemeldingen: – Bidrar til ytterligere militarisering av Norges viktigste strategiske nærområde

Meldingen har en rekke overordnede mål for politikken i nord. Flere av disse målene gjelder sikkerhetspolitikken som regjeringen ønsker å føre i nordområdene. Regjeringen ønsker å skape fred, stabilitet og forutsigbarhet, samt legge til rette for internasjonalt samarbeid og rettsorden i Arktis. 

Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole. Han er kritisk til flere punkter i nordområdemeldingen som gjelder sikkerhetspolitikk. 

Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren og professor ved FHS. (Foto: Forsvaret)

– Hvorvidt de klarer å nå disse målene med de sikkerhetspolitiske beskrivelsene som det er redegjort for, er jeg nokså usikker på, sier Heier, og fortsetter:

– Meldingen ser ut til å videreføre en politikk som i all hovedsak dreier seg om å sette «hardt mot hardt» i forholdet til Russland. Det legges liten vekt på å respektere russiske sikkerhetsinteresser når det gjelder å gi naboen i øst lang strategisk varslingstid for at de skal kunne beskytte de strategiske ubåtene sine mot økt amerikansk og alliert nærvær i nord. Dette betyr at russerne vil fortsette å øve og operere i nordområdene, og særlig vestover i Norskehavet for å sette seg selv i bedre stand til å beskytte de strategiske basene på Kolahalvøya.

Så du mener at sikkerhetspolitikken, slik den presenteres i nordområdemeldingen, gjør at Russland vil fortsette å reagere slik de gjør, med GPS-jamming og opprustning i nord?

– Ja. Russerne iverksetter militære mottiltak for å møte økt amerikansk tilstedeværelse, noe Norge er med og legger til rette for i nordområdene. Russland hadde nok ikke blitt like «på tå hev» dersom det var norske styrker som opererte i de norsk-russiske grenseområdene. Men Norge holder ikke lenger amerikanerne på en armlengdes avstand. Tvert om. Den norske "invitasjonspolitikken" videreføres i nordområdemeldingen, og det bidrar til en ytterligere militarisering av Norges viktigste strategiske nærområde, mener han. 

Ifølge Heier øker denne "invitasjonspolitikken" den strategiske betydningen av Nord-Norge sett med russiske og amerikanske øyne, og dette gjør det vanskeligere for Norge å nå målene i nordområdenemeldingen om fred, stabilitet og forutsigbarhet.

Klassisk sikkerhetsdilemma

Et sikkerhetsdilemma i internasjonal politikk kan oppstå når en stat ønsker å øke sin egen sikkerhet, gjennom å for eksempel øke sin militære styrke eller inngå allianser. Dette kan føre til at andre stater reagerer med lignende tiltak, noe som øker spenningen og kan skape konflikter, selv når ingen av sidene virkelig ønsker det.

– Den norske sikkerhetspolitikken som føres nå skaper et klassisk sikkerhetsdilemma. Fordi måten Russland reagerer på er nettopp å fortsette med jamming, øvelser og opprustning i de norsk-russiske grenseområdene. Russland gjør ikke dette fordi de er redde for Norge. Russland gjør det fordi de er bekymret for at Norge skal bli brukt som springbrett for amerikanske operasjoner inn mot Russlands viktigste utenrikspolitiske instrument: atomstyrker som ligger bare 40 til 120 kilometer fra norskegrensen, sier Heier, og fortsetter:

– Når nordområdemeldingen legger til rette for flere amerikanske operasjoner ut fra norsk territorium øker tomteverdien av Norge, og Nord-Norge spesielt. Dette bidrar til økt spenning i nordområdene, og det er synd. Fordi med mer stormaktsrivalisering svekkes også den internasjonale rettsorden som norske myndigheter har som målsetning for Nordområdemeldingen. Den internasjonale rettsorden i nordområdene svekkes fordi stormaktenes militære virksomhet utenfor Norges stuedør blir mer fremtredende. Dermed reduseres også sikkerhetsmarginene mellom øst og vest.

– Men dette skyldes ikke bare at Norge inviterer inn flere amerikanere. Det skyldes også at Kina og Russland har begynt å inngå et tettere samarbeid, også på det militære området. Og det bekymrer USA fordi kinesiske missiler kan ramme USA fra Nordområdene.

Redusere spenningen

Hva mener du Norge burde gjøre for å redusere den sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene?

– Norge burde i mye større grad bygge opp sitt eget forsvar, så raskt som overhode mulig. Slik at norske myndigheter selv har kapasiteter til å utvise en troverdig synlighet og tilstedeværelse i grenseområdene til Russland. I dag er det slik at USA må gjøre dette for Norge. Det er vanskelig å komme ut av dette sikkerhetspolitiske dilemmaet, fordi det tar svært lang tid, antakelig flere tiår, å bygge opp en større norsk militær styrke som selv kan løse de nasjonale sikkerhetsutfordringene i egne nærområder, sier han og legger til:

– Nordområdemeldingen skuffer meg på særlig ett område, og det har med lavspenning å gjøre. Man kunne kanskje forventet konkrete tiltak som kunne bidratt til å senker spenningen i nord. Men de er fraværende fordi strategien overfor Russland er å sette «hardt mot hardt» ved hjelp av amerikanske styrker. Det eneste som er positivt er at Norge og Russland i 2019 fikk på plass en telefonforbindelse mellom forsvarsledelsen i Norge, og ledelsen i Russland. Det er bra. Vi må ha mer av dette. For skal vi unngå krig må vi lære oss å se en sak gjennom motpartens øyne. For en sak har alltid mer enn en side.

Heier oppsummerer meldingen slik:

– Nordområdemeldingen er som forventet. De som bor i nordområdene, på norsk side av grensen, vil å årene som kommer fortsette å rykke høyere opp på den russiske mållisten over aktuelle mål som bør påvirkes, dersom det skulle bli en krise, eller en spent situasjon mellom øst og vest i nordområdene. Og da mener jeg først og fremst den samfunnskritiske digitale infrastrukturen. Det er positivt at regjeringen legger stor vekt på internasjonalt samarbeid. Fordi det knytter norsk sikkerhet til et større internasjonalt hele, blant annet med FN og havrettsregimet. Men som sagt, det er ikke sikkert dette hjelper så lenge Russlands nærmeste nabo i nord inviterer den fremste rivalen inn i deres viktigste militærstrategiske bakgård i Barentshavet, avslutter han. 

Nordområdemeldingen kan leses i sin helhet her.