Økt konfrontasjonsnivå kan lede Finland og Sverige til NATO

- Hvis konfrontasjonsnivået øker og vi får en ny kald krig, kan ikke-medlemsland som Sverige eller Finland komme til å søke om fullt medlemskap i NATO, sier Jonas Kassow, forsker ved German Council on Foreign Relations (DGAP).
Click here for English version of this article.

- En eventuell ny, kald krig kan også føre til økte forsvarsbudsjetter både for nordeuropeiske medlemsland og andre nasjoner i NATO. Begge deler kan provosere frem russiske mottiltak, sier Kassow. Han legger til at det i så fall kan oppstå problemer med Russland både vedrørende Svalbard, Barentshavet og fiskerier.

Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, eller er vi på tur inn i en? High North News har stilt spørsmålet til eksperter i til sammen ni land i hele det sirkumpolare området.
Meningene er delte. Flere av ekspertene gjør seg imidlertid klare tanker om hva konsekvensene kan bli, dersom det kjølige, politiske klimaet mellom Russland og Vesten skulle forverre seg.

Russland kan komme til å teste NATO

Jonas Kassow, forsker ved programmet USA/Transatlantic Relations ved German Council on Foreign Relations, sier en av konsekvensene kan bli at Russland kan begynne å teste besluttsomheten og beredskapsevnen i Arktis og de nordeuropeiske statene.
 
- Selv bruken av "sivile" skip, for å teste de militære grensene, virker sannsynlig, sier Kassow.
Hans kollega Stefan Steinicke, forsker ved EU/Europa-divisjonen ved German Institute for International and Security Affairs (SWP), sier dette:

- NATO må spille en mer aktiv rolle i forsvaret av Nord-Europa. På grunn av artikkel 5 vil dette få konsekvenser for alle NATOs medlemsland. Det er sannsynlig at Russland vil bruke hybride taktikker for å teste reaksjonsevnen til NATOs medlemsstater.

I tillegg, sier han, kan en ytterligere forverring i forholdet mellom de euro-atlantiske statene og Russland, komme til å resultere i en situasjon hvor en konfrontasjon mellom partene også kan utspille seg i Arktis.

Debatt om byrdefordeling
Internt i NATO kan det komme en debatt om byrdefordeling, sier Steinicke.
- Et nord-sør skille synes mulig, der de sørlige medlemslandene foretrekker å fokusere på det stadig mer ustabile Middelhavet og MENA-regionen, mens medlemslandene fra Øst- og Nord-Europa vil drive lobbyvirksomhet for et sterkere fokus på Østersjøen og den arktiske regionen.
- I så tilfelle vil NATOs interesse i nordområdene, som fortsatt er noe laber, øke. I mellomtiden vil de vestlige kyststatene begynne å øke sin militære tilstedeværelse i nord. Ikke bare i form av styrker, men for eksempel også ved å skaffe seg forsknings- og etterretningsdata. Særlig bør det rettes oppmerksomhet mot potensielle fremstøt på hybrid krigføring, fra Russlands. Dette for eksempel ved at det spres falsk informasjon til media, sier Golo Bartsch i det tyske forsvarsdepartementet.

Bartsch understreker at uttalelsene hans er personlige, og at de ikke må sees i sammenheng med hans offisielle stilling i departementet.
Bartsch, som tidligere har vært tilknyttet Ecologic Institute, har også vært offiser i det tyske Forsvaret, hvor han jobbet som en utenriks- og sikkerhetspolitisk analytiker for forsvarsdepartementet.

Følg vår nye artikkelserie om det nye nord, meld deg på vårt nyhetsbrev: