Obama får tungt isbryterpress

Da president Obama besøkte Alaska i september, lovte han at USAs isbryterkapasitet skulle styrkes. Senatorer fra Alaska, Maine og Washington krever nå at løftene gjenspeiles i budsjettforslaget som ventes i begynnelsen av februar. Men de tøffeste utfordringene vil trolig bli å finne blant senatorenes kolleger i Kongressen.

Senatorene Lisa Murkowski fra Alaska, Angus King fra Maine og Maria Cantwell fra (staten) Washington har de siste ukene gått hardt ut mot Obama-administrasjonen og krevd større  engasjement i nordområdene. Mangelen på isbrytere har vært et hovedtema, og senatorene peker på at land som Russland og Kina vil dominere i nord dersom USA ikke prioriterer økt kapasitet.

Utspillene sees i sammenheng med at presidentens budsjettforslag er like rundt hjørnet. Forslaget ventes til Kongressen rundt 9.februar. Arktis-interesserte fra begge partier peker nå på at midler til ny isbryter vil være viktig for troverdigheten til presidentens nordområdestrategi.

- Løfter er vel og bra, men det vi virkelig trenger er penger, sa Alaskas republikanske senator Murkowski i en tale på Washingtons Center for Strategic and International Studies (CSIS) nylig.

Må komme raskt

Hun la vekt på at dette måtte komme i tillegg til Kystvaktens nåværende budsjett for fornyelse av materiell. Maines uavhengige senator Angus King framførte samme budskap, og understreket betydningen av at man kom i gang med bygging av ny isbryter raskt nok til å unngå at USA blir stående uten tilstrekkelig isbryterkapasitet i perioden etter at de nåværende fartøyene blir for gamle.

USAs eneste operasjonelle tunge isbryter, «Polar Star», ble bygget i 1976, med en antatt levetid på 30 år. Planen er å pensjonere fartøyet en gang i perioden 2019-2022. For tiden er «Polar Star» på oppdrag i Antarktis. USAs andre isbryter av samme generasjon og klasse, «Polar Sea», er ute av drift på grunn av skader. Det er fremdeles uklart om den vil bli reparert. I Arktis er det nå bare mellomklasseisbryteren «Healy» som opererer.


Russland og Kina

Senatorene Murkowski og King viste i sine innlegg på CSIS til at Russland har over 40 isbrytere, med planer om å bygge 11 til.
Kina har en, og bygger nå sin andre, og India er i ferd med å skaffe seg sin første. Dette uroer amerikanere som er opptatt av nordområdene, også fordi isbryterprioriteringene sees som et viktig signal på hvorvidt USA er villig til å satse i nord. USA vil tidligst kunne begynne byggingen av en ny isbryter i 2020, og det kan ta opp til ti år før den står ferdig. Det vil si at selv de mest optimistiske scenariene kan medføre en periode på flere år hvor USA står uten tunge isbrytere.

Obamas partifelle senator Maria Cantwell sendte forrige uke et brev til presidenten hvor hun oppfordret til å gjennomføre «a strategy with significant actions proportionate to the challenges and opportunities we face in the Arctic». Hun kritiserer presidenten for manglende oppfølging av sin Arktis-strategi (fra 2013), og viser til det hun kaller «elefanten i rommet», nemlig at USA ikke har det utstyr som kreves for å operere i Arktis. Samme budskap presenterte hun også i en artikkel i Seattle Times før helgen.


Spleiselag?

President Obama lovte under sitt besøk i Alaska i september å fremskynde planene om å bygge en ny isbryter. Men med en kostnad på rundt en milliard dollar, et beløp som tilsvarer Kystvaktens totale årsbudsjett for nyanskaffelser, er finansieringen en gedigen hodepine.
Kystvaktens ledere har lenge argumentert for økte bevilgninger. Andre har foreslått at kostnadene for isbrytere bør deles på flere av de som formodentlig vil nyte godt av dens tjenester.
Blant annet har det vært lagt press på Forsvarsdepartementet og Pentagon, som har betydelig mer robuste budsjetter enn Kystvakten (US Coast Guard hører inn under Departement of Homeland Security, ikke Department of Defense).

Pentagon har imidlertid vist liten interesse for noe spleiselag.

Den amerikanske Kystvakten og Department of Homeland Security publiserte nylig de tekniske retningslinjene for bygging av en ny isbryter, med en tidstabell som viser byggestart i slutten av 2019.

Dette forutsetter imidlertid at det relativt raskt bevilges midler. Kongressens forskningssenter (Congressional Research Service) har skrevet en omfattende rapport til de folkevalgte som bakgrunn for den kommende prosessen. I et valgår, med steile fronter og fokus på budsjettkutt, vil det bli utfordrende å samle tilstrekkelig støtte til nye isbryterutgifter. Obamas kommende budsjettforslag vil vise om han mener det er verdt å prøve. I så fall har han sterke medspillere i Senatet – og det vil han trenge.

Les også: A Closer Look at the US Coast Guard`s New Icebreaker Requirements