Nyhetsbrev: En grønnvasking av Arktis

Kjære HNN-leser!

Under G7-møtet i Biarritz tidligere i høst, oppfordret Frankrikes president Emmanuel Macron selskaper om å å unngå å bruke nye arktiske skipsruter: «Denne ruten vil drepe oss til slutt», uttalte han blant annet. Det tok ikke lang til før det franske selskapet CMA CGM tok oppfordringen fra Macron og annonserte at de ikke lenger vil bruke Arktis som gjennomfartsåre for å få varer ut i verden. Siden har flere fulgt CMA CGMs eksempel og denne uka ble det kjent at sportsgiganten Nike har inngått et samarbeid med miljøadvokatgruppen Ocean Conservancy for å sette i gang en global kampanje mot arktiske rederier.

Om det er et rent PR-stunt, eller om det ligger idealistiske årsaker bak, vites ikke, og de lærde strides. Men uansett ser vi nok en gang et eksempel på at flere og flere mener at Arktis bør vernes, koste hva det koste vil.

Til angrep på Trump

Det var ikke shippingindustrien spesielt Daniel Bjarrmann-Simonen, påtroppende regiondirektør i NHO Nordland, siktet til i sin tale under Industri 2019. I tillegg til å gå til frontalangrep på Donald Trump, gikk han langt i å antyde at industrien selv har noe av skylda for at de oppfattes som klimaverstinger.

- De unge har en kompromissløs tilnærming til problemene vi står overfor. Samtidig har vi teknologien som leverer det de klimastreikende ungdommene krever tilgjengelig. Men vi må bli flinkere til å fortelle om det. Vi må rope høyere og male med bredere pensel, sa han blant annet. Og siktet da til Greta Thunberg og hennes klimabevegelse som denne uken takket nei til Nordisk råds miljøpris.

Thunberg benyttet samtidig anledningen til å skjelle ut Norge og især produksjonene ved Johan Sverdrup-feltet på sin Instagram-profil.

EU og Norge i snøkrabbestrid EU vil nok en gang vil utstede 20 lisenser til å drive snøkrabbefiske ved Svalbard, stikk i strid med en avgjørelse i norsk høyesterett fra februar.

EU mener Norge bryter Svalbardtraktaten fordi norske og utenlandske fartøy blir forskjellsbehandlet. Harald T. Nestvik, som er fiskeri- og sjømatminister i Norge, er skuffet:

– Det skuffer meg at EU vil gjenta denne handlingen. Det holder ikke med lisens fra EU. Skal man fangste snøkrabbe må man ha norsk kvote, sier Nesvik.

Fraskriver seg ansvar for sanksjoner

Under naboskapskonferansen i Finnmark forrige uke, inviterte Russland Norge til nye økonomiske samarbeidsprosjekter i Arktis. Men den russiske ambassadøren til Norge mener det ikke er opp til Russland å få slutt på sanksjonene.

– Russland kan ikke gjøre noe annet enn å sitte helt i ro. Det er opp til andre å være en del av dette spillet. De som startet dette, må på et tidspunkt avslutte dette. Dette kan ikke vare inn i evigheten, det må være noen turneringsregler om når dette skal avsluttes. Å beskylde Russland for alt som foregår i verden er dumt og er ikke basert på realiteter, sier Teimuraz Otarovich Ramishvili til High North News.

Liv Monica B. Stubholt er styreleder i Norsk-russisk handelskammer og partner i advokatfirmaet Selmer mener det er på sin plass å stille spørsmål ved om sanksjonene som politisk redskap fungerer slik hensikten opprinnelig var tenkt.

Justins fall

I Canada kan Justin Trudeau trekke et lettelsens sukk. Han beholder makta, med et nødskrik – men hans fall fra posterboy til omstridt lederfigur, er verdt å merke seg. Gapet mellom image og realiteter har blitt for stort. Også norske politikere kan ta lærdom av dette. For mye politisk «spin», for mange oppstilte Instagram-bilder, og for mange forsøk på å definere hva som er politisk korrekt fremmedgjør velgere, skriver FNI-forsker Andreas Østhagen i en analyse.

På forskjellige planeter

Vi har også sett på forskjellene og ulikhetene mellom lokalsamfunnene på hver sin side av Beringstredet. Mens avstanden mellom USA og Russland i mange sammenhenger kan virke enorm, skiller det i virkeligheten bare fem små kilometer mellom Little Diomede Island (Alaska) og Big Diomede Island (Russland).

I en dybdeartikkel i tidsskriftet The Economist, har man sett nærmere på både likheter og forskjeller mellom lokalsamfunnene på hver sin side av Beringstredet. Det er kanskje flest av sistnevnte. «Det føles som å være på to forskjellige planeter», skriver The Economist.

Les også 

Ny mineralsatsing skal gi arbeidsplasser og verdiskaping til landsdelen

Kronikk: Mineraler i nord har en enorm betydning

Kronikk: Når havmyter blir fakta

Vi ønsker deg en riktig god novemberhelg.

Siri Gulliksen Tømmerbakke
Nyhetsredaktør
High North News