Ny studie: Potensielle investeringer på 178 milliarder euro i Norden

Ifølge en rapport publisert av Lappland Handelskammer utgjør investeringspotensialet i Barentsregionen opp til 178 milliarder euro, noe handelskammeret mener styrker bildet av Norden som pådriver for industrielle næringer der klimamålene gjenspeiles i investeringene.

I rapporten regnes det med at 86 milliarder euro vil gå til industriprosjekter, 50 milliarder euro til energiprosjekter, 32 milliarder euro til infrastrukturprosjekter, fire milliarder euro til turisme og mer. Rapporten dekker både pågående, vedtatte og planlagte investeringer frem til 2030.

En vesentlig del av regionens industrisatsing er knyttet til det grønne skiftet. Rapporten viser at industrisektoren vektlegger investeringer i karbonnøytralt stål, batteriproduksjon og utvinning av mineraler. Bygging av vindkraft spiller også en sentral rolle i energisektoren.

Fossilfritt

Ledende prosjekter i Nord-Sverige som er nevnt i rapporten er H2 Green Steel-prosjektet i Boden, pilotanlegget for Hybrit-prosjektet i Luleå og produksjonsanlegget for stål som skal bygges i Gällivare. Alle disse prosjektene satser på produksjon av fossilfritt stål.

I prosjektet Nordic Battery Belt – som er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland – investeres det i batteri både på Northvolt i Skellefteå i Sverige og Freyr i Mo i Rana, Norge. I Hammerfest i Nord-Norge planlegges en hydrogenfabrikk for blått hydrogen og karbonfangst.

Freyr har planer om storskala battericelleproduksjon i Nord-Norge. Selskapet forventer å skape opp mot 1500 nye arbeidsplasser de neste fire til fem årene, de fleste av dem på Helgeland. Investeringsrammen er på 30-40 milliarder kroner. (Illustrasjon: SENORD)

Vind- og atomkraft

Vindkraft spiller også en sentral rolle nord i Finland, Sverige og Norge. Det største anlegget ligger i Markbygden i Piteå i Sverige. Investeringene i det grønne skiftet i Nord-Finland fokuserer på bioøkonomi, vindkraft og kjernekraft.

– Bioproduktfabrikken i Kemi er den største investeringen i den finske skogindustriens historie. Når den er ferdig vil atomkraftverket Pyhäjoki produsere opptil ti prosent av Finlands elektrisitet fossilfritt og om lag halvparten av Finlands vindkraftprosjekter vil bli lokalisert i Nord-Finland, sier Liisa Ansala, administrerende direktør i Lappland Handelskammer.

– Det vil bli forsket på hydrogenøkonomi og i fremtiden kan spesielt i Bottenviken ligge muligheter for disse investeringene, sier Ansala.

Hun sier at produksjon av mineraler som kreves for elektrifisering blir en viktig del av den grønne overgangsøkonomien.

– I gruveinvesteringer som er planlagt for blant annet Lappland produseres kobolt for batteriproduksjon og nye forskningsaktiviteter, og leting gjennomføres med årlige investeringer på rundt 50 millioner euro, fortsetter Ansala.

Bort fra olje

Rapporten viser til en investeringspakke i Nord-Sverige på 77,6 milliarder euro, som er den største i rapporten. Det meste av denne potten kommer fra prosjekter som allerede er vedtatt eller i gang. De fleste investeringene i Nord-Sverige handler om omstilling til det grønne skiftet i industri og gruvedrift.

De siste årene har investeringer og utviklingsmål i Nord-Norge snudd fra olje til fornybar energi og batterier. Nå viser rapporten at investeringspakken i Nord-Norge er på 35,1 milliarder euro, der nesten halvparten ligger i energisektoren.

Ifølge rapporten utgjør investeringene i Murmansk og Arkhangelsk i Russland 18,6 milliarder euro, der de fleste investeringene ligger i gruver og industri. På Kola-halvøya har Fedorovo Resource lansert et prosjekt med fokus på utvinning av platinametaller verdt over fem milliarder euro. Andre gigantiske prosjekter inkluderer dypvannshavnen i Arkhangelsk og Arctic LNG2 sitt produksjonsanlegg i Murmansk.

Skatteletter

I reiselivssektoren planlegges et nytt moderne turistsenter i nærheten av Petsamo, hvor byggingen skal begynne neste år.

Russland har tatt flere grep for å sikre lønnsomhet i nord, og lanserte skatteprogrammet Arctic Zone for å øke investeringene i regionen. Et selskap som registrerer seg der kan få null skatt i opptil ti år. Siden programmet ble innført har store investeringer blitt mobilisert i løpet av et år.

Men når det gjelder det grønne skiftet ligger Russland bakpå. Selv om de har som mål å redusere utslipp, viser listen over investeringer at ingen tiltak er store nok til å utgjøre en forskjell.

Grønne overgangsprosjekter

Rapporten viser at den totale investeringen i Nord-Finland er på 47,1 milliarder euro, noe som særlig gjelder energiprosjekter. Investeringspotensialet i Norra Österbotten og Kajanaland er på om lag 29 milliarder euro. I regionen er store grønne overgangsprosjekter knyttet til vindkraft, kjernekraft og bioproduktsektoren. I Oulu styrker også helsesektoren seg via investeringer i sykehus.

Investeringspakken i Lappland for de neste ti årene vil være 17,9 milliarder euro, hvor 10,3 milliarder euro vil bli rettet mot industrisektoren og 3,9 milliarder euro til energisektoren, der vindkraftprosjekter vil øke det totale beløpet. Turismens investeringspotensial vil nå 1,4 milliarder euro.

– Prosessering og den industrielle sirkulære økonomien har et stort potensial. Reiselivsnæringen har lidd mest under koronapandemien, og som følge av dette har mange av de større, planlagte investeringsprosjektene blitt lagt på is. Med gjeninnføring av turisme vil de starte opp igjen, sier Ansala.

Større enn man tror

De gigantiske prosjektene i gruvesektoren, Sakatti, Suhanko, Sokli, Hannukainen og Rajapalot, utvikler seg på ulike stadier av planleggingen. Hvert år investerer gruver som allerede opererer i Lappland flere titalls millioner i vedlikehold av driften, i utviklingen av sikkerhet og bærekraft, og investeringsprogrammer for å utvide driften er i sluttfasen.

Ongoing construction at Arctic LNG 2 site. (Source: Courtesy of Novatek)

– Det totale beløpet viser at Lapplands investeringspotensial er større enn man ofte tror. Vi anser det som sannsynlig at to eller tre av gruveprosjektene som nå er planlagt vil bli gjennomført i løpet av de neste årene, sier Ansala.

Rapporten om investeringspotensial handler både om registrering av bekreftede prosjekter og om å finne investeringsplaner. Mer enn halvparten av prosjektene som inngår i studien er enten bekreftet eller i gjennomføringsfasen.

Mangelen på arbeidskraft

Handelskammeret mener at realiseringen av hele investeringspotensialet krever klare tiltak for Finland. Spesielt der landene møtes.

Men investeringsviljen til tross, er det skjær i sjøen. For at de planlagte investeringene skal skje, trengs nok og kvalifisert arbeidskraft, noe som det er stor mangel på i hele Arktis.

– Den største trusselen mot realisering av prosjekter er tilgjengeligheten av faglært arbeidskraft. Sysselsettingen må vurderes som en helhet fordi alle investeringsprosjekter i nord krever sin andel av arbeidsstyrken, sier Ansala.

Hva må til for å skaffe nok arbeidskraft?

– For mangelen på kvalifiserte arbeidere trenger vi minst to ting; merkevarebygging - som egentlig bare handler om å fortelle om det gode bomiljøet i nord. Og de nordiske landene må sammen lage en internasjonal plan for å løse de konkrete hindringene og lage handlingsplaner. I Finland vil i det være behov for utenlandsk arbeidskraft og prosedyrene for arbeid og oppholdstillatelser for å jobbe må forenkles, sier Ansala til High North News.

– Logistikk og infrastruktur må muliggjøre jevn flyt av varer og mennesker i Lappland og over landegrensene. For å støtte utviklingen er det behov for bedre tverrforbindelser og tilknytning til Polhavet, sier direktøren.

Felles industristrategi

Derfor peker Lappland handelskammer på behovet for en felles grenseoverskridende industristrategi i nord. De mener at en slik felles strategi kan sikre maksimal effektivitet, sektorer som støtter hverandre og synergifordeler for hver region. I tillegg er det viktig å adressere spørsmål om arbeidstilgjengelighet og langsiktig logistikk sammen med nabolandene.

Lappland handelskammer viser til at Finland må se spesielt på prosesser som bremser gjennomføringen av prosjekter. Fra handelskammerets synspunkt må disse effektiviseres og avklares slik at investeringsprosjekter ikke begraves i en byråkratisk jungel i årevis.

Handelskammeret etterlyser også en mer positiv holdning for å løse ut potensialet til store investeringer i vindkraft.