Næringsministeren vil gi storstilt støtte til batterietableringer i nord

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil ha batterifabrikker i Norge. Denne uka varslet han at regjeringen vil legge fram en nasjonal batteristrategi i løpet av våren 2022. Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i regjeringens grønne industriløft.

I Mo i Rana i Nordland satses det stort på batteriproduksjon ved Freyr Battery AS. Når High North News møter næringsministeren i Bodø denne uka, varsler  han at departementet vil se på hvordan de skal stille opp for bedrifter som Freyr. 

Storstilt støtte

– For å få fortgang på disse utbyggingene og initiativene har vi sagt at felleskapet må stille opp mer. Da mener jeg i milliardklassen. I batteristrategien kommer vi tilbake til hvilke ordninger det kan være. Det er ikke tilskudd vi først og fremst snakker om, men låne- og garantiordninger. Det er også det Freyr har etterspurt, sier Vestre. 

– Jeg mener dette er vel investerte midler for felleskapet, for å få disse etableringene til Norge og til denne landsdelen, legger han til. 

Vil inn i EU-ordning

Batteristrategien lanseres for å bygge opp norsk produksjon av battericeller. Vestre utdyper at den kommende strategien vil berøre temaer som arealtilgang, kompetanse og markedstilgang.

– Vi ser for oss industriavtaler med andre EU-land der vi kan utfylle hverandre. Jeg har også vært opptatt av at Norge må ha samme - eller tilsvarende rammevilkår som andre land. Der ser vi at våre naboland har vært mer fremoverlent i verktøykassen sin enn vår forrige regjering var, som glemte å få oss inn i IPCEI-initiativet. Vi jobber med å få oss inn, sier næringsministeren. 

IPCEI-initiativet, eller Important Projects of Common European Interest, er en ordning som blant annet åpner for større statlig støtte. Norge er med i ordningen for hydrogen, men ikke for batteriproduksjon. 

Energi og klima skriver at 17 selskaper/bedrifter var med i den første ordningen for batterier i 2019. 42 er med i prosjektene som EU godkjente som Ipcei-prosjekter i januar.

"For norske batteriaktører er det dårlig nytt at deres konkurrenter ute i Europa får mer enn 60 milliarder kroner i statsstøtte til sine prosjekter", skriver nettavisa.

Et annet hinder på veien gjelder konkurransedyktigheten til norskproduserte batterier i biler. Etter Brexit påføres de ti prosent ekstra toll når de eksporteres fra EU til Storbritannia fordi Norge regnes som et tredjeland. 

Hvordan skal norske batterifabrikker kunne konkurrere i markedet når de påføres denne ekstra tollen? 

– Det er også en utfordring vi overtok. Dette gjelder en avtale mellom EU og Storbritannia og vi jobber med begge land for å forsøke å endre dette. Vi tror imidlertid at det også kan være andre veier til målet, blant annet gjennom industripartnerskap med EU der man definerer den norske batteriindustrien som en del av en europeisk verdikjede.

Problemstillingen har dermed ikke tatt nattesøvnen fra Vestre ennå, understreker han. 

– Jeg er ganske optimistisk på at vi skal få til noe på dette. Det må også minnes om at det er bilbatterier vi snakker om her, men mye av batteriproduksjonen skal også gå til andre formål enn biler. Vi kan og finne kompenserende tiltak som gjør at denne ulempen ikke blir så stor. Vi må jobbe langs mange spor og derfor kommer vi med en batteristrategi.

Strømspørsmål

Mye av industrien som Norge skal satse på i årene fremover er kraftkrevende industri. I Nordland finnes en rekke bedrifter som allerede bruker enorme mengder strøm i sin produksjon. En av disse er aluminiumsprodusenten Alcoa i Mosjøen som regnes som Norges nest største strømforbruker.  

Er det kraft nok til alle disse energiarbeidsplassene?

– Ja, enn så lenge. Men med de prosjektene jeg har blitt introdusert for de siste 24 timene [under ministerens besøk i Nordland, journ.anm.], så er jo det kraftoverskuddet mer eller mindre spist opp, innrømmer Vestre med et smil. 

– Derfor er det viktig at vi kommer i gang med å bygge ut mer ny fornybar energi i Norge. Jeg mener det spesielt er et enormt potensial for flytende havvind. Det har vært alt for mye prating og for lite utbygging. Derfor har vi knapt vindmøller til havs. Det haster å komme i gang med den utbyggingen og få strømmen til land, understreker næringsministeren. 

Et satsingsområde

Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Det er større enn eksempelvis både havvind og hydrogen til sammen.

– Det er svært viktig at norske aktører posisjonerer seg i en nordisk og europeisk batteriverdikjede. Det inkluderer blant annet tilgang på nødvendige råvarer, produksjon av batterikomponenter, anvendelse av batterier innenfor transport, industri og andre bransjer, og resirkulering av brukte batterier. Men det haster om vi skal ha mulighet til å ta markedsandeler i et raskt voksende marked. Derfor må vi satse nå, kommenterte næringsministeren i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.