Ny rapport om levekår i Arktis peker på store utfordringer

Arktisk Råd tok i 2011 initiativet til en omfattende kartlegging av de store endringene i Arktis og hvordan dette påvirker lokalsamfunn i nord. Nå foreligger rapporten, og den peker på store utfordringer, både lokalt og globalt.

Rapporten, som fikk tittelen «Arctic Resilience Report», ble satt i gang etter et svensk initiativ i Arktisk Råd, og hadde som mål å analysere hvordan samfunn i nord blir påvirket av og responderer på omveltninger i klima og omgivelser. Forskerne har identifisert endringer og prosesser i det arktiske økosystemet, og sett på hvordan dette påvirker levekårene for innbyggerne i nord.

- Dette er den første helhetlige vurderingen av Arktis fra et sosio-økologisk perspektiv, uttaler Julia Olsen og Grete Hovelsrud fra Nordlandsforskning, to av forskerne som har deltatt i arbeidet. Studien ble ledet av Stockholm Environment Institute og Stockholm Resilience Centre ved Stockholms-universitetet, og ble støttet av svenske myndigheter.

Kritiske endringer

Forskerne trekker fram en rekke såkalte “tipping points”, kritiske endringer som ikke bare påvirker nordområdene men også forsterker og framskynder prosesser som angår hele kloden.

Issmeltingen er lett synlig, får stor oppmerksomhet og påvirker klima og havområder på en rekke måter. Oppvarming av havet gir store endringer i økosystemet. Fisk flytter på seg. Flora og fauna endres, og landskapene forandres, ofte med betydelige følger for lokalsamfunnene, særlig der tradisjonelle fangst- og levevilkår er dominerende.

Rapporten ser på hva beboerne i Arktis kan gjøre for å øke sin motstandskraft i skyggen av de omfattende miljø- og klimaendringene som stadig overrasker både beboere og forskere med sin styrke og omfang. En rekke lokalsamfunn er omtalt i rapporten, og de viser stor variasjon i hvordan klimaendringenes utslag møtes.

Garry Peterson, Stockholm Resilience Centre, og Marcus Carson, Stockholm Environment Institute, er redaktører for rapporten. De understreker at rapportens hovedfokus er hvordan innbyggerne i Arktis, arktiske nasjoner og Arktisk Råd sammen kan navigere seg gjennom en turbulent tid med mange kompliserte overraskelser. Eksemplene som trekkes fram i rapporten er ikke bare negative. Noen kan også tjene som inspirasjon for å tilpasse seg en ny tid.

Mange eksempler

På Alaska-kysten er erosjon, minkende ismasse og synkehull i ferd med å gjøre det umulig for mange små inuittsamfunn å overleve. Flytting er komplisert og dyrt. Ingen løsning er i sikte, og forholdene forverrer seg år for år.

Reindriften i Finnmark trekkes from som eksempel på en tradisjonell levevei som står i fare både på grunn av klimaendringer som medfører behov form større beiteområder, og på grunn av utviklingen av mer industri og skipsfart i nord.

Endrede migrasjonsmønster for fisk, i tillegg til minkende isdekke, fører til vanskelige fangstforhold for en rekke kystsamfunn. Rapporten peker på samfunn på Grønland, Island og i Canada som eksempler på steder der lokalbefolkningen har mistet noen av sine viktigste ressurser.

Men rapporten peker også på lyspunkter. I Canada har et inuittsamfunn gått fra å være et tradisjonelt fangstområde til å bli et internasjonalt anerkjent sentrum for kunst og håndverk. Ikke bare skaffer dette inntekter, det er også med på å gjøre inuittkulturen kjent internasjonalt.

Barentsregionens utvinningsindustri trekkes from som eksempel på god forvaltning og betydelig hensyn til miljøet. Lokale myndigheter legger miljøføringer for næringslivet, et eksempel til etterfølgelse når klimaendringene ventes å gi lettere tilgang til mineraler i nordområdene.

På Island har kystsamfunn utviklet reiseliv til å erstatte deler av de fiskeriinntektene som er blitt borte når fisken flytter. Hvalsafari og andre naturaktiviteter bringer et pengesterkt publikum nordover, og kan være gode alternativer for mange småsamfunn.

Lokalt eierskap avgjørende

Hovedkonklusjonen er at det haster med å styrke det internasjonale samarbeidet for å bistå samfunn i nord. Men bærekraftige løsninger er avhengig av lokal styring og lokalt eierskap: Analysen viser klart at den viktigste faktoren for å kunne møte endringene på en god måte, er at lokalsamfunnet kan organisere arbeidet selv, og møter utfordringene i fellesskap.

Forskerne er imidlertid ikke optimistiske.

- Klimaendringene er en betydelig utfordring for livsgrunnlaget til befolkningen i Arktis, og det er begrenset hva de selv kan gjøre for å møte utfordringene, sier Miriam Hultric, en av hovedforfatterne bak rapporten.

- Om vi ikke makter å begrense klimaendringene ved å redusere utslipp av klimagasser, vil ikke Arktis ha motstandskraft nok til å møte utviklingen.

Hele rapporten kan leses her.