Norge: - Utviklingen fremover avhenger av situasjonen i Ukraina

- Vi går mot en lang periode med et anstrengt forhold mellom Russland og Vesten, der pragmatisk politikk vil dominere, sier forsker Tom Røseth ved Forsvarspolitisk institutt.

Click here for English version.

Har vi allerede glidd over i en ny kald krig, eller er vi på vei mot en? High North News har stilt spørsmålet til eksperter i til sammen ni land i hele det sirkumpolare området.

Klikk her for å lese alle artiklene vi har publisert så langt, i serien The New North.

- Nei, dette er ikke noen ny «kald krig», sier Tom Røseth, forsker ved Forsvarspolitisk institutt, til High North News.

- Den situasjonen vi er inne i, i konflikten mellom øst og vest, mangler den ideologiske dimensjonen, og er heller ikke like dyptgående. En slik sammenligning gir feil assosiasjoner, og kan lede til gale politiske valg. I øyeblikket ser situasjonen ut til å være fastlåst.

Russlands annektering av Krim innebærer en langvarig utfordring for forholdet mellom Russland og Vesten, og utviklingen i fremtiden vil være avhengig av hvordan Vesten og Russland håndterer Ukrainakonflikten, sier Røseth.

Globale endringer styrker Russlands posisjon

- Vesten og Russland kan fremdeles finne områder å samarbeid på i internasjonale sammenhenger, slik som mot terrorisme, intervensjoner i tredjeland, men den mest opplagte sjansen til et slikt samarbeid, i Syria, synes å være tapt nå.

Det ser også ut til at den globale utviklingen virker oppmuntrende for Russlands posisjonering, i landets opposisjon mot Vesten. Gjennom å utvikle forholdet til Kina kan Russland oppnå noe av den geopolitiske styrken andet ønsker i forholdet til nabolandene og muligens også Europa.

Men, sier Røseth; -det Sino-Russiske (Kina-Russland, red.anm.) forholdet er ikke av militær art, blant annet fordi både Moskva og Beijing vil beholde mulighetene for fleksibilitet i sikkerhetspolitikken.

Landene har valgt en løsere form for samarbeid, av mer strategisk art. Russland er bekymret over en mulig utfordring gjennom Kinas økende styrke, men ser det likevel opportunt å samarbeide i øyeblikket (med Kina) for å forsøke å utligne Vestens innflytelse.

I tillegg må man ta med at Russland, etter Ukrainakrisen, har færre valgmuligheter, sier Tom Røseth og konkluderer:

- Russland er fremdeles økonomisk avhengig av Europa, og Moskva vil, ideelt sett forsøke å bedre forholdet til Europa for å gjenerobre muligheten for geopolitisk fleksibilitet. Men; det prinsipielle som ligger i situasjonen i og overfor Ukraina er et vanskelig hinder å komme over.

Så kortversjonen er at vi må forberede oss på et langvarig anstrengt forhold mellom Russland og Vesten, en periode som kommer til å bli dominert av pragmatiske politiske løsninger.

To utenrikspolitikker

NUPI-forsker Elana Wilson Rowe er også opptatt av hva mistilliten mellom de store aktørene har å si for hele det geopolitiske klimaet. Men hun peker på at Russlands aggresjon i Ukraina ikke innebærer at Russland vil utvise den samme aggresjonen overfor alle land de grenser til.

- Du kan godt si at Russland har to former for utenrikspolitikk, en for det man kaller nærområdet og en for områder som ikke oppfattes som så nære – slik som Norge. Og i en historisk sammenheng, så er den «Kalde krigen» nettopp det: Historisk, sier Wilson Rowe.

Det nye, normale, Russland

- Verden i dag er så veldig annerledes, så globalisert og så mye mer gjennomsiktig når det gjelder informasjonsstrømmer – og ikke minst økonomisk forandret, at jeg ikke kan se mulighetene for at det skulle oppstå en «ny kald krig».

Men når det er sagt, så må vi innse det faktum at det var situasjonen på 1990-tallet som var den uvanlige, den eksepsjonelle, som forsker Lars Rowe ofte har påpekt. Det var da vi trodde at Russland ville bli akkurat som oss, dersom vi bare fortalte dem hvordan de skulle oppføre seg, hvordan de skulle gjøre ting osv.

Jeg tror at det Russland vi ser i dag, og som vi vil se i mange år fremover, er det mer vanlige, eller «normale» Russland, sier Elana Wilson Rowe. Hun er også tilknyttet Nord universitet, som 2. professor.

Følg vår artikkelserie The New north, meld deg på vårt nyhetsbrev: