The New North: - De tillitsskapende arenaene er borte

Det at det ikke lengre er noe militært samarbeid i nordområdene har allerede fått alvorlige følger for det tillitsskapende arbeidet.

Click here for English version of this article.

Den militære kontakten mellom de arktiske statene har skapt en tillitsskapende mekanisme, som nå er borte. Det slår forsker Ekaterina Klimenko ved Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) fast.

Klimenko understreker at de viktige møteplassene mangler fordi det militære samarbeidet er lagt på is. Slik Klimenko ser det er det dette som er den største konsekvensen av sanksjonene mellom øst og vest.

Plattformen mangler

Klimenko sier tapet av tillit skyldes sanksjoner fra begge sider.

- Den største årsaken, vil jeg si, er at man har stoppet det militære samarbeidet i Arktis. Arktis har ikke en dedikert institusjon som jobber spesifikt med harde sikkerhetsspørsmål. Det informasjonsbaserte samarbeidet på dette området, som har vokst de siste årene, er ødelagt som en følge av krisen i Ukraina.

Den mest konkrete eksempelet er det årlige møtet mellom de militære sjefene i de arktiske statene. Dette var den eneste sirkumpolare plattformen for å diskutere krevende sikkerhetssamarbeid, sier hun. Dette samarbeidet ble kansellert i 2014.

Slutt på øvelser

Bilaterale øvelser (for eksempel mellom Russland og Norge), og multilaterale militærøvelser (for eksempel øvelsen «Norway Northern Eagle», mellom USA, Russland og Norge) har også blitt stoppet på ubestemt tid. Disse øvelsene utgjorde en viktig del av det tillitsbyggende arbeidet, sier Klimenko.

Klikk her for å lese alle artiklene vi har publisert så langt, i serien Det nye nord.

Jonas Kassow, forsker ved German Council on Foreign Relations (DGAP), peker på at Russlands militære aktivitet i Arktis har ført til en økt mistanke fra det amerikanske forsvarsdepartementet i Washington.

- Samtidig var øvelsen «Cold Response» i år mye større enn for to år siden. Det kan sees på som en indikasjon på den økende militære og strategiske relevansen Nord-Europa og Arktis har for NATO. Tyske spesialstyrker har, som i tidligere år, vært en del av øvelsen – mens den amerikanske deltagelsen i år var større enn for to år siden.

Kassow støttes, i hvert fall et stykke på vei, av Desk officer Golo Bartsch i det tyske forsvarsdepartementet. Bartsch understreker til High North News at uttalelsene hans er personlige, og ikke må sees i sammenheng med hans offisielle stilling:

- Ettersom Arktis ikke er en arena for høynivå-politikk har nordområdene vært nokså frakoblet andre hendelser utenfor regionen, som eksempelvis krigen i Georgia og Ukrainakrisen. Mye tyder på at det fortsatt vil være slik.

- Militært samarbeid mellom euro-atlantiske stater og Russland, slik som det har blitt gjort for eksempel i de russisk-norske «Pomor»-øvelsene, er per tiden ikke lenger en mulighet, konkluderer Golo Bartsch.

- Må løses på fredelig vis

Alexander Sergunin, professor ved St. Petersburg State University i Russland, slår fast at det sikkerhetsrelaterte- og militære samarbeidet i Arktis ikke lengre fungerer.

- Øvelser er kansellert, og den militære kontakten og diskusjonene er frosset, sier han.

Hva de territorielle disputtene med andre kyststater, om landområder, gjelder – har Kreml gjentatte ganger understreket at disse må løses på fredelig vis, og med utgangspunkt i internasjonale lover (eksempelvis FNs Havrettskonvensjon av 1982, og Ilulissat-erklæringen, red.anm).

Oleg Aleksandrov, Professor ved MGIMO universitetet i Moskva, mener den arktiske regionen har et veldig lavt konfliktpotensial.

- Etter min mening fungerer det arktiske samarbeidet på alle nivåer, med unntak av det militære samarbeidet. Ganske enkelt fordi Russland ikke er et medlemsland i NATO, og fordi Russland-NATO-relasjonene er frosset.

Et nytt sikkerhetsråd i nord?

I Danmark støttes det, i en fersk rapport om dansk sikkerhet- og forsvarspolitikk, opp om mulighetene for å etablere et nytt råd i Arktis. Dette nettopp for å håndtere sikkerhetsspørsmål.

Kontreadmiral Nils Christian Wang, sjef ved Royal Danish Defense College, tror det kan bli vanskelig å gjennomføre:

- Realiteten er at Arctic Council ikke håndterer denne typen spørsmål, fordi USA ikke vil det. Og jeg kan ikke se at USA har inntatt noe nytt standpunkt på dette.

Det er vanskelig å se for seg muligheten for å skape et slikt råd, tatt i betraktning at viljen til samarbeid mellom Russland og Vesten på nåværende tidspunkt mangler, føyer han til.

- Etter min mening er det akkurat nå Arctic Five (de 5 arktiske kyststatene, red.anm) som har den beste muligheten til å være en arena for konsultasjon i sikkerhetsspørsmål. De diskuterer også sikkerhetsanliggender i løpet av sine møter, sier Wang til High North News.

Smitteeffekt

Harri Mikkola og Juha Käpylä, seniorforskere ved The Finnish Institute of International Affairs (FIIA), er inne på noe av det samme som forsker Ekaterina Klimenko ved SIPRI.

- Generelt sett har de forverrede relasjonene mellom Russland og Vesten smittet over også til Arktis, sier de to.

Det igjen, har på sett og vis bidratt til å endre den arktiske debatten, mener de finske forskerne.

- Det legges mer vekt på harde sikkerhetsspørsmål, og det har hatt en negativ effekt på enkelte tillitsbyggende tiltak - eksempelvis i sfæren for militært samarbeid, konkluderer de.

 

Mer tvil – og mindre samhandling

Tony Penikett, tidligere regionleder i Yukon, sier det generelle synet i Canada er at konflikten i Ukraina i 2014 har hatt en ødeleggende effekt - etter flere tiår med positiv utvikling etter den kalde krigen.

- Slik som det er nå, er det mer tvil om fremtiden, kommenterer Penikett, som er gjesteprofessor ved Simon Fraser Universitetet i Vancouver.
 
Problemstillingen ble også tydelig da den canadiske regjeringen i 2014 skulle fiske stemmer fra det ukrainske samfunnet i Canada. Men til og med der hersket det en forståelse om at dersom vi vil gjøre noe i Arktis – da må Russland være med og inkluderes, sier Penikett.

Ifølge den tidligere regionlederen er det i dag et begrenset samarbeid mellom de nordlige samfunnene i Canada og Russland.

- Arktisk råd spiller en rolle, men selv det er en relativt ukjent organisasjon i det canadiske nord. Arktisk råd har et omdømme-problem. Det er ukjent, sier Penikett.

Dessuten har størrelsen på landet - sammenlignet med Norge - en viss betydning, sier han. Avstandene i det canadiske Arktis, som er sparsomt befolket, involverer verken russiske problemer eller samarbeidstiltak.

- Må samarbeide

Michael Byers, professor ved University of British Columbia i Vancouver, sier det retoriske nivået – hvor man ser på Russland som en «fiende» - har endret seg under Harper-regjeringen og etter Krim. Miljøet er mer forstyrret i dag, enn for noen år siden.

- Men til og med Harper-regjeringen har innsett at den må samarbeide på enkelte nivå, slik som i Arktisk råd – med søk og redning, og vitenskapelig samarbeid.

Eksempelvis, sier han, har russiske representanter under Harper-regjeringen fått tillatelse til å delta på møter både i Arktisk råd og Arctic Economic Council. Noen få måneder etter Krim, var også visepresidenten i Rosneft i Iqaluit.

- Dette viser hvordan Arktis til en viss grad er holdt utenfor konfliktene, sier han.

Byers nevner også at Canadas nye utenriksminister Dion offentlig har kommet med offentlige uttalelser om at han ønsker å forbedre relasjonene med Russland. Det synes som om den nye tilnærmingen til Russland har mer fokus på samarbeid, mener han.

- Det er en erkjennelse at vi må uttrykke bekymring over Russlands oppførsel, men at det ikke er noen direkte trussel mot Canada, sier han.

Til og med under den kalde krigen samarbeidet Canada med den tidligere Sovjetunionen, i Arktis. I 1973 signerte de to landene den internasjonale avtalen om vern av isbjørn (isbjørnavtalen, som også ble signert av Danmark og USA, red.anm).

- Situasjonen i dag er mye bedre enn da, og det er mer rom for å manøvrere, sier Byers.

Følg hele denne artikkelserien gjennom vårt nyhetsbrev: