NATO-toppmøte: Få referanser til Arktis, men regionen er fortsatt på radaren
– Forventninger om at NATO skal dekke Arktis er noe ganske nytt, forklarer dr. Elizabeth Buchanan ved Deakin University.
Kina, Russland og NATO 2030-agendaen fikk mye av oppmerksomheten da regjeringssjefene i NATO mandag avholdt sitt toppmøte i Brüssel.
Basert på det som har kommet fram fra åpne kilder ser det ut til at det var få referanser til Arktis underveis, til tross for at regionen har blitt stadig viktigere i løpet av de siste årene, ikke minst for ulike deler av USAs regjering.
– Forventninger om at NATO skal dekke Arktis er ganske nytt, sier forsker og foreleser Elizabeth Buchanan ved Deakin University i Australia til High North News.
– 2018-erklæringen fra Brüssel nevnte verken Arktis eller nordområdene. Den nevnte heller ikke Kina en eneste gang, sammenlignet med at årets erklæring fra Brüssel nevner Kina ti ganger. I erklæringen fra toppmøtet i London i 2019 var heller ikke Arktis eller nordområdene nevnt, og Kina ble nevnt bare én gang. Erklæringen fra toppmøtet i Warsawa i 2016 nevnte heller ikke Arktis, Nordområdene eller Kina, legger hun til.
I årets sluttdokument fra toppmøtet i Brüssel nevnes nordområdene en gang, og da i en sammenheng som handler om hvordan NATO [i nordområdene] «skal fortsette å gjøre nødvendige, kalibrerte og koordinerte aktiviteter for å støtte alliansens sikkerhetsinteresser».
Det er uenighet innenfor NATO-alliansen om hva NATOs rolle i Arktisk skal være.
Arktis er interessant
Buchanan sier mangelen på referanser til Arktis i årets slutterklæring ikke kommer overraskende:
– NATO er både en politisk og en militær institutsjon, og når det kommer til kompleksiteten ved arktisk politikk og geopolitiske realiteter, kommer politiske overveiinger i første rekke for Brüssel.
– Det betyr ikke at Arktis ikke er interessant for NATO. NATO er en aktør i Arktis, sier hun. – Historisk sett har regionen i krigstid vært en hovedåre til havs for kommunikasjon mellom Nord-Amerika og Europa. Videre er fire av de fem landene som grenser til Polhavet medlemmer av NATO. Men dette betyr likevel ikke at det er lett å forenes om en enhetlig NATO-strategi for Arktis. Faktisk er det uenighet innenfor alliansen om hva NATOs rolle i Arktis skal være. Politisk er det et smart trekk av NATO å prioritere lav spenning i regionen og vike unna ytterligere forsterkning av sitt engasjement i Arktis. Dette viser seg i slutterklæringens referanse til «Nordområdene», som er en mindre politisk ladd strategisk oppfatning av regionen.
Buchanan sier slutterklæringen fra 2021 i det store og det hele bekrefter NATOs operasjonsområde ser ut til å ha et tilnærmet 360-graders perspektiv, og at nordområdene i Nord-Atlanteren er på radaren igjen.
Les også
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNN's Elisabeth Bergquist.