NATO-politikere til Svalbard i mai

NATOs parlamentarikerforsamling har lagt sitt neste møte til Svalbard. I tidsrommet 8. til 10. mai møtes mellom 80 og 100 NATO-politikere i Longyearbyen. På møtet skal blant annet den sikkerhetspolitiske situasjonen diskuteres.

NATOs parlamentarikerforsamling, er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland.

Organisasjonen ble opprettet i 1955, og har hovedsete og sekretariat i Brüssel.

Leder for den norske delen av NATOs parlamentarikerforsamling er stortingsrepresentant Øyvind Halleraker fra Høyre, mens Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet er nestleder.


Ingen fagmilitære

Øvrige norske medlemmer av parlamentarikerforsamlingen er Rigmor Aaserud (Ap), Ingunn Foss (H) og Christian Tybring-Gjedde (FrP).

Det understrekes overfor HNN at ingen fagmilitære deltar på møtet i Longyearbyen.

Også én gang tidligere har NATOs parlamentarikerforening besøkt Svalbard. Det skjedde tilbake i 2004, og i en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon enn det som i dag preger forholdet mellom Russland og NATO.

I 2004 var det sågar lagt inn et besøk i Barentsburg, den russiske bosetningen på Svalbard.

Slike planer foreligger ikke denne gangen.

I tillegg til snaut 100 NATO-parlamentarikere er det invitert eksterne foredragsholdere.

Utenriksdepartementet er representert med statssekretær Marit Berger Røsland, som sammen med ekspedisjonssjef Margit Tveiten i UDs rettsavdeling, skal snakke om den geopolitiske situasjonen i nord.  

Margit Tveiten er jurist med blant annet havrett som spesialitet.

Norge har for tida en strid gående med EU om fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard.


Diskuterer sikkerhetspolitikk

I tillegg til geo- og sikkerhetspolitikk, skal også miljøspørsmål diskuteres.

Fra regjeringen deltar klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Det har siden sanksjonene mot Russland ble innført, vært et til dels anstrengt forhold mellom Norge og Russland om praktiseringen av Svalbard-politikken.

Ikke minst kom dette til uttrykk da den russiske visestatsministeren, Dmitrij Rogozin, mellomlandet i Longyearbyen på vei til Nordpolen. Rogozin sto på EUs, og dermed også Norges sanksjonsliste.

Fra norsk side ble det hevdet at disse sanksjonene også gjaldt for Svalbard.

Russerne på sin side mente at Svalbardtraktaten sikret fri adgang til Svalbard for alle traktatland.

Svalbardtraktaten regulerer også all militær aktivitet på øygruppen. I den norske versjonen av traktaten heter det at man "ikke (kan) utnytte området i krigsøyemed".

Russland på sin side mener at traktatens kapittel innebærer et forbud mot all militær aktivitet på Svalbard.


Protesterte mot NATO

I 1949, da Norge ble medlem av NATO, hevdet Russland at dette ikke kunne gjelde Svalbard.

Protestene ble avvist av daværende utenriksminister Halvard Lange, og Norge innlemmet Svalbard og Bjørnøya i NATOs forsvarsområde i 1951. Lange forsikret at det ikke ville bli anlagt militære baser på Svalbard.

I følge årsrapporten fra den norske delen av NATOs parlamentarikerforsamling var et av hovedspørsmålene i 2016, "politiske og militære tiltak i etterkant av Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og inngripen i Øst-Ukraina".

Det har ikke lykkes High North News å få en kommentar fra Øyvind Halleraker om hvorfor møtet denne gangen er lagt til Longyearbyen.

Det er heller ikke lagt ut noen informasjon om møtet på nettsiden til "NATO Parliamentary Assembly", som er organisasjonens engelske navn.