Miljødirektoratet vil ikke forby sjødeponi, Naturvernforbundet er rasende

Det er Klima- og miljødepartementet som har bedt direktoratet om å utrede konsekvensene av et forbud mot nye sjødeponi for avgangsmasser fra gruvedrift. Bakgrunnen er at det i Jeløyaerklæringen slås fast at «det ikke skal gis utslippstillatelser til sjødeponi for gruveavfall i perioden».

Nå har direktoratet konkludert, kort sammenfattet slik:

"Et forbud mot sjødeponi kan (derfor) medføre at man i enkeltsaker ikke kan tillate den løsningen som gir minst negativ miljøeffekt på kort og lang sikt".

Alltid behov for deponi

Miljødirektoratet mener det er urealistisk å se for seg gruvevirksomhet uten noe behov for deponi, og at miljøvirkningene er betydelige uansett om man velger sjødeponi eller landdeponi.

I rapporten hevdes det at etablering av landdeponi er vesentlig dyrere enn sjødeponering, noe som vil gi redusert lønnsomhet og være utslagsgivende både for start av hye og drift av etablerte mineralprosjekter.

Direktoratet vurderer det derfor som mest formålstjenlig at hvert enkelt mineralprosjekt blir gitt en individuell behandling når det gjelder tillatelser til deponering av avgangsmassene.

- En praksis verden har forlatt

Den rykende ferske rapporten fra Miljødirektoratet får lederen i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg til å rase:

- Direktoratet avviser den mest fremtidsrettede løsningen, nemlig bedre utnyttelse av ressursene som tas ut gjennom alternativ bruk og tilbakefylling i gruvene.

-  Der EU jobber for at gruvedrift skal være usynlig i miljøet, og India har målsetting om gruver uten avfall, velger altså Norge å fortsette en praksis som nesten hele verden har gått bort fra, sier Lundberg i en pressemelding fra Naturvernforbundet.

- Økonomi foran miljø

- Det er ikkje slik at et forbod mot sjødeponi vil gi flere landdeponi. Løsningen ligger i å se på restmassene som en resurs som kan brukes til nyttige ting, sier Silje Ask Lundberg, og mener Miljødirektoratet lar hensynet til økonomi går foran hensynet til miljøet.

- Det er gjennomgående økonomiske argumenter og vurderinger som gjør at rapporten fra direktoratet avviser alternativ bruk og vil tillate sjødeponi på linje med landdeponi, sier Lundberg.

I rapporten peker Miljødirektoratet på sin side på at tilbakefylling kan være en aktuell løsning, der det er mulig, men understreker også at massene som sprenges ut i forbindelse med gruvedriften øker sterkt og dermed vanskelig kan tilbakefylles i sin helhet.

"Fjell som sprenges vekk for å komme til malmen man ønsker å utvinne (gråberg), er grovknust og vil ha en volumøkning opp mot 40 %. Avgangsmassene, som er som finmalt sand, vil gi en mindre volumøkning i forhold til fast fjell på grunn av finere knusing".

En gyllen anledning er tapt

Også når det gjelder alternativ bruk av deler av massene mener Miljødirektoratet at det er sterke begrensninger. De må tilfredsstille ulike krav, de må være konkurransedyktige i pris - også medregnet transport – og det må kunne sikres jevn tilgang.

Dessuten, mener direktoratet, vil det uansett være behov for midlertidig deponering, ettersom sal av avgangsmasser ikke skjer samtidig med at de genereres.

Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet er ikke imponert:

- Her hadde direktoratet en gyllen anledning til å vise at Norge mener alvor med festtalene der vi skryter av at vi skal lede arbeidet med å ta vare på havet. I stedet får vi et tannløst dokument som avviser de reelle løsningene, sier Lundberg.