Arne O. Holm mener: Kulturen kastes ut av nordområdene, men heller ikke soldater lever av brød alene
Et digitalt møte mellom Norge og Russland under Barents Spektakel i 2022 i Kirkenes. (Foto; Arne O. Holm)
Kommentar: Jeg vet ikke hvor mange statsråder og politikere jeg har hørt snakke varmt om kulturens betydning for nordområdene. Jeg vet bare at det er veldig mange. I framtida slipper vi det maset.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kulturens betydning har i festtaler, og av i til i budsjett, vært noe av det billigste, og derfor kanskje også det mest svulstige i beskrivelsen av hvordan det satses i Arktis og nordområdene. Det har knapt vært noen grense for hvor viktig kulturen har vært for samfunnsutviklingen i nord.
Kulturen skaper bolyst, den tiltrekker seg nye mennesker og bygger broer på tvers av grenser.
Kulturell nordområdesatsing
Særlig det siste har vært en viktig del av den kulturelle nordområdesatsingen, eller som det en gang het og fortsatt heter i Utenriksdepartementets budsjett: Arbeidet med fremming av norsk kulturliv internasjonalt er en integrert del av norsk utenrikspolitikk.
En gang gjaldt det også for den delen av Norge som av skiftende regjeringer beskrives som «Norges viktigste strategiske satsingsområde.»
En gang, som i inneværende statsbudsjett, var kulturen en så viktig del av denne satsingen at regjeringen varslet «en styrking av kulturdimensjonen i regjeringens nordområdesatsing», med fokus særlig «på samarbeid over landegrensene i nord».
Sitatet er hentet fra Utenriksdepartementets budsjett for 2024.
Billigste og mest svulstige
Symboltung handling
Det var ikke snakk om de store beløpene. Fire millioner kroner ble investert i kulturbærere som samarbeidet på tvers i nordområdene. Men om beløpet var beskjedent, var bevilgningen likevel en symboltung understreking av det som kalles «kulturdimensjonen i nordområdesatsingen».
Ut av denne bevilgningen, om enn ikke av denne bevilgningen alene, leverte Festspillene i Nord-Norge i Harstad, Pikene på Broen i Kirkenes, Riddu Riđđu i Kåfjord og Tromsø Internasjonale Filmfestival, for å nevne noen, grensesprengende kunst som la en ekstra dimensjon til det internasjonale nord.
Slik ble festtalene om kunstens betydning materialisert gjennom festivaler og produksjoner.
Vi ble kjent med hverandre på tvers av grensene i nord. Vi ble kjent med hverandre på en annen måte enn gjennom politiske møter og konferanser. Kunsten brukte et språk som både utfordret og beskrev. Den ga oss en identitet utover vårt lokale geografiske ståsted.
En arktisk familie
Gjennom kunsten og kulturen ble vi bevisst vår plass i en større arktisk familie. Det internasjonale nord ble en del av vår hverdag, en hverdag ganske annerledes enn et liv hvor svenskehandel og sydenferie legger rammene for vårt internasjonale engasjement.
Ganske annerledes enn svenskehandel
Parallelt med dette tok, særlig de nordiske landene, flere felles grep. Mest kjent, selvfølgelig, Finland og Sveriges innmelding i Nato, med påfølgende tett militært og sikkerhetspolitisk samarbeid på tvers av landegrensene.
Nordisk Råd, riktignok haltende og med interne stridigheter, dukket opp til overflaten og tok plass.
Næringslivet så nye forretningsmuligheter og samarbeidsformer, infrastrukturen mellom Norge, Sverige og Finland ble plutselig viktig, som for eksempel malmbanen mellom Norge og Sverige.
I sum en rekke tiltak og internasjonale begivenheter som skapte nye og nødvendige plattformer for grenseoverskridende samarbeid.
Russland ble sanksjonert, bortsett fra på det kulturelle feltet. Tvert imot skulle kulturen fortsatt være et redskap til åpne kanaler, ikke minst mot den stadig mer undertrykte russiske opposisjonen.
Mens alt dette skjer, velger Utenriksdepartementet å gå i motsatt retning. Fra å ha vært en del av nordområdepolitikken det skulle satses mer på, ble kulturen med et pennestrøk en salderingspost i statsbudsjettet.
Med et pennestrøk.
Svart på hvitt står det nå at «kulturdimensjonen utgår som en del av regjeringens nordområdesatsing».
Spydspisser i den offentlige samtalen.
Ingen begrunnelse
Ingen forklaring. Ingen begrunnelse. Bare en iskald konstatering av at kultur ikke lenger er en del av nordområdesatsingen.
Alt pekte i retning av økt samarbeid, også årets statsbudsjett.
Det løftet betydde ingen ting.
Regjeringen sparer fire millioner kroner. Det er, for all del, penger det også.
Kulturarenaene som rammes av denne politiske saltomortalen er alle spydspisser i den offentlige samtalen om framtida i nord. Spydspisser heiet fram av skiftende regjeringer, sågar med ferskt løfte om økt satsing.
Det er bra at det satses militært i nord. Men heller ikke offiserer og soldater lever av brød alene.
High North News arrangerer debattserien High Noon i samarbeid med Festspillene i Nord-Norge, men mottar ingen direkte støtte fra Utenriksdepartementet.
