Kronikk: Funker et kunnskapsløst samfunn?  

Som fagperson, borger og velger blir jeg dypt urolig når jeg leser en rekke oppslag om klima den siste uka. Blant annet siteres justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen på at samfunnet bruker milliarder på unødvendige klimatiltak. Klimahysteriet koster flesk. Videre påstås det at det er solen som bestemmer klimaet, ikke hva vi mennesker foretar oss. Og videre at temperaturen ikke har steget nevneverdig de siste 15 årene.

Jeg har vært klimaforsker hele mitt yrkesaktive liv. Jeg har arbeidet med hundrevis av andre forskere som har viet sine liv til å forske på naturen. Jeg har samarbeidet med tusenvis av forskere i FNs klimapanel. Det finnes nå en overveldende dokumentasjon på at utslipp av drivhusgasser gir global oppvarming. Dessverre viser forskningen også at de negative effektene på mennesker, natur og samfunn blir ufattelig store.  

Å fornekte klimakunnskapen er å spille med skyhøy risiko – en ren og skjær gambling med vår felles framtid. Tar man feil vil det få uoverskuelige konsekvenser og ramme oss hardt, ikke minst våre barn og barnebarn. Det er tankevekkende å høre hvor bekymret dagens unge er for framtidens klima. De kommer til å arve foreldregenerasjonens veivalg. Morgendagens voksne fortjener at det gjøres kloke og kunnskapsbaserte valg.

Studier fra FN og Verdensbanken viser at det koster samfunnet inntil 5-7 ganger mer å reparere i etterkant av naturkatastrofer enn å forebygge dem. Forsikringsselskaper har for lengst tatt høyde for klimaendringer og naturkatastrofer i sine forretningsmodeller. Realiteten er derfor at vi kommer til å sløse bort enorme pengesummer hvis vi ikke tilpasser oss at havet kommer til å stige eller at mer ekstremvær vil gi flom, ras, snøskred og vindskader. Statsråden snur dessverre problemstillingen på hodet. Det vil tvert imot koste oss dyrt hvis vi bygger samfunnet vårt på en klimafornektelse.

Hva med sola? Det er selvfølgelig riktig at sola styrer klimaet på jorda. Men historien slutter ikke der – vi har en kilde til som forårsaker dagens klima. Fysiske, ubestridte lover viser at når vi slipper ut klimagasser i atmosfæren dannes det et lag som gir en drivhuseffekt. Ordet stammer fra det vi alle kjenner så godt til: når sola skinner gjennom et vindu inn i et rom, varmes rommet opp. Varmen fra sola slipper inn i rommet, men slipper ikke så lett ut igjen. Klimagassene i atmosfæren virker som vinduene i husene våre.

Ingen temperaturøkning de siste 15 årene? Denne påstanden står også for fall. Klimarekordene triller inn stadig oftere. De siste tre årene har vært de tre varmeste siden meteorologiske målinger startet på slutten av 1800-tallet. Temperaturserien er 136 år lang og meteorologiske institutt i en rekke land publiserer disse fakta. 2016 var varmere enn 2015 som igjen var varmere enn 2014. Siden 2001 har 16 av de 17 varmeste årene inntruffet. Hvis du er under 32 år har du ikke levd én eneste måned hvor temperaturen har ligget under gjennomsnittet. Oppvarmingen så ut til å flate ut for noen år siden, men det skyldtes en feil ved satellittmålingene over polarområdene.

Og mer oppvarming er i vente, selv om vi lever opp til forpliktelsene i Parisavtalen. Dette er alvor.

Som borger går min uro ut over klimaområdet. Vi ser strømninger internasjonalt mot at kunnskap og fakta tillegges mindre vekt. Ekspertise blir ikke verdsatt som før.

Hvordan man kan bygge velfungerende, kostnadseffektive og framtidsrettede samfunn uten kunnskap står for meg som et mysterium.

Det virker naturstridig all den tid vår utvikling og velstand er bygd på at menneskene gjennom alle tider har utnyttet kunnskap. Det gjelder urfolk, vikingene, arbeidere og ledere under den første industrielle revolusjonen, når vi bygde landet etter 2. verdenskrig, og blant fiskere og bønder langs det ganske land for å nevne noen eksempler. Når vi nå står foran en ny era – den fjerde industrielle revolusjonen - blir det ikke mindre viktig å utvikle og benytte kunnskapen vår.

Våre foreldre og besteforeldre skapte en velferdsstat med samfunnsverdier som lyser på den internasjonale himmelen. Nå står Norge overfor mange spennende valg, ett av dem kommer neste uke. Annerledeslandet Norge er satt under press. Jeg setter min lit til at lederne våre er ansvarlige, kunnskapsrike og kloke og at de fortsetter å bygge vårt samfunn på kunnskap. Derfor ønsker jeg meg en regjering uten klimafornektere.