Kronikk: EU og Arktis – Kultur for bærekraftig utvikling

Kultur skaper ikke bare tilhørighet og samhold, men kan også være en viktig faktor for bærekraftig økonomisk utvikling i Arktis. EU samarbeider derfor tett med Norge og de andre arktiske landene, og støtter utviklingen av kreative næringer i regionen gjennom programmet Kreativt Europa og andre EU-initiativer.

For mange sørpå er Arktis noe eksotisk som fascinerer og skaper nysgjerrighet. Rundt fire millioner mennesker bor nord for polarsirkelen i dag. Dette er ikke en homogen gruppe, men består av mennesker med forskjellige nasjonaliteter, språk, historie og tradisjoner som utgjør en rekke unike kulturer formet av omgivelsene, samt nær kontakt med både arktiske naboer og folk fra sør.

21.-22. juni videreføres denne kontakten under det første arktiske kulturtoppmøtet, Arctic Arts Summit, i Harstad. Der vil arktiske ministre, ledere og aktører på kulturfeltet møtes for å diskutere ideer, visjoner og erfaringer, og jeg er stolt over å kunne representere Den europeiske union.

EU i Arktis

EU har et nært forhold til Arktis. Vi deler både historie og geografi, og har utvekslet både varer, skikker og tradisjoner i århundrer. Tre av våre medlemsland er også arktiske stater, og EU samarbeider tett med Det arktiske råd. I fjor kom vår første helhetlige strategi for Arktis, og flere av våre nåværende initiativer, støtteordninger, prosjekter og beslutninger bidrar til regionens bærekraftige utvikling, enten det er gjennom forskning, klima, energi eller kultur.

Kultur som vekstmotor

Kultur har fått en stadig viktigere rolle i EU de senere årene. Ikke bare for å bevare det store kulturelle mangfoldet vi har i Europa, men også fordi kultursektoren har vist seg som særdeles robust i økonomiske nedgangstider. Under den økonomiske krisen var kultursektoren en av få sektorer som fortsatte å vokse, og den står i dag for 4 % av EUs samlede brutto nasjonalprodukt. Sektoren skaper også over 7,5 millioner arbeidsplasser i hovedsakelig små og mellomstore bedrifter. Dette er mer enn den europeiske bilindustrien, og er et tydelig tegn på mulighetene økt kultursatsning kan gi europeiske lokalsamfunn.

Dette gjelder selvfølgelig også i Arktis. Regionen opplever økt turisme, og samspillet mellom den storslåtte naturen og menneskene som bor der fascinerer mange. Kulturminner som helleristningene på Tro, det gamle fiskeværet på Sakrisøy eller Insomniafestivalen er alle unike bevis på at Arktis ikke er et tomt isøde, men en region hvor mennesker har levd livene sine i årtusener.

Kreativt Europa

På tross av sitt store økonomiske potensiale, sliter mange kreative næringer med å skaffe den nødvendige startkapitalen for å realisere nye prosjekter og ideer. EU støtter derfor aktivt kultursektoren gjennom kulturprogrammet Kreativt Europa som har et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden 2014-2020. Norge er en aktiv deltaker i programmet, som gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheten til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum.

Et godt eksempel er prosjektet Changing Weathers hvor den norske kuratoren Hilde Methi fra Kirkenes har gått sammen med partnere fra Finland, Russland, Slovenia, Nederland og Østerrike for å utforske det europeiske kulturlandskapet og opprette et nettverk av  kulturinstitusjoner, aktører, urfolk og kunstnere hvor ideer og erfaringer kan utveksles og bidra til å utvikle både kulturelle særtrekk og vårt kulturelle fellesskap.  I Harstad vil man kunne høre mer om dette spennende prosjektet.

Europeisk kulturhovedstad

Et annet viktig initiativ for å fremme lokalt entreprenørskap, nye arbeidsplasser og kreativitet er de europeiske kulturhovedstedene. Europakommisjonen har derfor foreslått at også byer i EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein skal kunne konkurrere om denne tittelen.

Jeg blir derfor glad når jeg ser at Bodø legger ned så mye tid og ressurser for å bli den europeiske kulturhovedstaden i 2024. Hvis Bodø når opp, vil byen bli den første arktiske byen som innehar tittelen, og jeg er sikker på at dette vil sette både byen og det arktiske kulturmangfoldet på kartet.

En rekke studier har nemlig bekreftet at kultur og kreative sektorer øker synligheten til europeiske byer og regioner. Studiene viser at økt fokus på kultur ikke bare gir større økonomisk vekst, men bidrar til å øke folks livskvalitet, det lokale selvbildet og stedets prestisje.

Jeg håper derfor også at mange arktiske bygder, byer og kommuner velger å ta del i Det europeiske året for kulturarv i 2018. Det vil bli en mulighet til å involvere personer fra alle samfunnslag, og omfavne den rike og mangfoldige, men også den felles, kulturarven vi har i Europa og i Arktis. Året vil også være en god anledning til å styrke de kulturelle båndene med våre arktiske naboer.

Ønsker dialog

Fellesnevneren for alle våre initiativer, uavhengig av politikkområde, er at de handler om å bygge broer mellom mennesker og kulturer og skal stimulere til økt samarbeid. Det er derfor avgjørende at dem som blir påvirket av politikken skal bli hørt, og dette gjelder også for EUs politikk i Arktis. Vi har mye å lære, og vil lytte aktivt til dere som bor i regionen.