Kronikk: 25 år siden Norge koblet seg på Europas framtid - Nord-Norge

Det er stemmer som mener at vi skal kaste EØS-avtalen til fordel for en handelsavtale. Debatten rundt EØS-avtalen viser at spørsmålet om Norges deltakelse i EØS er mer aktuelt enn noen gang.

Det er i disse dager 25 år siden daværende handelsminister Bjørn Tore Godal signerte EØS-avtalen på vegne av Norge. Det skjedde i Porto 2. mai 1992. Det var i en tid da Europa var preget av samling og søken etter felles løsninger.

Den dagen koblet Norge seg på Europas framtid.

I dag er det stemmer her hjemme som i fullt alvor mener at det er fornuftig og framtidsrettet å melde seg av igjen. Jeg ønsker den debatten som reises om EØS-avtalen velkommen. Det gjør jeg fordi jeg håper en slik debatt vil vise både for mine politiker-kolleger og folk ellers hvorfor EØS-avtalen er så viktig for oss.

Til dem som ønsker at Norge skal skrote EØS-avtalen, har jeg en klar utfordring: fortell meg hva som er alternativet? Beskriv for meg den løsningen som i dagens europeiske bilde vil tjene norske interesser like godt som EØS-avtalen gjør.

Den gangen, i 1992, da avtalen ble undertegnet, var det viktig for Norge å sikre markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter. Samtidig ønsket vi fortsatt kontroll med våre naturressurser og muligheten til å videreføre våre regionalpolitiske midler, for å kunne bevare vårt særegne bosettingsmønster.

Kaci Kullman Five (H), som var handelsminister i Syse-regjeringen da EØS-forhandlingene startet, delte sine tanker om Norges forhold til EF i VG 10. november 1990:

"Våre rike naturressurser får sin verdi først og fremst fordi det finnes markeder utenfor Norge som vil kjøpe varene våre: fisk, papirprodukter, olje, kunstgjødsel og aluminium produsert ved hjelp av norsk vannkraft. Vi er avhengige av omverden for å bygge vår velstand videre. Uten en solid økonomi blir det verken arbeidsplasser eller rom for "myke" bevilginger. Hovedtyngden av vår eksport går til EF-markedet. Derfor vil vi ha fordeler av å være helt med i dette markedet."

Dette kunne like gjerne vært skrevet i dag, fordi de samme hensynene gjør seg gjeldende fortsatt. Det er fortsatt helt avgjørende for norsk økonomi og norsk velferd at vi har den tilgangen som EØS-avtalen sikrer oss. I dag tar mange dette for gitt. Noen tar til orde for å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale, som vil være langt mindre omfattende.
For meg blir det et stort tilbakeskritt for Norge. Det er ikke et spørsmål om vi er avhengig av markeder for produktene og tjenestene våre, men hvor bra vår tilgang til markedet skal være. Norge er tjent med at den tilgangen er best mulig.

To tredeler av norsk sjømateksport går til EU-markedet. Verdien av denne eksporten til EU var i fjor på 60 milliarder kroner. Handelen med sjømat foregår uten grensekontroll. Fisken bruker kortere tid til restauranter og middagsbord, og bedriftene sparer tid og penger.

I Båtsfjord er hovednæringen fiske og fiskeindustri. 25 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, kun Oslo og Drammen har høyere andel. Med unntak av Russland og Sri Lanka, kommer arbeidsinnvandrerne fra EU- og EØS-land. Gjennom EØS-avtalen er Norge sikret tilgang på viktig arbeidskraft fra andre EØS-land, samtidig som norske arbeidstakere kan søke på jobber i hele EØS.
Hvorfor er det viktig? Jo, fordi tilgang på arbeidskraft er avgjørende for økonomisk aktivitet. Det at vi kan tilby jobb til så mange innvandrere i Båtsfjord har også bidratt til å sikre arbeidsplassene til dem som allerede bor der.

Studenter og elever fra Tromsø, Hammerfest og Narvik -som i alle andre norske kommuner -kan studere i alle EU-land og delta i EUs utdanningsprogram Erasmus+. Kommunene, fylkeskommunene, forskere ved UiT og Nord universitet og de lokale bedriftene kan få støtte fra EUs Interreg-program til prosjekter som fremmer sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene sammen med partnere i Finland, Sverige, Russland og Danmark. Dette er noen konkrete eksempler på hva EØS-samarbeidet innebærer i praksis og som mange i dag tar for gitt.

Det er urealistisk å tro at EØS-avtalen kan erstattes av handels- og samarbeidsavtaler som vil ivareta våre interesser på en tilsvarende måte. Nye, omfattende avtaler vil heller ikke fjerne bindinger som begrenser handlingsrommet til våre folkevalgte.

At EØS-avtalen fortsatt fungerer godt må ikke bli en sovepute. Det er minst like viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid i tiden som kommer for å trygge norsk velferd og arbeidsplasser, som det var for 25 år siden. Det krever målrettet og systematisk arbeid, en åpen dialog og et tett samarbeid med alle berørte parter i Norge og våre partnere i EU og EFTA.