Kritisk til den svenske regjeringens manglende satsing på Malmbanen

Read in English.

Togavsporinger, industrivekst i nord og svensk og finsk Nato-medlemskap har bidratt til økt oppmerksomhet på den mye omtalte Malmbanen, eller Ofotbanen som den kalles på norsk side.

Den hardt belastede jernbanelinja mellom Norge og Sverige i nord preges i dag av stor etterspørsel, og kapasiteten ventes sprengt i årene framover, med den forventede veksten på begge sider av grensen.

Krysningsspor og møtestasjoner

Både Norge og Sverige har den siste tiden presentert flere tiltak for å øke kapasiteten på linja. 

I et intervju med HNN, understreker den norske samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård (Ap), at Norge og Sverige har pekt ut Ofotbanen som et viktig prosjekt å satse på, og tre nye krysningsspor ligger nå inne i Nasjonal transportplan. 

Forrige uke besluttet også den svenske regjeringen å øke tempoet med å forlenge tre møtestasjoner og utbygging av ett jernbaneområde. Sveriges infrastrukturminister Andreas Carlson (Kristdemokraterna) sier regjeringens infrastrukturtiltak kan bidra til å øke kapasiteten mellom Gällivare og Boden i Nord-Sverige med 30 prosent, og at tiltakene kan komme på plass tre til fire år tidligere enn planlagt. 

– Vanskelig på forstå

Nye tiltak til tross; ordfører Claes Nordmark (S) i den nordsvenske kommunen Boden stiller seg uforstående til det han mener er manglende satsing på Malmbanen fra den svenske regjeringen. 

– Malmbanen og Ofotbanen er veldig viktige for veksten i hele Sverige og Norge, og jernbanestrekningen produserer enorme verdier. Det er imidlertid vanskelig å forstå at den svenske regjeringen ikke tar oppgraderingen og utbygging av Malmbanen på alvor, sier Boden-ordføreren til High North News. 

Nordmark er også leder for Norrbottens Kommuner, et kommuneforbund bestående av de 14 kommunene i Sveriges nordligste fylke. 

– Det er som om regjeringen ikke ønsker å investere i Nord-Sverige av ideologiske årsaker. Med Malmbanens betydning for vår felles beredskap og forsvarsevne, som ikke må være et partipolitisk spørsmål, er det enda vanskeligere å forstå, legger han til. 

Som HNN har omtalt, har jernbanen mellom Norge og Sverige i nord fått økt betydning i lys av Sverige og Finlands medlemskap i Nato. Linja sees blant annet på som en viktig korridor for transport av materiell og allierte forsterkninger som skal støtte Nordkalotten i tilfelle krise eller krig.

Utfordringer for industri

Videre trekker Nordmark særlig fram toglinjas betydning for industrien i nord. Det pågår for tiden en omfattende samfunnsomstilling av flere nordsvenske byer i forbindelse med store satsinger innenfor grønn industri. 

Malmbanen er ikke minst svært viktig for det svenske statseide gruveselskapet LKAB, som daglig sender flere malmtog langs linja til havnene i Narvik og Luleå. 

Fort kort tid siden meldte gruveselskapet om betydelig lavere årsresultater, blant annet som følge av den lengre nedstengningen av Malmbanen i starten av 2024. 

Til Sveriges Radio sier kommunikasjonsdirektør Niklas Johansson i LKAB at regjeringens nye infrastrukturtiltak var ett steg i riktig retning, men at Sverige ligger årtier bak når det gjelder Malmbanen.

– Dette er viktig fordi det kommer til kreves mye større innsatser framover for å skape de forutsetningene som trengs, sier han. 

– I dag får vi egentlig ikke ut full kapasitet om vi produserer for fullt. Vi får ikke [produktene, red.anm.] fram til havnene i Narvik og Luleå. Samtidig kan man ikke gjøre for mye samtidig, fordi man da ikke får ut trafikken. Alle ser hvilke enorme problemer man har på Malmbanen og må forsøke å finne veier framover for å løse disse, legger han til.

Usikkerhet rundt viktig trasé

Et annet selskap som etterspør større kapasitet på Malmbanen er stålselskapet Stegra, tidligere H2 Green Steel, som bygger sitt første stålverk for produksjon av fossilfritt stål i Boden kommune, ved hjelp av hydrogen. 

Til HNN sier presseansvarlig Nils Eklund at den svenske regjeringens nylige beslutninger for Malmbanen er velkomne, og i tråd med regjeringens tidligere beskjed om å få fortgang på tiltakene. 

– Når det gjelder de planlagte tiltakene for strekningen Sävastklinten–Norra Sunderbyn, har vi i vår dialog med Trafikverket fått beskjed om at de jobber hardt med å avklare regjeringens spørsmål rundt traseen. Vi kan bare understreke at det haster med å få vedtak om byggestart også for denne strekningen, presiserer Eklund. 

Strekningen inngår i jernbanekorridoren Boden-Luleå, som anses som en del av Malmbanen, men i praksis tilhører Stambanen i Øvre Norrland.

Sveriges regjering påpeker nå at kostnadsgrunnlaget for møtestasjon og delvis dobbeltspor på strekningen Sävastklinten-Norra Sunderbyen har økt kraftig siden den forrige nasjonale planen for transportinfrastrukturen ble lagt fram for perioden 2022-2033. Regjeringen gir derfor Trafikverket oppdraget med se på mulige kostnadsbesparende tiltak. 

Haster med strekningen Boden-Luleå

–  For Stegra er det viktig at det tas ytterligere beslutninger som utvider kapasiteten på Malmbanen som helhet. Dette gjelder også for traseen Boden-Luleå, legger Eklund til. 

Trafikverket har sikret midler til å utvikle jernbaneplaner for dobbeltspor mellom Boden og Luleå, men finansieringen mangler fortsatt for selve byggingen.

Boden-ordfører Nordmark tar også opp tråden rundt dobbeltspor på den viktige strekningen mellom Boden og Luleå.

– Malmbane-strekningen mellom Boden og Luleå er Sveriges Suezkanal. Det er en strekning hvor det er svært trangt for vare- og persontrafikk og her må det bygges dobbeltspor umiddelbart, men regjeringen rører ikke dette i det hele tatt. Det er en trussel mot både eksisterende industri og de store nye industrisatsingene, understreker han og avslutter: 

– Å investere i Malmbanan er ikke et bistandsprosjekt, men et vekstprosjekt, fordi det allerede er den mest lønnsomme jernbanen i hele Sverige. Derfor må det gjøres store investeringer for å utvide den allerede i dag.