Arne O. Holm mener Krigen dreper klimaet og sulter mennesker ihjel

I flere tiår har Arktis vært definert som en fredelig region med et samarbeid tilsynelatende upåvirket av andre konflikter. Det kan det være grunn til å holde fast på, selv om de fleste forum for dialog mellom øst og vest har havarert etter invasjonen i Ukraina.

Samarbeidet har havarert

Det kan være skjebnesvangert, for uten dialog forsvinner forutsigbarheten samtidig som tilliten smuldrer opp for til slutt å forsvinne.

For de fleste er Arktisk råd det mest kjente samarbeidsforumet mellom de åtte arktiske stater. Ikke bare det mest kjente, men også den eneste møteplassen mellom Russlands utenriksminister og hans vestlige kolleger etter annekteringen av Krym i 2014.

I tillegg til Arktisk råd, har også det regionale samarbeidet i Arktis brutt sammen. Det gjelder for eksempel Barentsrådet og det kanskje mindre kjente Nordlige Dimensjon (Northern Dimension), et samarbeid mellom EU, Russland, Norge og Island, i tillegg til Østensjørådet (The Council of Baltic Sea States).

I sum har dette vært politiske instrumenter som har underbygget og forsterket Arktis som et fredsprosjekt. Det har vært nødvendige mursteiner i et byggverk som nå er bombet i stykker.

Norge leder arbeidet

Ingen av disse organene er lagt ned, men fordi Russland representerer både den største befolkningen og de største landområdene i Arktis, har arbeidet stoppet opp. Norge overtar etter planen lederskapet i Arktisk råd til neste år, og sitter derfor i førersetet for å finne en vei videre.

Skjønt, ikke en gang Norges overtakelse kan planlegges med 100 prosent sikkerhet. Russland vil sannsynligvis gjøre hva de kan for å blokkere et Arktisk råd hvor de ikke får delta, samtidig som de syv andre arktiske statene kan forsøke å framskynde lederskiftet for raskere å kunne begynne arbeidet med å etablere et alternativ til dagens åtte-stats-samarbeid i Arktis.

Dette skjer på grunn av Russlands angrep på Ukraina, og derfor også i en periode hvor det knapt er mulig på stille kritiske spørsmål til en militær opprustning i skarp kontrast til det tradisjonelle fredsbudskapet.

Det er lett å gripe til Norge som et eksempel. Det er bevilget tre milliarder kroner ekstra til det norske forsvaret, uten noen konkret bruksanvisning på den enorme økningen i militærbudsjettet.

Diskusjonen om finsk og svensk medlemskap i Nato har vært grundigere, men først og fremst styrt av frykt.

Naturlig nok.

Tilbake i Norge forkludres en mulig debatt av et håpløst forsøk fra partiet Rødt på å stenge to demokratiske land, Finland og Sverige, ute fra alliansen.

Følelser og kynisme

Når følelsene ikke lenger er det fremste styringsverktøy, når kynismen med nødvendighet har presset seg inn i debatten om det som kan bli en svært langvarig krig i Ukraina, vil vi igjen minnes om at klimaet, ikke krig, er den største trusselen mot Arktis. Og at en krig forsterker det globale klimaavtrykket i nord.

Slik en krig også forsterker en allerede ekstrem matmangel på sørligere breddegrader.

En krig dreper klimaet og den sulter mennesker ihjel.

På et eller annet tidspunkt må disse perspektivene få plass i en vanskelig og krevende diskusjon om Russlands krig mot Ukraina.