Krever rett til utvikling – også i Arktis

- Vår felles Inuitstemme og vår kunnskap om alle forhold over hele Arktis må bli hørt og tatt hensyn til når det skapes internasjonal politikk. Vi må sikres lik rett til utvikling.

Det sier Grønlands minister for (bl.a.) utenrikssaker, Vittus Qujaukitsoq, og viser til en felles uttalelse fra Grønland, Nunamut (selvstyreprovinsen i Nord-Canada) og Inuit Circumpolar Council (ICC), adressert til klimatoppmøtet i Paris.

«Små endringer – store forstyrreser»

I fellesuttalelsen heter det bl.a. at Arktis påvirkes svært sterkt av klimaendringene; tinende permafrost, ekstreme temperaturstigninger, smelting av så vel innlandsis som havis, ekstremvær og forstyrrelser i vill flora og fauna.

«Bare små endringer i temperaturene forårsaker store forstyrrelser i måten de nordlige samfunnene fungerer på», heter det blant annet i felleserklæringen som ble presentert i Paris tirsdag.

Utenfor Arktis

De tre partene peker på at klimagassene, som bl.a. skaper drivhuseffekt og global oppvarming, kommer fra industrinasjoner og aktiviteter utenfor Arktis, og understreker at man har felles, men differensiert, ansvar for å hanskes med klimaendringer.

I felleserklæringen ber de tre om at den endelige teksten fra Paris tar hensyn til slike, og flere andre forhold. Samtidig slutter de seg til målet om å holde temperaturstigningen mellom 1,5 og 2 grader.

Urfolks interesser

Kravet om at man har ulikt ansvar for klimaendringene understrekes sterkt i erklæringen, det samme gjør kravet om at det tas tilbørlig hensyn til urfolks interesser, verdier, kultur og tradisjoner.

Det kanskje aller viktigste kravet som stilles til slutteksten er at den sikrer lik rett til utvikling, også for folkene i Arktis. Nært koblet til dette ligger punktet om at det ikke må legges noen ytterligere finansielle byrder til nordområdene, det er allerede kostbart nok å leve under i nord.

«Viktig ansvar»

Vittus Qujaukitsoq sier at Grønland har et stort og viktig ansvar for å fremme internasjonal klimaforskning, og at Grønlands klimaforskning kombinerer internasjonal banebrytende forskning med arktisk menneske- og samfunnskunnskap.

- Vår felles inuitstemme bør bli hørt når det skal fastsettes internasjonal politikk, og det viktigste er vår rett til utvikling av egne samfunn. Urfolkenes rettigheter må inkluderes i sluttdokumentet fra COP-21 i Paris», sier Vittus Qujaukitsoq i en pressemelding fra det grønlandske utenriksdirektoratet. Les hele den felles erklæringen fra Grønland, Nunavut og ICC. Les hele erklæringen fra de tre partene.