Kreativ, selvstendig og uredd. LNS satser på nordlendingen

-Vi dobler vel folketallet i bygde hver morra, flirer Frode Nilsen, sjefen i LNS, der han sitter på kontoret i hovedkvarteret på det nedlagte fergeleiet på Strandland, Risøyhamn, Andøya, Vesterålen, Nordland og Nord-Norge.

Bygda har omkring 70 innbyggere, men i normalarbeidstida er det altså dobbelt så mange der, takket være at LNS har hovedkvarteret sitt akkurat her. De er nordlendinger på sin hals, og stolt av det.

Nordlendingen er problemløser

-Folk i nord tar ansvar, de har «multiskills» og løser problemer selv, underveis. Denne selvstendigheten og den manglende hierarkiske tankegangen gjør den norsk og den nordnorske modellen ganske så unik. Og det er etterspurt.

Administrerende direktør Frode Nilsen i LNS snakker med ettertrykk og sterk overbevisning når han beskriver en av de viktigste suksessfaktorene til den verdensomspennende entreprenørbedriften med utgangspunkt i Dragnes ved Risøyhamn på Andøya.

Og egentlig er begrepet «entreprenørbedrift» ikke helt dekkende heller. LNS (Leonhard Nilsen & sønner) er et bedriftseksempel på det sjefen mener når han bruker ordet «multiskill» - evnen til å beherske flere områder, til å ha flere tanker i hodet samtidig og til å klare minst to ting av gangen.

Står stødig på tre ben

Dagens LNS står på tre ben: Selskapet er anleggsentreprenør, gruveeier og gruveentreprenør.

-Innenfor disse tre hovedområdene finnes det både like og ulike kompetanser, vi gjør det beste vi kan for å utnytte alt av dette og gjerne på kryss og tvers av det som måtte finnes av grenser eller fagbarrierer.

Frode illustrerer: -For en gruvedriver er et hull i fjellet en inngang til det fjellet inneholder, adgang til mineraler og verdier, mens for en tunelldriver er hullet i fjellet åpningen til en transportåre, en vei fra A til B.

Det er kanskje overraskende for utenforstående, men det er både likheter og store forskjeller mellom gruvekompetansen og tunellkompetansen. Hos oss snakker de sammen til felles beste.

Kobling av kompetanse – en nøkkel

Ifølge Frode Nilsen er denne koblingen av kompetanse ganske unik for Norge – og for LNS.

-Tilfeldigheter at det er blitt slik, eller er det resultat av bevisste valg fra deres side?

LNS-sjefen drar litt på det, men innrømmer at det vel er en kombinasjon som ligger bak.

-Vi begynte vel smått å se effekten av slik krysskompetanse da vi drev på med gruven i Ballangen (Nikkel og Olivin) fra 1980-tallet og utover. I begynnelsen var det nok litt tilfeldig, men etter hvert har det vært aktive valg som ligger bak. Det er blitt en styrke for det som vi innenfor bransjen gjerne kaller «den norske modellen».

-Og «den norske modellen» innebærer hva?

-Det er kulturforskjeller over alt, også innenfor tunnelteknologi, og det er to skoler som er fremherskende; den norske og den østerrikske. Kort fortalt er den østerrikske noe mer akademisk organisert enn den norske, mer toppstyrt kan man vel si, mens i den norske modellen er ansvaret fordelt. 

Kreativitet og selvstendighet

For eksempel: I Norge er basen boreoperatør og ansvarlig for den øyeblikkelige sikringen for mannskaper og utstyr. Han er suveren i sine avgjørelser. Byggherren kan supplere med mer sikring etter at tunnelen er ferdigdrevet, dersom han mener det er nødvendig.

-Hva betyr det for deg at dere er, og tilsynelatende forblir, nordnorske?

-Alt. Nord-Norge har vel tapt alle slag etter Stiklestad, og vært husmenn i eget land altfor lenge. Og det er absolutt ingen grunn til at vi ikke skal rette ryggen og innse at vi er minst like bra som resten.

Og når vi snakker om «multiskills», så er det vel ingen som har så mye av det som nordlendingene, som har drevet med alle slags kombinasjonsbruk i alle generasjoner. Og da ser du også den krysskompetansen jeg har snakket om – den er påtakelig og den skaper både kreativitet og selvstendighet. Og der har du LNS i et nøtteskall, påstår Frode Nilsen med et bredt smil.

Fjellstøtt – fra pol til pol

Det er LNS nye slagord eller slogan, som det kanskje heter i det nye norske språket. «Fjellstøtt - fra pol til pol» - det er ikke lite stolthet, og dessuten en stor grad av sannhet, bak et slikt slagord.

Og det er et godt stykke arbeid fra starten, med en lastebil (Chevrolet, 1939 mod. på 2,5 tonn med registreringsnummer W 84) kjøpt på auksjon i 1945, til dagens bedrift  på omkring 1200 ansatte.

Lovika – Volvo: 1 - 0

De spesielt interesserte kan finne historien levende beskrevet i LNS’ egen bedriftshistoriebok fra 2009 – «Erobringer fra pol til pol».

Boken skal ikke anmeldes her, men den gir en god beskrivelse av hvordan en geskjeftig og halsstarrig herre ved navn Leonhard Nilsen bygger opp en liten transportbedrift før han overtaler sønnen Malvin til å bli med på å satse på anleggsmaskiner i Lovika fremfor en karriere i et svensk bilfirma, også kjent som Volvo.

En ilandgått sjarkfisker (Leonhard) og en bilmekaniker med en fremtid i Sverige (sønnen Malvin) er altså grunnlaget for firmaet som i dag presenterer seg som «fjellstøtt – fra pol til pol».

Fremtid i grafén

Vi forsøker å snakke om bedriftsfilosofi med dagens sjef, Malvins sønn, Frode Nilsen, men havner nesten hver gang i prat om konkrete prosjekter. Om ulike mineraler, om hvor fremtiden egentlig ligger; i jern i Rana eller i det fantastiske produktet grafén (basert på mineralet grafitt), som er 200 til 500 ganger sterkere enn stål og som visstnok skal egne seg utmerket til lagring av energi, til elektronikkindustrien, batterier osv.

En stadig voksende industri for elektriske biler, og annet som krever magasinering av elektrisk energi, viser stor interesse for grafitt, og Frode Nilsen har sterk tro på fremtiden for dette materialet.

LNS eier Skaland Graphite AS, gruven som sies å være den største forekomsten av grafitt utenfor Kina, mineralet som EU har på sin «rødliste» over mineraler det er stor mangel på.

Skalandgruven har et karboninnhold på fra 25 til 40 prosent, et gjennomsnitt på 33 prosent og regnes som svært rik. Til sammenligning: I USA starter man drift på en forekomst med karboninnhold på 1,7 prosent, og regner med å tjene på det.

Lokal styring

Men en ting er gjennomgående, og har vært det gjennom det meste av historien, og det er den lokale forankringen. Da tenker vi ikke bare på tilknytningen til hjemplassen i Nordland, men også på styringen av de mange ulike prosjektene.

-Vi har alltid latt styringen av prosjektene ligge lokalt, det er gjerne der den viktige lokalkunnskapen sitter. Samtidig skal det sies at vi er i ferd med å endre noe på strukturen i LNS-gruppen, sannsynligvis gjennom en divisjonering av virksomhetene i noe som blir en konsernmodell, forteller Nilsen.

I praksis vil det innebære noe mer sentralisering, at de strategiske beslutningene av en viss størrelse tas ved hovedkontoret, mens detaljstyring av prosjektene fremdeles vil ligge lokalt.

Sentralisering til Risøyhamn?

-Vanskelig å se for seg en sentralisering til et nedlagt fergeleie på Strandland i Risøyhamn, men?

-Hallo! Innenfor en avstand av 45 minutter når vi to flyplasser – Skagen ved Stokmarknes og Andøya lufthavn ved Andenes. På to timer kan jeg nå Evenes lufthavn, så her er flyplasstettheten bedre enn de fleste steder, vi forflytter oss raskt og effektivt. Nilsen går ikke med på at Risøyhamn er en smule utenfor allfarvei.

-Arbeidet, de ulike prosjektene, må gjøres der de er, og de har jo alle en viss varighet, slik at det bygges opp en prosjektorganisasjon på hvert sted. Og så holder vi oss med et distriktskontor i Oslo, der vi bl.a. har prosjektstyringskompetanse, vi kan holde kontakt med besluttende myndigheter, vi kan ha møter med folk fra datterselskapet vårt på Island osv., forteller Frode Nilsen.

Kulturforskjellene finnes overalt

Island, Grønland, Hong Kong, Svalbard, Arktis, Antarktis, Chile, Færøyene – lista over steder der LNS har stukket spade, spett, bor, dynamitt eller andre hjelpemidler i jord og fjell er lang – og omfatter selvsagt steder som dekker store deler av Norgeskartet i tillegg.

-Vi vil jo ikke høre skrytelista fra alle de ulike prosjektene, og ikke har vi tid til det heller, men rubiner på Grønland vekker nysgjerrighet hos mange. Men det har ikke vært bare problemfritt å komme dit dere er nå – på spranget til å starte kommersiell produksjon fra rubingruven?

-Det er nesten innlysende at det har vært utfordringer underveis. Her snakker vi om et møte mellom fire ulike kulturer, norsk, canadisk, grønlandsk og dansk. Den største forskjellen er nok mot det canadiske juridiske systemet, kontraktsforholdene, funderer Frode Nilsen, og forklarer:

-Alt virker så mye mer detaljregulert enn det vi nordmenn er vant med. Vi er mer sånn at alt som ikke er strengt forbudt, det er lov, mens andre har det sånn at ting som ikke er uttrykkelig spesifisert i en kontrakt, det er utenfor og skal ikke røres ved.

Det blir mindre løsningsorientert, og det blir mer byråkratisk. Men, bevares, det går og vi løser sakene underveis, bedyrer Nilsen.

Skremte banker og risikokapital

Tilgangen på kapital er vesentlig for alle bransjer. For de bransjene som LNS opererer innenfor snakker vi om store summer. Veibygging, tunneldrift og ikke minst mineral-/gruveindustrien er veldig kapitalkrevende.

Frode Nilsen savner en mer offensiv holdning fra norske myndigheter overfor mineralindustrien.

-Vi har jo en mineralstrategi her i landet, men gjør vi noe med den? Spørsmålet er retorisk, og Nilsen svarer selv: -Bankene er jo vettskremte, ikke uten grunn, og vi trenger at staten kommer opp med risikokapitalen, for eksempel gjennom innovasjon Norge, som kan realisere noe av det som finnes av muligheter, og som er beskrevet i statens egen mineralstrategi.

-Så hvis du fikk tilgang på tilstrekkelig risikokapital akkurat nå, hvor ville du bruk den innenfor det dere sitter med i LNS?

-Kanskje i Linnajävri i Hamarøy, der vi kan ta ut kleberstein som inneholder mye talc. Det er denne talcen, som brukes som fargetilsetning i malings- og i papirindustrien, som er mest interessant for LNS, sier Nilsen.

Kleberstein er for øvrig den mykeste bergarten som finnes. Den tåler varme opp til 1550 °C, er frostsikker og motstandsdyktig mot kjemikalier.

-Jeg tror et forsiktig anslag er at det ligger potensielle verdier for 25 milliarder i dette feltet, sier Frode Nilsen, og antyder også potensial for 50 til 60 arbeidsplasser.
-Men dere trenger kapital?
-Vi trenger kapital.

Leonhard Nilsen & Sønner AS

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) er Nord-Norges største entreprenør. Konsernet har 16 selskaper og drøye 1200 ansatte, og er spesialist på å løse krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk.

Virksomheten

Kjernevirksomheten er bygging av veier og tunneler. Selskapet eier flere gruver, og er også driftsentreprenør for flere gruveselskaper.Gjennom datterselskapet LNS Spitsbergen AS (LNSS) har LNS stor aktivitet på Svalbard.

Prosjekter i inn- og utland

LNS har de senere år vært engasjert i en rekke store prosjekter. Blant annet har selskapet deltatt i utbyggingen av Lofotens fastlandsforbindelse, nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand og bygging av ny utskipingshavn for malmpellets i Narvik. LNS har også stått for oppføringen av FNs Globale Frølager på Svalbard.LNS er først i Norge på å ta bruk tunnelboremaskin (TBM) igjen, etter 22 års fravær, på et stort vannkraftprosjekt på Røssåga i Hemnes kommune. Nylig ble et stort prosjekt i Hong Kong avsluttet.Selskapet har bred erfaring med arbeid ut over Norges grenser, med prosjekter på Færøyene, Hong Kong, Island, Grønland og i Antarktis. (Kilde: LNS.no).