Kommentaren: Politiske grep for grønne industrieventyr

Datasentersatsing på Ballangsleira kan bli starten på et nordnorsk industrieventyr. Men uklare rammebetingelser må ikke få drepe ny grønn verdiskapning.

I takt med digitaliseringen på tvers av vårt samfunn øker også behovet for prosessering og lagring av data. Dette skjer i store serverparker, datasenter, en kraftintensiv form for industri. Etableres slik industri i områder med fossil kraftproduksjon, skaper den store utslipp. Legges industrien i områder med ren kraftproduksjon, som i vannkraftlandet Norge, blir industrien utslippsfri. Dersom også spillvarmen fra datasenteret utnyttes til innovativt gjenbruk, eksempelvis til landbruk eller inn i et fjernvarmenett, skapes virkelige konsept for fremtiden.

Jeg har i en tidligere kommentar skrevet om hvorfor det både er god klimapolitikk og god næringspolitikk å stimulere til ny datasenterindustri i Nord-Norge.

Datasenterindustrien er i enorm vekst. Global etterspørsel etter datasenterkapasitet er ventet å fortsette med en årlig veksttakt på over 40 prosent.

Rapporten Norge203040 anslo i 2015 at dersom Norge skulle klare å ta en tredjedel av veksten som er forventet i Europa frem mot 2020, kunne det skapes 2000-4000 nye jobber og en økt verdiskaping på 5-10 milliarder kroner per år. Man ville samtidig bidra til en global klimabesparelse på 3.5 million tonn CO₂ per år ved å fortrenge vekst i datasentre i områder med fossil kraftproduksjon.

Både klima- og verdiskapingspotensialet i Norge er altså betydelig. Men selv etter at elavgifta ble redusert over Statsbudsjettet for 2016 har de store norske seierene latt vente på seg. Senest i april kom nyheten om at nok en datasentersatsing går til et nordisk naboland: det amerikanske IT-selskapet Amazon etablerer seg i Sverige. I Norge leter vi atter etter årsaker til at vi ikke ble valgt.

Norge trenger åpenbart en styrket og mer oversiktlig infrastruktur for fiber. Men den øvrige selvransakelsen er noe vilkårlig. Kommuner er ikke forberedt nok, tomter er for uklare, for langt fra flyplasser, for kuperte. Enkelte hevder at alle lokasjoner utenfor det sentrale østlandsområdet er irrelevante. Påtagelig, når de fleste prosjektene med virkelige muskler i Norge, ligger alle andre steder enn der. Kanskje mangler vi egentlig å se de riktige aktørene på ballen? De kommersielle utviklerne, som handler proaktivt fremfor å avvente, som forstår segmentene i det komplekse internasjonale markedet, som snakker industriens stammespråk?

Det finnes noen slike aktører i Norge – også i nord. Mo Industripark var blant de første som snakket om datasenter som fremtidig norsk industrimulighet. I Ballangen er et nytt gigaprosjekt under utvikling. I tett dialog med lokalsamfunnet legger det nyetablerte selskapet Coalos planer for en storstilt datasentersatsning på Ballangsleira. Fremfor å vente på den ene store fisken, en Facebook eller en Google, rigger man seg mot det langt større co-location markedet. Her tilbys plass, strøm, kjøling, fiber og sikkerhet til flere kunder samtidig, mens kundene eier serverne selv. Coalos er deleid mellom norske og amerikanske entreprenører og henter finansiering både hos norske og internasjonale investorer. Da selskapet skulle lete etter optimale lokasjoner for et stort datasenteranlegg i Norge, var det Ofoten-regionen som pekte seg ut. Her fant man god tilgang på mørk fiber til Sverige, stort overskudd av fornybar energi, lave strømpriser og kaldt klima.

En vellykket satsing på Ballangsleira vil gi grønn vekst i praksis. Med utgangspunkt i områdets rene energiressurser skapes nye arbeidsplasser og betydelig verdiskapning lokalt.  I et Norge i omstilling snur politikere alle steiner for å skape slike historier. Og de siste årene har mye blitt gjort fra politisk hold for å tilrettelegge for etablering av datasenterindustri i Norge. Spesielt viktig var reduksjonen av elavgiften. Men det finnes fortsatt noen flaskehalser.

Datasenterindustri er en ny kategori kraftkrevende industri. En ting er sikkert: den er kommet for å bli. Mer uklart er hvordan den skal beskattes. En datasenteraktør må, som all annen næringsvirksomhet, betale eiendomsskatt i kommunen hvor den etablerer seg. Men uklarhet om eiendomsskatt på ‘verk og bruk’ inne i datasenteret skaper uforutsigbarhet. For den etablerte aktøren Digiplex i Fet kommune, kan årlig eiendomsskatt i verste fall gå fra 3-4000 kroner til 3,5 millioner kroner dersom kommunen legger seg på høyeste sats (7 promille). Det trengs en politisk presisering av regelverket for å sikre forutsigbare rammebetingelser. En endelig definisjon av servere i datasenter som «løsøre» vil være sentral for å opprettholde Norges konkurransekraft mot de andre nordiske landene. Det er i dag ingen kommuner som har ilagt eiendomsskatt på servere. En slik presisering vil altså ikke gi kommunale provenytap.

Norge vil neppe få en ny olje. Nødvendig omstilling av norsk verdiskapning må skje ved å satse på flere fremtidsnæringer, og så rydde stein etter stein av veien for å hjelpe disse næringene fram. Det er gjennom slike grep at Stortingets Næringskomité og saksordfører Sivert Bjørnstad (FrP) som i disse dager behandler Industrimeldingen, kan stake kurs for nye industrieventyr. La oss håpe at tydelige rammevilkår og fremoverlente entreprenører vil sikre at også Nord-Norge får sin del av det voksende datasentermarkedet.