Kommentaren: Gründere er ikke automater du kan putte penger på!

"Kan en tenåring fra Meløy være Norges neste finansgigant?"

Slik åpnet VG-saken om den mye omtalte og omdiskuterte gründeren fra Salten, Simen Vatne. Vatne, en ung voksen som har valgt gründer-drømmen og idéene sine foran videregående og fagene på skolen; en vågal og dristig handling for et ungt menneske.

Den unge gründeren har fått flere store, og relativt pompøse medieoppslag fra både lokale og nasjonale medier der han snakker om storslåtte planer for framtiden. Den siste tiden har imidlertid media rettet sitt kritiske blikk mot ungdommen, som blant annet har fått økonomisk støtte fra egen kommune til prosjektene sine; «er det dette skattepenga våre går til?!» Hvor blir det av verdiskapningen? spør de. I grunn et betimelig spørsmål, men.

Unge gründere som tar så vågale grep som Vatne er det få av. Jeg skal ikke stå på barrikadene for at ungdom skal droppe ut av videregående, ei heller står jeg på barrikadene for Vatnes konkrete planer og ideer, eller hans image – men ingen kan la være å innrømme at det er en slik fandenivoldskhet denne Meløy-ungdommen har som til slutt bærer frukter, og som vi trenger mer av.

Fylkeskommunene og næringslivet her nord spytter allerede mye penger inn i prosjekter som Ungt Entreprenørskap og First Lego League i håp om å vekke en gnist hos ungdommen. Håpet er at de unge og innovative etter hvert vil bruke gnisten til å lage store bål, og tørre å ta sjanser, følge drømmene sine, og bidra til nyskaping og verdiskaping. Ingen stiller spørsmål om disse millionene har båret frukter, eller om de bare står igjen som morsomme dager i en ellers kjedelig skolehverdag.

En ting er sikkert, om de tør å satse, og til slutt blir gründere er det en ting de trenger: trygghet og visshet om at de har full backing selv om de noen ganger går på en smell.

Hvilke signaler sender man da ut når en 18-årig gründer stemples som feilet, og et "misbruk" av offentlige midler før han i det hele tatt har fått ideen sin skikkelig ut av blåskissene?
Gründere er ikke automater man kan putte penger på, hvor innovative ideer og arbeidsplasser til lokalmiljøet renner ut på andre siden. Det er snarere tvert imot et sjansespill. Alle som investerer i en ungdom med en ide, eller hvilken som helst annen gründer med en ide gjør det med en forståelse for at ideen ikke nødvendigvis blir det neste store.

Selvfølgelig tar man forhåndsregler og kalkulert risiko, og det offentlige skal sannelig ikke kaste penger etter alle ungdommer som selv tror de har det neste store – men vi må minnes at det er en årsak til at man sier "å satse på gründere", eller "å satse på ny teknologi" og ikke "å kjøpe arbeidsplasser".

Det er selvfølgelig helt rimelig og like fullt naturlig at man stiller spørsmålstegn ved hva det offentlige bruker pengene sine på. Det er også innenfor rimelighetens grenser å spørre hvor det blir av trærne man trodde man sådde. Men: vi må aldri narre oss selv til å tro at det å satse på unge mennesker, det å satse på ny teknologi, det å satse på ideer og innovative løsninger, eller det å satse på gründere er en garanti for gevinst.

Tør man ikke risikere og satse så går verden simpelthen ikke framover.

Det sies at "a smooth sea doesn’t make a skilled sailor". De aller fleste av vårt århundres viktigste gründere har sannelig seilt på røffe sjøer. PC-en jeg skriver dette på, mobilen jeg har i lomma, Teslaen som kjører forbi meg og de fleste andre oppfinnelsene i min umiddelbare nærhet er resultater av tøffe seilere, som seilte på selv om alle odds var imot dem. Hvis vi her nord oppriktig ønsker å se en tilvekst av nye innovative arbeidsplasser – hvis vi ønsker å holde på dem som vil, og tør å satse på nyskaping; ja så må vi være med å heie fram, tørre å risikere; satse og heie på unge gründere. Hvis man vil sørge for at de nordligste fylkene hevder sin plass i teknologisamfunnet, og i et stadig mer presset arbeidsmarked ja så må vi ta kalkulert risiko.