Kommentar: Slå sammen Nordland og Troms!

Finnmark har vendt tommelen ned for en sammenslåing av de tre nordnorske fylkene. Troms fylke har lansert et nytt alternativ: Behold alle tre fylkene, men flytt nordre Nordland over til Troms. Dermed er de visjonære kartene erstattet av tradisjonell nabokrangel.

Nå skal jeg likevel skynde meg å legge til at Troms fylke fortsatt har en felles region i nord med på ønskelista. Men med et bastant nei fra Finnmark, er dette prosjektet i realiteten skrinlagt.

En ny nabokrangel

Fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark begrunner avslaget med at det er for stor avstand mellom Finnmark og Troms til at en sammenslåing er mulig. Og da er det ikke de geografiske avstandene han sikter til.

I et forslag til fylkestinget i Troms har derfor fylkesrådsleder Cecilie Myrseth lansert ideen om at Troms fortsetter som selvstendig region, "med en eventuell grensejustering mellom Sør-Troms og nordre Nordland". Om nordre Nordland i denne omgang også inkluderer Lofoten og Vesterålen er uklart.

Uklart er det også hvordan Nordland fylke svarer på et slikt utspill. De første reaksjoner fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll etterlater liten tvil om at han misliker både forslaget og framgangsmåten.

Hvis dette ender opp som en grensekrangel mellom Nordland og Troms, er ballen på mange måter spilt over til Storting og regjering. Nord-Norge risikerer å miste initiativet og kontrollen over utfallet.

Bakgrunnen for den såkalte regionreformen er et politisk ønske om funksjonelle regioner, og regjeringens målsetting har vært å redusere antall fylker fra dagens nivå til om lag 10 regioner.

Om det er plass til tre fylker i nord i den modellen er usikkert. Like usikkert er det om samtlige tre fylker vil tilfredsstille kravet til funksjonelle regioner.


Krav fra næringslivet 

I sommer gikk organisasjoner som representerer 1250 bedrifter i nordre Nordland og Sør-Troms sammen i en felles uttalelse hvor de ba om at grensa mellom Nordland og Troms bokstavelig talt ble strøket av kartet. For disse bedriftene handlet det om "avbyråkratisering av statlig forvaltning og effektivisering av forvaltningen", som det heter i uttalelsen, som vanskelig kan tolkes som annet enn en oppfordring om å slå sammen de tre fylkene.

Når Troms går fra det visjonære til det introverte, er det neppe et svar på verken næringslivets eller politikkens behov. En grenseflytting, dersom fylkene som institusjoner beholdes, kan dessuten like gjerne skje motsatt vei, ved at Nordland ekspanderer inn i Troms.

Det kan argumenteres for begge modeller, men det eneste som er sikkert er at det vil bli en diskusjon som enten konkluderer med å beholde dagens grenser, eller ender som mat på sentrale politikeres bord, - med det resultatet at et av fylkene overkjøres.

Tyngdepunktet flyttes

Det er samtidig noe forunderlig, at ikke fylkesrådslederen i Troms bruker sin initiativrett til å lufte tanken om et sammenslått Nordland og Troms. Dette ville skapt en funksjonell region i tråd med både regjeringens ønsker, og visjonene som tidligere har preget debatten.

Når det likevel kanskje er realpolitisk forståelig, er det fordi Troms, på tross av alle lovord om sammenslåing, likevel er mest opptatt av å styrke egen region. Uten Finnmark med på laget, vil styrkeforholdet flyttes sørover. Det kan se ut som dét er viktigere for Troms, enn å skape en stor og funksjonell region.


Hvis noen tør?

Samtidig som Troms lufter ønsket om å ekspandere inn i Nordland, avviser de et forslag fra Finnmark som vil ekspandere inn i Troms. Fra Finnmark begrunnes dette med at det vil være funksjonelt å la fylkesgrensa følge den såkalte tiltakssonen, noe som ville bli oppfylt ved at kommuner i Nord-Troms går inn i Finnmark.

Det er et godt argument, men det er lett å forstå at Troms protesterer mot å avgi land til Finnmark – på samme måte som Nordland avviser å gi land til Troms.

Vender vi tilbake til utgangspunktet og begrunnelsen for regionreformen, gjenstår det bare ett godt alternativ:

Slå sammen Nordland og Troms, og overfør kommunene i tiltakssonen til Finnmark.

Dette vil både være et svar på næringslivets ønsker, samtidig som det åpenbart gir en funksjonell region.

Om noen politikere tør å løsrive seg fra sitt geografiske ankerfeste og peke på et slikt alternativ, gjenstår å se.