Kommentar: Sikkerhetspolitiske husmenn

Dansen rundt Andøya Flystasjon fortsetter, men dansetrinnene er verken elegante eller i takt med musikken. Den avslører i tillegg et gjentakende problem: Mangel på forsvars- og sikkerhetspolitisk kompetanse, med ståsted i nord.

Det kan synes både banalt og selvopptatt å tro at det siste ville hatt betydning for utviklingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Tross alt handler det om nasjonale spørsmål.

Jeg tror tvert imot.

De siste måneders lefling med det politiske forliket om Forsvarets langtidsplan illustrerer et behov for et sikkerhetspolitisk kompetansesenter i nord. Nærhet til konfliktsoner og militære installasjoner, ville ha hatt betydning for den politiske debatten. Det viser også den interne uenigheten i Forsvaret.

Sprikende argumentasjon

Særlig gjelder det spørsmålet om politisk troverdighet, og dermed også evnen til å gjennomføre større strategiske endringer i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Forsvarspolitikk er en tung materie, styrt av våre mest markante politikere, gjerne bak lukkede dører. Media henter sine kommentarer fra tunge forskermiljø i Oslo, i tillegg til nordnorske ordførere.

Bare unntaksvis hentes det inn faglige kommentarer fra kunnskapsmiljø i nord, som for eksempel våre to universitet. Disse har til gjengjeld ikke satset spesielt tungt innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk. Som mye annet i nord drukner det i akvakultur og naturvitenskap.

Arbeiderpartiets argumentasjon for nedleggelse av Andøya flystasjon, har aktualisert problemet.

Da Høyre, FrP og AP fant hverandre i Forsvarets langtidsplan, vakte det sterke reaksjoner, særlig på Andøya. Argumentene mot nedleggelse ble av flertallet på Stortinget avvist og avskrevet som et distriktspolitisk opprør med arbeidsplasser som hovedfokus.

Argumentene for nedleggelse, var derimot utelukkende faglig begrunnet.

Les bare hva som ble sagt da de tre partiene bak forsvarsforliket presenterte nedleggingsvedtaket:

- Langtidsplanen som vi nå er blitt enige om, møter de sikkerhetspolitiske utfordringene på en offensiv og ansvarlig måte (Trond Helland, Høyre).

- Men det har vært helt nødvendig ut fra et forsvarspolitisk ståsted å gjøre de endringene som nå gjøres i langtidsplanen. (Harald Tom Nesvik, FrP).

- Når vi har tatt beslutningen, er det ut fra en overbevisning om at det er riktig å gjøre det ut fra et forsvarsperspektiv, og det er det denne langtidsplanen må levere på. (Jonas Gahr Støre, AP).

I sum er det rene sikkerhetspolitiske, ikke økonomiske, argumenter som legges til grunn.

Synd for Andøya – bra for Norge

Det ble samtidig understreket at det var synd for lokalsamfunnet (Andøya), men ikke for Norge eller Norges forsvarsevne.

Mot slutten av valgkampen dukket det likevel opp ei ny formulering fra forliket, ei formulering om at "vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget" skulle legges fram av regjeringen i forbindelse revidert nasjonalbudsjett våren 2017.

Noen slik vesentlig endring kom ikke under revidert, men dukket i stedet opp i en rapport bestilt av Senterpartiet like før valget.

Dermed åpnet AP for omkamp, noen få dager før valget.

I mandagens Klassekampen, varslet Espen Barth Eide, som kjemper både for og mot Andøya, og også mot Anniken Huitfeldt om ledervervet i Stortingets utenrikskomite, en tøffere markering i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

- I en så uforutsigbar verden må det være lov til å ha mer uenighet, sier han, i et intervju hvor han igjen også peker på Andøya.

På spørsmål om AP var for ansvarlige «når man støttet langtidsplanen for Forsvaret», svarer han:

- Jeg skal ikke komme hjem fra utlandet og si at alt ville vært annerledes med meg. Det jeg kan si, er at mange på landsstyremøtet sier at de ettertid har lurt på om vi var for ansvarlige knyttet til forlik i sin alminnelighet.

Vel, nå var det jo akkurat det han gjorde i valgkampen. Han kom hjem fra utlandet, og håpet at han med noen ulne fraser om SPs rapport om Andøya, skulle klare å snu et begredelig valgresultat i nord.

Elendig valgresultat

Det klarte han ikke.

Men nå var det plutselig økonomi det handlet om, ikke de formuleringene som lå til grunn under forliket.

Det er ikke noe nytt at det stilles spørsmål ved forsvarspolitiske regnestykker.

Det nye var at det skulle få noen konsekvenser for den overordnede forsvarsstrategien, slik den er uttrykt i Forsvarets langtidsplan.

AP har for eksempel flyttet kampflyplassen fra Bodø til Ørlandet, og jeg tror knapt det finnes et eneste regnestykke som har overlevd flytteprosessen så langt. Og for ordens skyld, dersom noen skulle være i tvil: Det har ikke blitt billigere enn antatt.

Det finnes ingen annen statlig virksomhet hvor gigantoverskridelsene er større enn i nettopp Forsvaret. Det er regelen.

Jeg vet ikke om det finnes unntak.

"Selv" ordførerne i Nordland hadde avslørt at nedleggelsen av Andøya baserte seg på regnestykker hinsides fornuft. Ingen protesterte heller mot påstandene om feilberegninger. I stedet hamret de politiske kompromisseierne på at nedleggelsen var forsvarspolitisk begrunnet.

Mangelen på alternative kompetansemiljø var påtakelig.

Langt ned på lista

I High North News kan du også lese om et annet eksempel på behovet for å styrke fagmiljøet i nord.

– Nordområdene står langt nede på prioriteringslista til Norges viktigste allierte, USA, sier Øystein Tunsjø, professoren og Asia-eksperten, i et intervju med oss.

Og legger til blant annet dette om NATOs maritime strategi:

– Vi må se på prioriteringslista, og da ikke bare for amerikanernes del. Kina vil være prioritet nummer en, Midtøsten nummer to. Og prioritet nummer tre? Kanskje Europa, men ikke nordområdene. Vi begynner å komme langt ned på en prioriteringsliste.

Vi gjør antakelig det, men vi gjør det i så fall uten at vi selv spiller noen sentral rolle i debatten.

Nord Universitet i Bodø, og Universitet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet, burde kanskje gå sammen om å styrke den forsvars- og sikkerhetspolitiske kompetansen i nord.

Da ville det være vanskeligere å beskylde oss for å snakke arbeidsplasser, og ikke sikkerhetspolitikk, når slike spørsmål bringes på banen.

Tidspunktet er ideelt.

Når landets største parti, AP, legger stadig større vekt på økonomi og arbeidsplasser, er det på tide å minne dem om at dette handler om forsvars- og sikkerhetspolitikk, slik partiet selv hevdet under forsvarsforliket

Og at det nettopp derfor fortsatt er vanskelig for noen å forstå hvorfor Andøya flystasjon skal legges ned.

- Men vi har ikke snudd i spørsmålet om Andøya, legger Espen Barth Eide for sikkerhets(politisk) skyld til i intervjuet med Klassekampen.

Og forklarer dermed indirekte hvorfor mange av oss har store problemer med å forholde oss til den sikkerhetspolitiske debatten.