Kommentar: Om skoledramaet i nord: Av og til er selvskudd det beste

Det er all grunn til å hisse seg opp over dommen som nylig ble felt over den videregående opplæringen i nord. Også fra NHOs side. Men siden NHO er en av flere som sitter med løsningen, smaker opphisselsen mer av politisk viagra enn en reell lyst til å hjelpe nordnorsk ungdom gjennom en fullverdig utdannelse.

Undersøkelsen, som ble presentert for ei uke siden, er behørig kommentert også her i High North News. Kort fortalt forteller rapporten at den videregående opplæringen i nord står til stryk.
 
Arve Ulriksen har rett

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er bare en av mange som har uttrykt bekymring over de nedslående resultatene.
– Jeg er veldig bekymret over dette, sier han for eksempel i et intervju med NRK Finnmark.

En annen som er sterkt bekymret er den hardtslående Arve Ulriksen. Ulriksen, som for tiden er styreleder i NHO Nordland, i tillegg til å være administrerende direktør i Mo Industripark, sitter tett på et næringsliv som skriker etter kompetanse, og som dermed har alle mulige interesser at den videregående opplæringen i landsdelen fungerer.

Til NRK forteller Arve Ulriksen at han både er sjokkert og lei seg, og legger til:

-  Vi kan ikke akseptere at denne utviklingen fortsetter.

Nei, vi kan ikke det. Arve Ulriksen har rett, og det er bra at han reagerer.
 
LO, NHO og Sparebank1 har rett

Forleden fikk både Ulriksen og Røe Isaksen støtte i sin bekymring fra den i og for seg vanhellige alliansen NHO/LO/Sparebank1 Nord-Norge.

- For nordnorsk arbeids- og næringsliv er rapporten illevarslende, skriver konsernsjef i Sparebank1 Nord-Norge, Jan-Frode Janson, distriktssekretær i LO Troms, Synnøve Søndergaard og regionsjef i NHO Nordland, Ole Henrik Hjartøy i en felles kronikk.

De tre kronikkforfatterne, som skriver under tittelen «Et uakseptabelt tap for Nord-Norge», peker på næringslivets kompetansebehov, og legger i artikkelen til:

- Utviklingen for videregående opplæring vil legge ytterligere press på denne mismatchen i årene som kommer. Næringslivet vil miste muligheter for vekst og økt verdiskaping når kompetansen mangler.


Det er bra at også dette trekløveret reagerer.

Og alle har rett. Det er dramatisk, og det rammer næringslivet i Nord-Norge, det næringslivet som i framtida er utropt til nasjonens økonomiske redningskorps.
De har rett, selv om deres forrige, felles oppfordring om at «alle» burde ta en ingeniørutdannelse, har sendt tusenvis av ungdommer ut i arbeidsledighet og gjeldsproblemer.
De har rett blant annet fordi det knapt nok finnes en eneste aksje i det åpne markedet, et mer tradisjonelt investeringsobjekt for banker og næringsliv, som over tid gir større avkastning enn det å investere i utdannelse for ungdommen.
 
Dette er gammelt nytt

Dette er gammel lærdom, og ikke noen nyoppdagelse i kjølvannet av rapporten fra det trønderbaserte forskningsinstituttet.
Situasjonen har vært dramatisk lenge.

Og det er fylkene som eier de videregående skolene. Det er fylkene som sitter med hovedansvaret.
Et ansvar de likevel kan dele med flere, blant annet med alle de samfunnsaktører som er tause mellom de jevnlige, nedslående rapportene om den nordnorske skolehverdagen.
Og det er akkurat her, i dette vakuumet mellom domsavsigelsene, at smaken blir noe emmen når jeg forsøker å fordøye opphisselsen fra næringslivet.

For går vi bak tallene, og noen av oss har gjennom mange år forsøkt akkurat det, så vil vi se at det først og fremst gutter som søker seg til yrkesfag, som trekker de regionale skoleresultatene ned.
De elevene som gjennomfører studieforberedende videregående opplæring i nord, gjør det stort sett like godt som snittet for resten av landet. Tallene er altså ingen katastrofe for dem som eksempelvis vil inn på et universitet, slik noen av kommentarene tyder på. Det er en av grunnene til at Nord-Norge kommer dårligst ut på slike undersøkelser, samtidig som vi har landets beste utdannede kvinner.

Katastrofen rammer altså først og fremst gutter på jakt etter et fagbrev.
Det er stort sett blant disse vi finner de som skyves ut av skolen, de som ikke fullfører på normert tid, de som ikke får seg en jobb og i stedet blir en kostnad for samfunnet. Det er disse som trekker både seg selv og skoleresultatene ned på et nivå som får mange av oss de å slå alarm.
Og selvfølgelig er det skolens og skoleeiernes ansvar å fjerne denne geografiske forskjellen.
 
Skaff lærlingeplasser

Det enkleste ville vært å legge ned yrkesfagene i den videregående opplæring. Yrkesfag er både dyrt og gir dårlige resultater i landsmålinger. Samtlige videregående skoler i Nordland som er med i undersøkelsen, tilbyr yrkesfag.
Slike tilbud finnes knapt på skoler som ligger i tet og som vi sammenlignes med.

Men når NHO, i allianse med Sparebanken1, og LO, sjokkeres over tallene, burde de kanskje være like sjokkert over egen innsats. De sitter nemlig med en av nøklene for å flytte det nordnorske skoleverket opp i tetsjiktet.

De ferskeste tallene fra Nordland, for å holde oss til dette fylket, viser at hele 481 elever sto uten lærlingeplass da de trengte det for å komme videre i utdannelsen. De sto uten den lærlingeplassen som er tvingende nødvendig for å kunne fullføre den videregående opplæringen.

Derfor fullførte de ikke på normert tid. De fleste fullførte ikke i det hele tatt, og slett ikke innenfor det faget de ønsket seg, og som samfunnet rundt dem ønsker seg.

481 elever tilsvarer noe sånt som 16 fulle skoleklasser på vei vekk fra en utdannelse og inn i en uviss skjebne. Og det bare i Nordland.
På samme tidspunkt hadde 806 fått lærlingekontrakt. Jeg orker ikke å bruke tid på prosentregning. 
Både banksjefer og NHO-direktører klarer dette på egen hånd.
 
Det offentlige er verst

Og for ordens skyld. Det er ikke slik at offentlig sektor, som er stor i Nord-Norge, gjør en bedre jobb enn det private næringsliv når det gjelder å opprette lærlingeplasser.
Snarere tvert mot.

Tallene jeg referer til er for ett eneste år, og må multipliseres med minst fem for å passe inn i den aktuelle undersøkelsen, som går over fem år. Egentlig med mer enn fem. De som har tid til å trenge inn i tallene vil se at situasjonen med lærlingeplasser forbedres sakte gjennom den undersøkte perioden. Tallet fra 2015 er for eksempel mye bedre enn for den perioden som undersøkes, fra 2008/2009 fram til 2014.

Men ingen av disse tallene gir grunn til på slappe av. Situasjonen er prekær.

NHO retter skuddsalvene mot den videregående opplæringen og skoleeierne.
De kan med like stort hell skyte på seg selv.

Et selvskudd er ikke nødvendigvis det samme som å skyte seg selv i foten.