Kommentar: Om samer og damer, og litt om Svalbard

Det er ikke en påstått høyredreining som preger Erna Solbergs utskifting av statsråder i regjeringen. Det er kunnskapsmangel – noe som er mye verre.

Brått og uventet sto tre stoler tomme i Erna Solbergs regjering for noen dager siden.

Verken Tord Lien, Elisabeth Vik Aspaker eller Anders Anundsen hadde signalisert at de var på vei over en politisk pensjonisttilværelse.

Betyr mye for Nord-Norge

Ingen hadde heller forventet at Per Willy Amundsen, Terje Søviknes og Frank Bakke-Jensen skulle aksle statsrådposter.

Utskiftingene har avfødt påstander om at med de nye statsrådene på plass, ville regjeringen Erna Solberg ta et ytterligere steg mot høyre.

For vår del konstaterer vi at alle de tre departementene som får ny ledelse, har stor betydning for nordområdepolitikken.

Men noen markant høyredreining representerer ingen av statsrådene.

Derimot avkler de på ulikt vis kunnskapshull både hos Erna Solberg, dem selv og i media.

Medias kunnskapshull

La oss se på media først.

Frank Bakke-Jensen blir ny EØS- og EU-minister.

For nordnorsk næringsliv er dette en av de viktigste statsrådpostene. Det er nok å nevne markedsadgang og tollbarrierer for å illustrere mitt poeng. Jeg vil likevel legge til et vesentlig punkt, nemlig EUs manglende kunnskap om det som skjer i Nord-Norge. Blant svært mange EU-parlamentarikere og byråkrater oppfattes vi som et Arktisk ødeland, og den politiske reguleringsiveren i Brussel gjenspeiler dette synet.

Frank Bakke-Jensen ble, etter utnevnelsen, presentert som en nærmest totalt ukjent statsråd. Men ukjent i denne sammenhengen betyr ikke annet enn at han hadde falt utenfor Dagsnytt 18-segmentet, et kombinert radio- og TV-program som bortsett fra i konstruerte spesialprogram om Nord-Norge, stort sett ikke befatter seg med verden slik den ser ut utenfor Oslo-gryta.

For oss som bor og jobber i nord er Frank Bakke-Jensen en markant og tydelig politiker. Han deltar på det fleste arenaer, har aldri vært redd for å være uenig med sin egen regjering i næringspolitiske spørsmål, og sier tydelig fra når det er noe eller noen han misliker.

Men i Dagsnytt 18 har han knapt nok vært, og noen politisk høyredreining representerer han ikke.

Reaksjonene på utnevnelsen av Frank Bakke-Jensen illustrerer hvor vanskelig det kan være å få nasjonalt mediegjennomslag når ståstedet er Nord-Norge. Om han lykkes med det som statsråd, gjenstår å se. På tross av EUs massive innflytelse på norsk politikk, uteblir stort sett debattene når de ikke handler om et ja eller nei til EU.

Erna Solbergs kunnskapshull

La oss se på Erna Solbergs kunnskapshull.

Statsministeren opprettholder en solid porsjon nordlendinger i regjeringen, særlig dersom vi også inkluderer statssekretærene.

Men visste Erna Solberg at nordlendingen Per Willy Amundsen, som nå overtar som justis- og beredskapsminister, har brukt et helt politisk liv på å splitte den nordnorske befolkningen? Visste hun at Amundsen, mer enn noen jeg kommer på i farta, kontinuerlig har hisset til uforsonlig strid mellom en samisk minoritet og resten av den nordnorske befolkningen?

At Per Willy Amundsen i innvandringspolitikken står for en politikk som minner om Donald Trumps uforsonlige menneskesyn, var kjent for alle.

Verre er det hvis Erna Solberg, med vitende og vilje, har sluppet en innbitt motstander av samiske rettigheter inn i regjeringen. Det stigmatiserer og forsterker motsetningene i vår egen landsdel.

Noen høyredreining representerer likevel ikke Amundsen. Sylvi Listhaug sitter allerede i regjeringen, og for dem som husker Anders Anundsen fra tida før han ble justis- og beredskapsminister, da han var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, er forskjellen marginal, om i det hele tatt eksisterende.

At media kjenner til harstadværingen Per Willy Amundsen, men knapt Frank Bakke-Jensen, er heller ikke et bevis på at nordnorske politikere har nasjonalt gjennomslag.

Det er et bevis på at politikere med et kontroversielt og ubehagelig menneskesyn, har nasjonalt gjennomslag.

Amundsens kunnskapshull

Så til slutt statsrådens kunnskapshull.

Per Willy Amundsen gikk rett fra Fremskrittspartiets PR-rådgivere til direktesendte intervjuer i alle medier.

Det gikk heller dårlig.

De som husker idrettspresident Tom Tvedts famøse intervju med Dagsrevyen, da han skulle svare på manglende åpenhet om organisasjons hemmelige reiseregninger, fikk en reprise da Amundsen gikk på lufta.

Uansett hva han ble spurt om, svarte Amundsen at han tok ting på «høyeste alvor», hva nå det måtte bety. Å ta ting på det «høyeste alvor» betyr åpenbart ikke å svare på det han blir spurt om.

Amundsens største og mest alvorlige kunnskapshull ble likevel først avslørt da det viste seg at han var totalt kunnskapsløs om sitt viktigste geopolitiske ansvar: Svalbard.

Det er ikke bare oppsiktsvekkende og alvorlig.

Det er usedvanlig pinlig.

Ingen høyredreining

Terje Søviknes er den siste av de nye statsrådene.

Som olje- og energiminister har han en betydelig innflytelse på nordnorsk næringsutvikling. Søviknes er, i motsetning til Frank Bakke-Jensen, landskjent. Men ikke nødvendigvis på grunn av sitt politiske ståsted, snarere på grunn av sitt tidligere seksualliv. Det er uansett neppe et tegn på at han drar regjeringens energipolitikk ytterligere mot høyre. Det skal da også godt gjøres etter at en usedvanlig tydelig vesteråling, Tord Lien, har styrt departementet de siste årene.

Så der står vi på tampen av året.

Redaksjonen i High North News ønsker alle sine lesere ei god jul, og lover at vi til neste år skal fortsette å tette kunnskapshullene om nordområdene og Arktis, både nasjonalt og internasjonalt, så godt det lar seg gjøre.