Kommentar: Om å reise i grenseland

Børge Brende i Kirkenes sammen med Jan Tore Sanner. Slik understreker de betydningen av det arbeidet som foregår i nord. (Foto: Arne O. Holm)
Kirkenes: En reise fra regjeringskontorene til grensebyen Kirkenes er ikke bare en geografisk forflytning. Det er også en mental reise. Det demonstrerte utenriksminister Børge Brende da han forleden landet helt øst i Norge.


Kirkenes: En reise fra regjeringskontorene til grensebyen Kirkenes er ikke bare en geografisk forflytning. Det er også en mental reise. Det demonstrerte utenriksminister Børge Brende da han forleden landet helt øst i Norge.

Utenriksministeren hadde lagt bak seg et par uker med sterk turbulens i forholdet mellom Norge og Russland.

Nyhetsbildet var preget av visumnekt til stortingsrepresentanter, cyberangrep på politiske partiers servere, og økende krigshandlinger i Ukraina.

På vei til Kirkenes, etter et tilsynelatende mislykket diplomati med Russland, tok Børge Brende en omvei via Kabul for å diskutere Taliban med Afghanistans utenriksminister.

 

Bakteppet var med andre ord alt annet enn harmonisk.

 

Den bagasjen la Børge Brende igjen da han åpnet Kirkeneskonferansen:

- I en verden preget av usikkerhet, er det oppløftende å komme til nord, hvor optimismen rår.

Rystelsene fra uka som hadde gått, kastet han av seg.

- Jeg skal ikke gå i dybden på usikkerheten som har oppstått de siste ukene. Den har ikke påvirket utviklingen i nord. Og det er avgjørende at det forblir slik.

Slik demonstrerte utenriksministeren at han ikke bare hadde reist langt.

 

En mental reise

Han demonstrerte også at han visste hvor han hadde landet.

Slik har det ikke alltid vært.

Da den samme utenriksministeren for tre år siden besøkte den samme konferansen, benyttet han anledningen til sterke angrep på Russland. Det var forståelig i den forstand at Krim lå nærmere i tid enn det gjorde forleden.

Det var et prinsipielt riktig standpunkt den gang, men framført i en form som vitnet om et historieløst forhold til Barentssamarbeidet, og i forhold det spesielle samarbeidet som finnes mellom grenseboerne i nord.

Under årets og fjorårets Kirkeneskonferansen har Børge Brende vist at han ikke bare flytter seg reint fysisk.

Han foretar også den mentale reisen som viser respekt for de som, helt legalt, hver eneste dag arbeider for å ha et nødvendig godt samarbeid mellom Norge og Russland.

 

Også under kald krig

Derfor understreket utenriksministeren at de siste ukers turbulens ikke påvirker utviklingen i nord.

Han satte det i en nødvendig historisk kontekst da han understreket at det ikke er noe nytt at vi oppnår resultater også i vanskelige tider.

- Det gjorde vi også under den kalde krigen, sa Børge Brende.

Slik kom han også Rune Rafaelsen i møte, ordfører i Kirkenes og mangeårig leder av Barentssekretariatet, som i sin innledning understreket betydningen av store samarbeidsprosjekt med Russland.

For nordområdene er fortsatt Norges viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken, og da er det arbeidet som gjøres i hele Nord-Norge av avgjørende betydning for en fredelig og positiv utvikling. Omgitt av en uberegnelig Donald Trump, og med sanksjonsregimet mot Russland, er menneskene som bor i nord vårt beste sikkerhetspolitiske kort.

 

Skvises mellom supermaktene

En aktiv og framoverlendt nordområdepolitikk er avgjørende for at vi ikke skvises mellom to supermakter med nasjonale og internasjonale ambisjoner vi ikke helt kjenner rekkevidden av.

Derfor er det bra når utenriksminister Børge Brende i Kirkenes lover fortsatt satsing på Barentssamarbeidet. Det er bra at han gir løfter om det han kaller full gass i nordområdepolitikken.

Og det er bra når han understreker det legitime samarbeidet i nord på denne måten:

- Vi skal opprettholde vårt samarbeid med Russland, og det meste fungerer. Den siste tids uenighet har ikke hindret oss i å opprettholde samarbeidet i nord, eller å inngå nye avtaler.






 

 

Nøkkelord