Kommentar: Nord-Norge er løsningen - ikke en mulighet

Jeg fryktet det verste da en statsminister og tre statsråder forleden i en kronikk beskrev Nord-Norge som "mulighetenes landsdel", en besvergelse som er gjentatt og terpet på siden 70-tallet.
I dag sto de samme politikerne på en scene i Bodø og fjernet den verste frykten. Nord-Norge er ikke en mulighet. Det er løsningen.

Det handler om regjeringens nye nordområdestrategi som ble lansert i dag. Et 68-siders dokument med undertittelen "mellom geopolitikk og samfunnsutvikling". 

Et nasjonalt prosjekt

Med statsminister Erna Solberg i spissen, etterfulgt først av utenriksminister Børge Brende, deretter kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, og til slutt EØS- og EU-minister Frank Bakke Jensen, ble strategien rullet ut.

Ikke til stående ovasjoner.

Til det har nordområdestrategien vært knadd og presentert for mange ganger allerede, siden Jonas Gahr Støre (Ap) for alvor løftet strategien inn i det sivile samfunn, etter en ide skapt av tidligere utenriksminister Jan Pettersen (H).

Men, til høflig applaus, slik det sømmer seg i et møte med en talerrekke fra Høyre-medlemmene i regjeringen.

Fremskrittspartiets statsråder var ikke der, til tross for at de styrer både fiskeripolitikken og samferdselsessektoren, to områder som ble trukket fram som en viktig del av nordområdestrategien. Bredden i de som var til stede på Stormen Bibliotek speiler likevel på en god måte innholdet i den nye strategien.


Internasjonalt marked

Statsministerens tilstedeværelse understreker at dette er et nasjonalt prosjekt, ikke et distriktspolitisk virkemiddel. Nord-Norge er definert som en motor i den nasjonale økonomien i framtida.

At resten av landet knapt får dette med seg er problematisk, men til å leve med.

Utenriksministeren understreker at dette også et geopolitisk og internasjonalt prosjekt. Det samme gjorde ministeren for EU- og EØS-saker.

På den ene siden handler det om både sikkerhetspolitikk og internasjonalt samarbeid i nord. Det er grunnleggende viktig. Nord-Norge grenser mot Russland, også når situasjonen er vanskelig. Det er den nordnorske befolkningen som er garantisten for en fortsatt fredelig utvikling i nord.

På den andre siden handler det også om et næringsliv som er sterkt internasjonalt orientert. Det handler om markedsadgang, det handler om tollsatser og handelsavtaler. I følge spekulasjoner i VG vurderer Jonas Gahr Støre, dersom han blir statsminister, å legge ned EU-departementet. Det kan være en dårlig idé dersom han snakker med nordnorsk næringsliv.

Fra strategi til handling

Det nye, store grepet, som egentlig ble tatt tidlig av statsminister Erna Solberg, er kommunal- og moderniseringsdepartementets inntreden i nordområdestrategien. Dette er et godt grep, ikke minst fordi det involverer det regionale nivået i nord.

Og det gjennomsyrer på en positiv måte strategidokumentet som ble lagt fram i går.

Betydningen av den regionale kompetansen, enten det handler om politiske institusjoner, kunnskapsinstitusjoner eller næringslivet, synliggjøres og trekkes inn i den nasjonale politikkutformingen.

Men det er også et krevende grep sett fra et regionalt nivå. Det forutsetter nemlig både evne og kompetanse til å levere inn til den strategien som nå er trukket opp.

For dokumentet som nå foreligger er en strategi, ikke en handlingsplan med ferdig finansiering.

Derfor er ikke minst beskrivelsen av landsdelens utfordring det kanskje viktigste i strategien. Og den treffer langt på vei når den beskriver en landsdel hvor folketallet snur fra vekst til nedgang. Den veksten som fortsatt måtte finnes, og som likevel framheves i strategien, skyldes en innvandring. En innvandring som har stoppet opp, ikke minst som et resultat av regjeringens politikk.

En riktig beskrivelse

Den beskriver en kjønnsmessig skeiv fordeling, ikke minst på grunn av mangel på kompetansearbeidsplasser. Det siste også et viktig hovedpoeng i beskrivelsen av Nord-Norge.

Og den beskriver en annen konsekvens av dette: At ikke minst kvinner med høy utdanning velger seg permanent bosetting utenfor landsdelen.

Og den beskriver en befolkning hvor gjennomsnittsalderen stiger dramatisk.

Nettopp disse kjennetegnene er også det som begrenser nasjonens muligheter til å høste av en framtidig økonomisk vekst i nord.

Derfor er den nye nordområdestrategien en god plattform for å levere innsats og tiltak som styrker næringsliv, lokalsamfunn og kunnskapsinstitusjoner.

Den åpner samtidig for en politisk kamp om hvilke virkemidler og tiltak som er nødvendig for å nå de langsiktige målene.

Mange vil etterlyse nye grep i regjeringens nordområdestrategi, men det er ikke nødvendigvis slik strategiplaner skal fornyes.

Det viktigste er at de oppfylles.

Industrien på sidelinja

Aller viktigst er det å utnytte det potensialet som ligger i at vi bor i en del av Norge som er tilgodesett med en egen, nasjonal strategi.

Det er viktig for nasjonen. 

Det, i motsetning til Innlandet, hvor ulvemotstand tilsynelatende er den eneste mobiliserende kraft.

Det gjenstår mye arbeid, ikke minst innenfor industrisektoren. Her er det fortsatt stort sett bare oljen som plasseres i kjernen av den økonomiske veksten.

Jeg kjenner mange nordnorske industriledere som vil bruke den nye nordområdestrategien til å påpeke at de er løsningen på mange av utfordringene, så lenge forholdene legges til rette for fortsatt vekst.