Kommentar: Klarer du overgangen til fri innvandring, Sylvi Listhaug?

 
Jeg skvatt da nordlendingen Per Willy Amundsen ble justisminister. Så skvatt jeg en gang til da han avslørte at han ikke ante at Svalbard var en del av hans politiske portefølje. Når han etter kort tid forsvinner ut av regjeringen, er det ingen svekkelse av Nord-Norges renomme eller muligheter i Erna Solbergs nye regjering.

Sylvi Listhaug vet helt sikkert at Svalbard følger med på lasset, når hun blir justis-, beredskaps- og innvandringsminister, en yrkestittel helt uegnet for norske tabloidaviser.

Erna Solberg er åpenbart så fornøyd med Sylvi Listhaugs håndtering, eller avvisning, av flyktninger, at hun får ta med seg innvandrere og flyktninger inn i sin nye jobb.

For Listhaug må det derfor fortone seg som ganske forunderlig at hun nå skal forvalte et av de få steder i verden hvor det fortsatt ikke finnes noe forbud mot eller regulering av innvandring.

Kulde og mørke bestemmer

Etter at hun i mange år har hatt som hovedoppgave å stenge grensene til Norge, overtar hun Svalbard, hvor toleransen for mørke og kulde er det eneste som regulerer tilflyttingen fra andre land. Det er også sånn sett en unik del av Kongeriket Norge.

For min del er klima en langt mer demokratisk utsiling av mennesker, enn en regulering basert på graden av nød, hudfarge og opprinnelig hjemland.

Likevel tråkker hun inn i et vepsebol. Fra norsk side uttrykkes det allerede bekymring for at den norske andelen av Svalbards befolkning synker. Det private næringslivet på øya oppfordres mer eller mindre offisielt til å ansette flere nordmenn på bekostning av utlendinger. Det er en form for privatisering av innvandringspolitikken som ville skapt ramaskrik på fastlandet, og utvilsomt blitt karakterisert som en ulovlig oppfordring til diskriminering.

Hvis det er slik at norske myndigheter mener det allerede bor for mange utlendinger på Svalbard, så er det et politisk ansvar, ikke et ansvar som skal ivaretas av næringslivet i Longyearbyen.

Stenger norske arbeidsplasser

Hennes egen regjering har i tillegg nettopp bestemt seg for å avvikle all gruvevirksomhet i Svea, en arbeidsplass som gjennom snart 100 år har bidratt til å opprettholde en norsk bosetning på Svalbard.

Når gruvebusen forsvinner, forsvinner ikke bare den tradisjonelle arbeiderkulturen og industriarbeidsplassene på Svalbard, men også et helt avgjørende politisk instrument i norsk svalbardpolitikk. Regjeringen har også sagt nei til å la private overta produksjonen av kull.

Det er en selvvalgt avgjørelse, basert på en blanding av klimapolitiske og økonomiske argumenter. Motstanden mot kullproduksjon er ugjennomtrengelig i norsk politikk.

Som ny statsråd overtar Sylvi Listhaug også de synlige konfliktene med EU om fangsten av snøkrabbe utenfor Svalbard. Den saken verserer i domstolene, og lite tyder på at EU uten videre vil fire på sitt krav om lik tilgang til fiske på havbunnen utenfor Svalbard.

Mindre aktuelt, og derfor foreløpig mer lavmælt, er at uenigheten om hvordan Svalbardtraktaten skal forstås også innebærer en protest mot at Norge alene kan forvalte olje- og gassressursene utenfor Svalbard.

Jeg tar også med at Sylvi Listhaug får ansvaret for beredskapen på og rundt Svalbard.

Her står hun overfor to relativt dramatiske utfordringer.

Og nei til EØS

I Longyearbyen evakueres deler av byen stadig oftere på grunn av rasfare, uten at staten så langt har anerkjent et ansvar for å «flytte» byen.

I havområdene utenfor Svalbard øker skipstrafikken. Skulle et av de store cruiseskipene havarere, finnes det i praksis ingen beredskap for å redde passasjerene.

Alt dette vet sikkert Sylvi Listhaug.

Men om hun overtar enhver fremskrittspartipolitikers mareritt, et samfunn med fri innvandring, så overtar hun samtidig en drøm mange av de samme bærer på.

Over hele Europa, også i Norge, møtes det ytterliggående høyre og store deler av den selvutnevnte venstresida, i en kamp mot det de definerer som et globaliseringshelvete. I Europa er denne kampen særlig rettet mot EØS, et felles europeisk økonomisk samarbeid, hvor også Norge er med.

For mange i Fremskrittspartiet er dette samarbeidet nesten like ille som innvandring.

Også i denne sammenhengen er Svalbard unikt.

EØS-avtalen ikke gjelder på øygruppa.

Sylvi Listhaug er en politiker med visjoner, visjoner jeg sjeldent eller aldri deler.

Men jeg tviler likevel på at Sylvi Listhaug noen gang har sett for seg at hun skulle regjere over et landområde med fri innvandring, utenfor EØS.

God helg.