Kommentar: Et ubehagelig faktum – om makt uten kunnskap

Man kunne anklage forfatterne bak boka "Makteliten" for å være ofre for sin egen nærsynhet, og at det er derfor nordlendinger knapt nok synes i maktpyramiden. Jurymedlemmene bor ikke lenger fra hverandre enn at en guttunge vil ha problemer med å få klekt et Pokémon-egg på en besøksrunde.

En slik anklage ville være feil.

Tvert imot serverer forfatterne et ganske presist og velbegrunnet bilde av hvem som sitter med reell makt i Norge.
Så presist og velbegrunnet at nordlendinger stort sett faller utenfor når de 252 mektigste personene i Norge skal kåres.
Det er mildt sagt problematisk.
I praksis betyr det at vi en nesten uten innflytelse på vår egen hverdag og vår egen framtid.

Pensjonert inkompetanse

Og fordi makt ikke er synonymt med kunnskap, kan det bety at beslutninger om framtida for det som fortsatt er Norges viktigste strategiske område, tas uten nødvendig innsikt i situasjonen i nord.

Redaktør Knut Olav Åmås peker allerede i bokas innledning på noe av det samme:

- Vi ser på hele Norge geografisk. Men makt klumper seg sammen også på dette viset. Det finnes adskillig mer reell og utøvende makt sentralt, særlig i de største byene, enn andre steder. Vi har ikke bedrevet geografisk kvotering når vi har laget listen vår, men sett etter den faktiske makten. Da kommer ofte maktpersoner utenfor de største byregionene til kort, enten vi liker det eller ikke.

Analysen er riktig, selv om jeg ikke liker det.

Jeg liker heller ikke at den gjennomsyrer den politiske debatten om framtida i nord.

Akkurat nå er det forsvars- og sikkerhetspolitikk som er det heteste temaet. Bunnsolide forsøk på sikkerhetspolitisk realitetsorientering fra nordnorske politikere avvises av den sikkerhetspolitiske elite som distriktspolitisk snikksnakk.

Ordførere stanger hodet i veggen når de forsøker å synliggjøre sin egen kompetanse.

- Vi har også en viss ekspertise. Blant annet å leve i skyggen av stormakten i øst, skrev ordførerne i henholdsvis Bardu, Målselv og Sørreisa kommune forleden

- Forsvarslinja går fortsatt nordpå. Ikke innafor ring 2, fortsatte de.


Alt skal vi være

Makteliten avviste deres argumenter som distriktspolitikk. Og skulle makta slippe opp for urimelige beskyldninger, står det alltid en tidligere offiser klar til å overta. Fra sine skyttergraver avfyrer de sin pensjonerte inkompetanse mot enhver ordfører som tillater seg å stille spørsmål ved om makta sitter med den nødvendige kunnskapen om det som skjer lenger nord.

I all politisk retorikk skal Nord-Norge spille hovedrollen i nasjonens framtidige økonomiske vekst. I tillegg skal vi sørge for at en verden, hvor folketallet stiger dramatisk, har mat også i framtida. Vi skal sørge for rein energi, og vi skal være ledende på kunnskap om havet. Ikke minst skal vi oppfylle geopolitikkens fremste virkemiddel: Å være en robust befolkning. Også når naboskapet stilles på prøve.

Alt dette skal vi være, på tross av vår avstand til makt, slik boka beskriver.

Det finnes ingen enkle løsninger på de ubehagelige fakta boka påpeker. På misforholdet mellom politisk, kulturell og økonomisk innflytelse, og nasjonens ambisjoner på vegne av nordområdene. For dette er ikke bare ei norsk utfordring. Den samme trenden finnes i Alaska, i de nordlige delene av Russland, på Grønland og nord i Canada.


Vi må fange makta

Hovedkontorene, forvaltningen, de demokratisk valgte organ og pengemakta befinner seg stort sett andre steder enn der vi bor, og det er denne geografiske organiseringen som sørger for en tilsvarende geografisk maktkonsentrasjon.

Nå er det ikke slik at nordlendingene er totalt fraværende blant de 252 mektigste. En drøy håndfull har fått plass, og flere kunne sikkert vært tatt med.

Det rokker likevel ikke ved det faktum at vi har en vei å gå. Men som Knut Olav Åmås skriver:

- Makt er ikke noe konstant og statisk. Makten forskyver seg, øker og svinner.

Etter hvert som tyngdepunktet, både politisk og økonomisk, flyttes nordover, følger det makt med.

Spørsmålet er om vi er i stand til å fange makta.

Det gjør vi best gjennom kontinuerlige angrep på den kunnskapsløse maktutøvelsen. Den som fortsatt ikke har forstått at framtida ligger i nord, forutsatt at politiske beslutninger og investeringer gjøres på riktig måte.