Jonas Gahr Støre: Vi skal kunne finne løsninger med Russland

– Kalde sikkerhetspolitiske vinder i nordområdene har utspring fra andre steder, men får effekter her. Vi skal ta ansvar for fortsatt å arbeide for lav spenning i det høye nord. Vi skal kunne finne løsninger med Russland i en del spørsmål som blant annet følger av vårt naboskap. Dette er et ansvar som Norge er vant til å ta og skal ta – også i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til High North News på Arctic Frontiers i Tromsø.  

Tilbake i Oslo utdyper Støre denne tråden i en redegjørelse for Stortinget:

– Forholdet til Russland kan ikke bli det samme før Russland tar ansvar for sine handlinger. Men dette står samtidig fast: Vi velger ikke vår geografi. Vi må forholde oss til Russland, nå og i framtida slik vi har gjort i fortida. Vi skal fortsatt gjøre vårt for å bidra til ryddige forhold, sier statsministeren og fortsetter:

– Vi skal bidra til lav spenning ved grensen, på land og i havet. Vi skal behandle det russiske folk med en respekt alle mennesker fortjener. Vi skal rette vår kritikk mot det russiske regimet. Vi ønsker kontakt og praktisk samarbeid om blant annet grenseforhold, sjøredning og fiskeriforvaltning. Det er fortsatt viktig for oss. Det er viktig for Russland. Det er viktig for Europa.

På Arctic Frontiers betonte også utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) betydningen av kontakt med russisk side for å minske risikoen for misforståelser og utilsiktet militær eskalering i Arktis. 

Manøvreringsevner

For tida gjør Norge også en innsats på vegne av det arktiske fellesskapet ved å forberede egen overtakelse av formannskapet i Arktisk råd fra Russland – da gjennom kontakt med russisk side på embetsnivå.

Rådet har dermed en sjanse til å bestå på en måte som holder døra åpen for mer vanlig framtidig deltakelse fra Russland – som spenner over halvparten av den arktiske kystlinja.

Norge har kompetanse til å få dette til. Det mener flere innen arktisk forskning, politikk og diplomati som har deltatt på Arctic Frontiers denne uka. De peker på den lange norske erfaringen med å samvirke med russisk side.

– Norge har balansert og beskyttet samarbeidet med Russland i mange år samtidig som det har presset tilbake russisk aggresjon, sier Evan Bloom, forsker ved Woodrow Wilson Center og tidligere amerikansk arktisk diplomat.

Amerikansk senator for Alaska, Lisa Murkowski (R), har også troen på norske manøvreringsevner overfor Russland. 

Overleveringen av formannskapet skal etter planen skje i mai. Hvis dette dras i havn, er det tenkelig at det kan ha en positiv effekt på spenningsnivået i nord – i den forstand at det fortsatt vil eksistere en konstruktiv sammenheng som inkluderer alle de åtte arktiske statene.

Blikket på Svalbard

Kontakten mellom Norge og Russland er på et minimumsnivå og begrenset til få felt sammenliknet med tida før den russiske fullskala invasjonen av Ukraina. I tillegg til områdene som nevnes ovenfor, er Svalbard en arena der de to landene interagerer.

I januar meldte regjeringen at den vil lage en ny stortingsmelding om den nordlige øygruppa.

Hva er det med dagens sikkerhetspolitiske situasjon som gjør at vi trenger ei ny svalbardmelding nå?

– Svalbardmeldinger lager vi med jevne mellomrom, så dette handler ikke utelukkende om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Svalbard-samfunnet har gjennomgått store forandringer, øygruppa er særlig sårbar for klimaendringer og det skal utvikles nye næringer der. Så det er et selvstendig grunnlag for å gjøre en ny helhetlig gjennomgang av Svalbardpolitikken, svarer Støre og fortsetter:

– Selvfølgelig vil vi alltid også se på den sikkerhetspolitiske dimensjonen og på hva som skjer i øygruppas omgivelser – der det er klart at et mer anstrengt forhold til Russland spiller inn.

Sammenliknet med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sine uttalelser rundt den nye meldingen, kan statsministeren synes å tone noe ned den sikkerhetspolitiske bakgrunnen for å igangsette dette arbeidet. 

Etterretningstrussel  

– Nordområdene og vårt nærområde er av stor strategisk betydning for Russland. I god tradisjon følger vi situasjonen nøye. Norge er NATOs øyne og ører i nord. Russland fortsetter med fordekt virkemiddelbruk, digitale angrep og omfattende etterretningsvirksomhet, også mot Norge. Dette framkommer med all tydelighet i de åpne trusselvurderingene fra våre tjenester, sier Støre til Stortinget.

Nordområdene og spesifikt Svalbard er særlig interessant for Russland, vektla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i oktober i en vurdering av trusselbildet innen etterretning.

Før Arctic Frontiers ba PST konferansedeltakerne være årvåkne mot utenlandsk etterretning og var selv synlig til stede med flere medarbeidere.

– Vårt svar har vært økte bevilgninger til Forsvaret og til politiet for å overvåke situasjonen i nord og være til stede – godt koordinert med våre allierte. Vi har investert mer i nasjonal sikkerhet og beredskap, fortsetter Støre i redegjørelsen.

Overfor Stortinget påpeker også statsministeren at Moskvas krigføring i Ukraina medfører stor usikkerhet rundt russiske intensjoner og veien videre for Russlands relasjoner til sine mange naboer.

Om ti dager vil Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet legge fram trussel- og risikovurderinger i fellesskap.