Iditarodvinner Wærner stuck i Alaska: Et 63 år gammelt propellfly kan bli redningen

Sola lufthavn har lenge vært i en prosess om å kjøpe et 63 år gammelt fly som befinner seg i Anchorage, Alaska. Samtidig som de planla å gjennomføre kjøpet, skjøt dollarkursen i været og coronaviruset spredte seg raskt.

Det så ut til at kjøpet stoppet opp, men nå har en av Wærners sponsorer, QRILL Paws, engasjert seg for å se på hvordan de kan være med på å få han hjem til Norge igjen.

- Nå er den prosessen i gang og selv om det er en del ting skal på plass, ser det ut som dette vil bli hjemreisen til Norge, sier Thomas Wærner til High North News.

Og lykkes de med det, vil Wærner og hundene fly hele veien til Stavanger fra Alaska, i Braathens SAFEs første fly.

Historisk fly

Flyet som skal kjøpes er et av de første flyene til Braathens SAFE, av typen DC-6. Med Wærners 16 hunder og Tom Frode Johansen sine ni, vil alle få plass på flyet. Nå gjenstår det å planlegge.

- Det er jo litt tøft, fordi det er et av de første Braathens SAFE-flyene. Det står ti minutter fra her jeg bor, og jeg har vært og sett på det. Jeg er veldig takknemlig for at QRILL Paws er med. Flymuseet har satt i gang prosessen, så nå skjer det ting. Det er en stor sannsynlighet for å få være med det flyet. Nå er det i alle fall en mulighet der, og ikke bare en luftig tanke.

Samtidig ser han frem til en reise tilbake i historien.

- Om det går i orden blir det litt av et eventyr. Det er ikke mange som får fly propellfly over Nordpolen lengre. Det blir en spesiell opplevelse.

Kommunikasjonsrådgiver for Aker BioMarine, Marte Dalsegg, forteller at de følger situasjonen tett og har løpende kontakt med Thomas Wærner. Selv om de også ser på hvordan de kan bidra til å få ham hjem, er ingenting bestemt enda. Aker BioMarine er selskapet som står bak QRILL Paws.

- Vi har løpende kontakt med Thomas og stor forståelse for den krevende situasjonen han er i. Dersom vi kan være en del av en løsning for å få han hjem vil vi gjerne se på muligheter for å kunne bidra, men akkurat nå er det ingenting konkret som er bestemt, forteller Marte Dalsegg. 

Logistikken rundt hundeløp som Iditarod er til vanlig ingen enkel sak. Man må frakte med seg mye utstyr og en god del hunder. Like før Wærner skulle til Alaska var det noen utfordringer med fire hunder som skulle fraktes. 

- Det er to ting som er vrient med å kjøre løpet: Du må ha noen andre til å pakke depotet du skal ha med i løypa, og du må ha med hundene. Vi hadde egentlig en som skulle komme med fire hunder på lørdagen, men som ble syk. Plutselig sto jeg uten fire hunder som kom fire dager etterpå, forteller Wærner.

Men coronaviruset viser seg å være den største utfordringen av de alle. En logistikk som i utgangspunktet er vanskelig, ble ikke enklere av innførte forbud mot levende dyr på cargofly. 

- De har stengt ned for cargo med levende dyr. Et alternativ kunne vært å sende hundene til Frankfurt på pall, men når forbudet kom samtidig som nye innreiseregler i Tyskland ble det vanskelig. Også har det bare blitt strengere og strengere mens tiden har gått.

Rolig bak mål

Selv om det er tøft å sitte fast så langt fra familien bor han for tiden hos noen gode venner, og hundene har hundegård og hundehus.

- Logistikkmessig er det veldig bra her, men jeg har vært her i snart én måned etter jeg kom i mål og føler det er tid for å komme seg hjem.

- Å være stuck her er som alt annet i livet. Man må bare gjøre det beste ut av det. Å ikke vite hva som skjer og når er kanskje det mest utfordrende. Særlig jeg som liker å ha planer klare, og trøkke til og gasse på. Nå må jeg sette meg ned å være tålmodig, som ikke alltid er det enkleste, fortsetter han.

Da han kom seg over målstreken for snart én måned siden var det stille og rolig. Det var ingen fest, og ingen premieutdeling. 

- Det var litt merkelig å komme i mål. Det var ikke noe fest, ingen premieutdeling eller noe sosialt etterpå. Man bruker jo å være igjen rundt fire dager etter løpet for å snakke med andre hundekjørere, være på bankett og gjøre mye annet sosialt.

Wærner er glad for at løpet ikke ble avlyst, slik som det ble med Finnmarksløpet. Mens Wærner var i løypa med hundene fikk han beskjed over satelitt-telefonen at kona Guro Wærner måtte komme seg på et fly hjem til Norge, fordi Trump hadde stengt grensene.

- Jeg fikk egentlig vite at jeg ikke ville komme meg hjem under løpet, og gjennom løpet var det en del rykter som svirret rundt. Også fikk jeg inn noen meldinger gjennom satelitt at Guro skulle hjem og Trump hadde stengt ned grensene. Jeg skjønte da at det kom til å bli vanskelig, men under løpet bryr du deg ikke om det. Det kan bli krig uten at du bryr deg, fordi du har fokus på alt du skal gjøre. Det er fokus på hundene hele tiden, og ned løypa til siste sjekkpunkt.

- Det viktigste var at løpet ikke ble avlyst, for det hadde vært ille. Jeg synes det var dårlig av idrettsforbundet å avlyse Finnmarksløpet. De kunne latt dem fullføre selv om man avlyser alt annet som er rundt et hundeløp, avslutter han.