– For å holde på USAs interesse, må Norge legge mer i potten, sier FNI-direktør

USAs skjerpede blikk på Kina og voksende engasjement i Asia byr på problemstillinger for Norge, med stor relevans for nordområdene.

– USA ser stadig mer mot Kina. Jo mindre interessert USA er i Europa og Norge, jo mer må vi tilby. Det er ikke nok å tenke på prosenter i forsvarsbudsjetter. Vi må også tenke rundt spesifikke militære forhold, og våre selvpålagte restriksjoner. De vil vel ryke? spør Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, og fortsetter:

– Hvis Norge skal holde USAs interesse ved like, må vi legge noe mer i potten. USA har baser i rundt 140 land, men ikke i Norge. Framover vil nok amerikanerne komme med forespørsler til oss i bytte for å vie oss mer interesse. Vi bør derfor tenke gjennom hva vi er villige til å gi, som rundt militærbaser.

Neumann løftet dette temaet på Norsk utenrikspolitisk konferanse i Oslo tirsdag, arrangert av Utenriksdepartementet og NUPI. Som en del av departementets nye prosjekt «Respons – Norsk utenrikspolitikk for en ny tid», skal det framover holdes en serie av slike konferanser landet rundt for bred utenrikspolitisk debatt. Bakteppet er at Norge skal manøvrere i et dramatisk endret internasjonalt landskap – blant annet preget av Russlands krig mot Ukraina og stormaktsrivalisering USA og Kina imellom. 

Restriksjonene

Etter Norges forsvarsavtale med USA av 2022 har fire militærbaser, hvorav to i Nord-Norge, blitt til «omforente områder» – som amerikanerne har rett til uhindret tilgang til og bruk av. Denne avtalen og annen amerikansk aktivitet her til lands, som amerikanske soldater på rotasjonsbasert trening i Troms og Trøndelag, har flere oppfattet som uthuling av base- og atompolitikken.

Inntil videre er imidlertid Norges offisielle politikk at vi i fredstid ikke skal ha utenlandske baser eller permanent stasjonering av utenlandske styrker på norsk jord.

Norges selvpålagte restriksjoner i base-, atom- og anløpspolitikken, samt retningslinjer for alliert militær aktivitet på norsk territorium, inngår i Norges balansegang mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland. Restriksjonene ble utformet under den kalde krigen blant annet for å dempe spenningen i nordområdene.

Mer konkret handler de andre begrensningene om at atomvåpen ikke skal lagres på norsk jord i fredstid, og at andre staters marinefartøy ikke skal ha atomvåpen om bord når de anløper norske havner. I tillegg er det snakk om begrensninger på alliert øvingsvirksomhet i Finnmark.

Ligger fast enn så lenge

I panelsamtalen med Neumann deltok blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som fikk følgende spørsmål på direkten av moderator Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG:

– Ryker basepolitikken, Støre?

– Nei. Men det er jo i Norges grunnleggende interesse å tilrettelegge for at allierte kan trene, øve og være til stede i Norge. Nå skal amerikanerne investere betydelig i noen av de forhåndsposisjonene de har i Norge, og det er bra. At de ser mot Asia og kommer til å forvente at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, tror jeg er riktig. Men det er ikke sannsynlig at USA vil snu seg bort fra Europa, sier statsministeren og fortsetter:

– Norges beliggenhet i nordområdene – tett på Russlands atomvåpenarsenal og med et Kina som engasjerer seg i Arktis – tror jeg vil være av stor strategisk betydning for USA i uoverskuelig framtid. Vi har fortsatt store muligheter til å holde interessen og relasjonen til USA godt ved like.

Med hensyn til amerikanske investeringer her til lands, viser trolig Støre til den nylige annonseringen av at USA skal bygge infrastruktur på Rygge flystasjon i Østfold for to milliarder kroner. Stasjonen er en av de «omforente områdene». Så langt har ikke noen planer om amerikanske investeringer i militær infrastruktur i nord blitt kjent.

Bør være forberedt 

I fortsettelsen utdyper FNI-direktøren sine betraktninger rundt restriksjonenes framtid overfor High North News.

– De selvpålagte restriksjonene er under press. Vi har allerede sett en oppgradering av amerikansk fysisk nærvær i Norge, og sannsynligvis kan amerikanerne tenke seg ytterligere oppgradering selv om de er mest interesserte i Kina. Når nye anmodninger kommer, bør vi ha gjort oss opp noen tanker om hva vi skal svare. Vi bør diskutere i hvilken grad vi vil beholde restriksjonene, og hva det vil kunne koste oss å holde fast i dem eller la dem fare.

Neumann mener at denne diskusjonen bør inkludere to momenter.

– Et sted å begynne er å se nærmere på erfaringene med amerikanske soldater som trener i Nord-Norge, og hvordan det er steder der USA har militærbaser. For eksempel har amerikanske soldater ved basen i Okinawa i Japan gått av skaftet; det har vært voldtekter og konfrontasjoner med lokalbefolkningen. Hvis vi skulle fire på basepolitikken og ikke vil ha det slik, må vi legge en plan for å begrense skadevirkningene mest mulig.

– Hva vi bør gjøre med restriksjonene er også delvis avhengig av hva Finland og Sverige vil foreta seg, noe som ble aktualisert av andre paneldeltakere i dag. Det går ikke at tre Nato-land i samme geografiske område skal ha helt forskjellig politikk rundt dette, så vi må oppnå viss enighet og følge den opp.

Nye forhold med Nato-naboer

Neumann viser blant annet til et innlegg fra Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole.

– Både statsministeren og Neumann i dag vært innom de viktige konseptene beroligelse og avskrekking. Neumann peker på at USA kan presse denne balansegangen som vi setter høyt i Norge. Men den vil også kunne endres av hva Finland og Sverige velger å gjøre. Hvis finnene sier at de ikke skal ha noen selvpålagte restriksjoner, hva gjør vi i Norge? Da vil det bli mindre meningsfylt for oss å holde fast på våre, samtidig som de inngår i en balansepolitikk som er dypt forankret i norsk identitet. Dette blir nok et av de sentrale spørsmålene som vi må diskutere framover, sier Eggen.

Eggen poengterer også at Norges rolle i alliansen vil påvirkes av finsk og svensk inntreden, og setter spørsmålstegn ved om Norges posisjonen som ‘Natos øyne og ører i nord’ er så selvfølgelig framover.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI tar også opp tråden rundt balansepolitikken.

– Balansen mellom de omtalte konseptene avskrekking og beroligelse er under belastning. Jeg lyttet nylig til forsvarssjefer i Finland, Sverige og Norge i Kirkenes, og la merke til at den finske tilnærmingen ikke er lik den norske. Finland vektlegger avskrekking – ikke en kombinasjon med beroligelse, påpeker Wilhelmsen.