The High North Tour 2021: Her satt norske og russiske forskere i samme båt - helt til pandemien kom
Svanhovd, Pasvik: Anne Wikan er vokst opp i Pasvik, på grensa til Russland og Finland. Nå er hun stasjonsleder ved forskningsstasjonen Svanhovd hvor det samarbeides tett ikke minst med kollegaer på den russiske sida av grensa.
Stasjonen i Pasvikdalen er en del av NIBIO, og har et eget moderne DNA-laboratorium i tillegg til blant annet et besøks- og konferansesenter. Stasjonen ligger idyllisk til ved Pasvikelva, ikke langt fra den russiske gruvebyen Nikel. Flere av bygningene ble reist på 1930-tallet som en del av norsk suverenitetshevdelse. Området er geografisk og miljømessig unikt, et slags møtested mellom den russiske taigaen og norsk skog.
– Det er viktig at man er til stede i dette området, og det har jo historien vist, fra grensene ble etablert i 1826. Vi er en kompetansearbeidsplass med 24 fast ansatte som ligger her på grensa, 13 av disse er tilflyttet. Det viser at vi har en viktig posisjon, men vi må uansett drive med god forskning for å vise vår eksistensberettigelse. Vi må være en attraktiv plass å møtes, sier stasjonsleder Anne Wikan.
Stasjonen samarbeider tett med russiske forskere, men heller ikke i grensetraktene har man unngått pandemiens konsekvenser for samarbeidet mot øst.
Har møttes i 25 år
– Pandemien har gjort ting vanskelig. I 25 år har vi møttes fordi grensekommissariatet har åpnet grensene for oss. Norske og russiske forskere har kunnet møtes for å telle fugler som er her på våren og høsten. Det fikk vi jo ikke gjort i år. Det vil si, vi var ute med båter på hver vår side av grensa, men det er noe helt annet når du kan åpne grensene, og russiske og norske forskere kan sitte i samme båt, sier Anne Wikan.
Se hele intervjuet med Anne Wikan og bli bedre kjent med denne helt spesielle norske forskningsstasjonen i Pasvikdalen her.
