Her er Norges prioriteringer for det kommende formannskapet av Arktisk råd
Norge er klar for å ta over formannskapet i Arktisk råd etter Russland i mai. – Det viktigste resultatet av vår tid som formannskap vil være at vi sørger for at Arktisk råd overlever, sier Morten Høglund, Norges ambassadør for Arktis.
– Det sannsynligvis viktigste resultatet av vår formannskapstid vil være at vi sørger for at Arktisk råd overlever, sa Morten Høglund, Norges ambassadør for Arktis, til media under en pressebriefing om Norges prioriteringer for det kommende formannskapet i Arktisk råd.
Norge lanserte tirsdag sitt program for formannskapsperioden 2023-2025, som starter etter overtakelse av ledelsen fra Russland 11. mai.
Dokumentet som ble presentert i dag reflekterer den nåværende situasjonen, sa Høglund til journalistene, mest sannsynlig med henspill på pausen i samarbeidet med Russland i Arktisk råd som følge av Ukraina-krigen.
– Ambisjonsnivået har blitt justert deretter. Men det er fremdeles ambisiøst, det er gjenkjennelig, og det bygger på alt det gode arbeidet som er gjort i Arktisk råd i over 26 år. Det er velkjente prioriteringer for norsk nordområdepolitikk, sa han.
Styrke unges stemmer
For det kommende formannskapet har Norge to tverrgående prioriteringer; å engasjere ungdom og å styrke urfolks rolle i Arktisk råd.
– Vi ønsker å styrke unges stemmer i Arktis og innen Arktisk råds arbeid og finne en relevant plattform for å gjøre det, sa Høglund.
Han forklarte også at Norge ønsker å forsikre at urfolks stemmer blir hørt så tidlig som mulig i rådets arbeid, for eksempel ved definering av prosjekter.
– Vi vil arbeide kontinuerlig med urfolksrepresentanter for å forme dette i tiden framover.
Fire tematiske prioriteringer
Norge har i tillegg fire tematiske prioriteringer i programmet. Gjennom formannskapsperioden vil Norge vektlegge arbeid knyttet til klima og miljø, hav, bærekraftig økonomisk utvikling, og mennesker.
Når det gjelder Norges prioriteringer i havrelaterte saker, sa Høglund at Norge vil se på muligheten for å utvikle et digitalt miljøatlas.
– Vi ønsker å utvikle et arktisk nettverk av marine verneområder og andre berørte områder basert på verneinnsats, og videreføre støtte til marin forskning.
Norge vil også sikre videreføring av arbeid med bærekraftig skipsfart, maritim forsøpling, plastforurensning, kriseforebygging, beredskap og krisehåndtering i Arktis.
Når det gjelder bærekraftig økonomisk utvikling, fremhever det kommende norske formannskapet at Arktisk råd kan være et godt sted å tilrettelegge for dialog og diskusjon om sensitive spørsmål som knytter seg til det grønne skiftet. Eksempler er nye prosjekter innen gruvedrift eller energiproduksjon, med potensial for konflikt med interessene til andre industrier og urfolk.
Samtidig vektlegger Norge viktigheten av å ha næringsmuligheter og arbeidsplasser i Arktis – spesielt i lys av den demografiske situasjonen med unge som forlater regionen og at færre flytter til nord.
Den siste tematiske prioriteringen dreier seg således om folk i nord.
– Vi vil sørge for å fremme saker som angår mennesker, sa Høglund og la til at Norge blant annet ønsker å prioritere helse, arktisk samarbeid om folkehelse, beredskap, samt psykisk helse.
Ikke et vanlig møte
Formannskapet i Arktisk råd blir vanligvis overført under et såkalt ministermøte hvor utenriksministrene fra de arktiske landene deltar fysisk. I år har et ministermøte vært umulig å få til, og møtet for overlevering av ledelsen i rådet vil dermed være mer begrenset enn vanlig.
Høglund fortalte journalistene at han har fått ansvaret for å delta på møtet fra norsk side og at han vil delta digitalt.
– Jeg vil si at vi er i en konstruktiv prosess med det russiske formannskapet angående forberedelsene til møtet. Alt er selvfølgelig ikke avklart; det er fortsatt saker som skal behandles og det er åtte stater som må bli enige om hele oppsettet, men jeg er optimistisk og håper at vi vil komme igjennom med en god konklusjon fra møtet, la Høglund til.
– Spørsmål rundt overgangen er det vi tenker på for tiden. Det har vårt fulle fokus, konkluderte Høglund.
Arktisk råd
Arktiske stater: Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, og USA.
Faste deltagere: Aleut International Association, Arctic Athabaskan Council, Gwich'in Council International, Inuit Circumpolar Council, Russian Association of Indigenous Peoples of the North, og Saami Council.
Arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe mot forurensning i Arktis (ACAP), Arbeidsgruppe for overvåking og vurdering av det arktiske miljøet (AMAP), Arbeidsgruppe for bevaring av arktisk flora og fauna (CAFF), Arbeidsgruppe for forebygging av og beredskap ved ulykker (EPPR), Arbeidsgruppe for beskyttelse av det arktiske marine miljøet (PAME), og Arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling (SDWG).
Det fins også flere observatørstater og organisasjoner.
LES OGSÅ:
Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt til norsk av Birgitte Annie Molid Martinussen.