Kronikk: Arktisk råd på kanten av stupet – og hvorfor vi må gjøre vårt ytterste for at rådet skal overleve

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

I november 2022 fikk den norske utenriksministeren Anniken Huitfeldt et brev fra den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov. Han inviterte til et ministermøte i Salekhard nordvest i Sibir 11. mai 2023. Dette møtet skulle etter planen være en arena for at Norge kunne ta over formannskapet i Arktisk råd.

Arktisk råd har vært det viktigste internasjonale samarbeidsorganet i Arktis i nærmere tretti år. Russland har formannskapet i perioden 2021-2023. Og Norge skal ta over formannskapet i løpet av 2023.

De syv vestlige arktiske statene satte i mars 2022 samarbeid med Russland i Arktisk råd på pause. Med sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022 brøt Russland internasjonal folkerett og sine løfter om å respektere Ukrainas territorielle integritet. Russland anerkjenner heller ikke eksistensen av en ukrainsk stat og en ukrainsk nasjon.

Dette måtte av både moralske og politiske grunner få konsekvenser. Svaret på brevet fra Lavrov fra norsk UD var dermed ikke overraskende; et ministermøte på politisk nivå var, og er fortsatt, en umulighet. Så hva nå?

Sammensatt floke

28. mars skal Norge presentere sine prioriteringer for formannskapet. Norges overordnede ambisjon er dermed å overta stafettpinnen i mai.

De siste 15 årene har så å si uten unntak de arktiske utenriksministrene møttes et egnet sted nord for polarsirkelen for å uttrykke sin enighet om at Arktisk råd er viktig, og at det arktiske samarbeidet må fortsette. I år vil altså ikke et slikt møte finne sted. Dette er en juridisk, diplomatisk og politisk floke.

Det er likevel ikke første gang et ministermøte finner sted uten ministre. De arktiske statene kan representeres på embetsverksnivå. Det er også planen i år, men på hvilket nivå er fortsatt uklart.

Det jobbes nå intenst i alle de arktiske hovedstedene for å finne en løsning for overtakelse som alle de arktiske statene kan godta. Et endelig svar på om man lykkes får vi sannsynligvis ikke før i begynnelsen av mai. Arktisk råd står på kanten av stupet.

Urfolksstemmer blir hørt

Det er tre hovedgrunner til at det er viktig at Arktisk råd overlever denne krisen.

Da Arktisk råd ble etablert i Ottawa i september 1996 gjorde de åtte arktiske statene noe som ikke hadde blitt gjort før. De inviterte de arktiske urbefolkningsgruppene med som permanente deltakere i rådet.

De har ikke beslutningsmyndighet, men sitter ved bordet og gir innspill når beslutninger skal fattes. De blir hørt. Dette er unikt i internasjonalt samarbeid.

Hvis Arktisk råd ikke overlever, vil denne unike konstruksjonen rakne. Det vil være en katastrofe for de arktiske urbefolkningsgruppene. Deres mulighet til å påvirke og bli hørt når spørsmål om Arktis sin framtid blir diskutert, vil forsvinne.

Unik kunnskapsprodusent

For det andre er Arktisk råd, med sine arbeidsgrupper, en unik kunnskapsprodusent.

Her har forskere og embetsverk i de arktiske statene gjennom tre tiår etablert nettverk og sammenstilt kunnskap – som har blitt spilt inn i nasjonal forvaltning og i internasjonalt konvensjonsarbeid.

Dette arbeidet har gjort verden bevisst på hvilke enorme klimatiske og miljømessige utfordringer Arktis står overfor. En bevissthet som blant annet kommer til syne i FNs klimapanels rapport som ble lansert 20. mars. Uten kunnskap er det umulig å ta veloverveide beslutninger for å møte disse utfordringene.

Hvis Arktisk råd ikke overlever denne krisen, vil disse nettverkene kollapse – og de kan ikke bygges opp igjen over natten. De som måtte mene noe annet, har lite kunnskap om hvor lang tid det tar for en institusjon å bygge opp sin legitimitet og kraft slik at man faktisk blir hørt.

Felles utfordringer består

Den tredje grunnen til de arktiske statene må gjøre sitt ytterste for at rådet skal overleve, er at det kommer en tid etter dette.

Arktisk råd er et produkt av slutten på den kalde krigen. Da Gorbatsjov holdt sin berømte tale i Murmansk i oktober 1987, var det nettopp muligheten for samarbeid i Arktis som ble trukket fram. Alle de arktiske statene har felles utfordringer og felles interesse av å finne løsninger.

I skrivende stund er det politisk umulig å samarbeide. I løpet av sommeren 2022 startet rett nok arbeidet i Arktisk råd så smått opp igjen i prosjekter hvor Russland ikke deltok. Det kan kanskje framstå som naivt å tro at det arktiske samarbeidet med Russland igjen kan komme på fote, men hva er alternativet?

Klima- og miljøutfordringene i Arktis vil ikke forsvinne og kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid. Russland utgjør halve Arktis og før invasjonen av Ukraina så vi en økende klimabevissthet blant russiske beslutningstakere. Dette raknet også 24. februar. Døren må likevel holdes på gløtt for at Russland igjen kan delta når det er politisk og moralsk mulig.

Må gjøre sitt ytterste 

Vi må forstå hva Arktisk råd er og gjør.

Når vi har forstått det, blir det tydelig at de arktiske statene må gjøre sitt absolutt ytterste for å ikke rasere noe det har tatt over 30 år å bygge opp. Det har vi rett og slett ikke råd til.

Alle de arktiske statene (inkludert Russland) må sette sin ærgjerrighet til side og finne en løsning som alle kan akseptere.

Dette handler ikke bare om framtiden i Arktis, men også hvordan vi skal kunne møte dagens og morgendagens globale miljø- og klimautfordringer.