Kronikk: Havvind i nord er nasjonsbygging
Hywind Tampen, som nå er under bygging av Equinor, er en flytende vindpark som skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med elektrisk kraft. Dette blir den første vindparken i verden som leverer strøm til olje- og gassplattformer, og produksjonen er allerede i gang. (Foto: Karoline Rivero Bernacki/Equinor)
Når det er blåser lite i sør, blåser det ofte mye i nord. Og omvendt. Hvis Norge bygger ut havvind i nord, vil det være en stor fordel siden vi da sikrer høy produksjon under de fleste værforhold. Derfor er det gode nyheter at Stortinget har vedtatt åpning av et område i nord som skal utlyses senest i 2027.
Markedsfordelene knyttet til at vindforholdene er i motfase, bør vurderes nøye framover.
Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har vist at vindforholdene i Sør-Norge svinger i takt med andre deler av Nordsjøen hvor nasjoner som Tyskland, Nederland, Danmark og Belgia utnytter havvind i stort omfang. Det betyr at prisene for norsk havvind, når det blåser i sør, blir relativt lave siden produksjonen er høy også hos andre land.
På den andre siden er forholdene for havvind gunstige i nord, når de er ugunstige i Europa. Dette er en konkurransefordel vi bør utnytte.
I regjeringens politiske plattform står det at «Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling». Etter at krigen i Ukraina brøt ut, har disse målsetningene fått en forhøyet aktualitet.
Videre har sivilsamfunnet en sentral rolle i å bidra til beredskap, slik det er tydeliggjort i rapportene fra både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Mer enn før trenger vi sterke og levende samfunn i nord. Da må vi sørge for at både næringspolitikk og energipolitikk gjør det mulig.
Områdene på Helgeland peker seg ut
Det må legges en langsiktig og helhetlig plan for utvikling av havvind og havnett i Norge, slik Energikommisjonen anbefaler (NOU 2023:3 Mer av alt – raskere). Planen må legge til rette for ilandføring i Norge mot strømnettet på land, og ta hele kysten i bruk. Energikommisjonen mener det er realistisk med en betydelig økning i havvind innen 2030.
Sju av de 20 områdene som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefalte for utbygging, ligger i Nord-Norge. Tre av dem er på Helgelandskysten. Tar man hensyn til dagens fiskeriaktiviteter, og i tillegg tar i betraktning forflytninger av fiskebestander grunnet klimaendringer, peker områdene på Helgeland seg ut.
Mest modent er feltet som har fått navnet Nordvest A, hvor viktige avklaringer mot andre brukere av havarealene er gjennomført.
Aktører i nord har jobbet over flere år med Nordvest A. Industrimiljøer har vært i front, og det har vært godt samarbeid med fiskeriene og kompetansemiljøer. For de resterende seks områdene for havvind i nord, bør våre forskningsmiljøer lede an arbeidet med å peke på hvor havvind er aktuelt. På skuldrene av denne jobben bygger vi samfunn og skaper verdier langs hele kysten.
Vi er klare til å ta fatt på dette arbeidet, vi venter bare på bestillingen.
Havvind i Nord-Norge handler om forsyningssikkerhet og oppbygging av industri som er nødvendig for det grønne skiftet. Men mest av alt handler det om å bygge samfunn i nord med lønnsomme bedrifter, flere arbeidsplasser og økt optimisme. I tillegg styrker vi vår totale forsvarskapasitet. Til det beste for Norge.
