Havisarealet i Arktis er på sitt laveste nivå siden minst 1850, ifølge ny rapport
Mellom 2011 og 2020 nådde det årlige gjennomsnittlige arealet av havis i Arktis sitt laveste nivå siden minst 1850, og det arktiske havisdekket på sensommeren har vært mindre enn noen gang, i hvert fall de siste 1000 årene. (Foto: Patrick Kelley)
Oppvarmingen vil føre til ytterligere smelting av havis, innenlandsis på Grønland, isbreer, mindre snø og tining av permafrost, ifølge den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel som ble lansert mandag.
Mandag ble den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) lansert. Dette er den første rapporten om det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringer etter Parisavtalen ble vedtatt.
Ifølge rapporten er utbredelse av havis i Arktis redusert med omtrent 40 prosent i september og 10 prosent i mars. Arealet av sommerisen i Arktis er mindre enn på minst 1000 år.
– Havisareal ble mindre mellom 1979 og 2020 både for sommer og vinter, mens det har vært mindre endringer for Antarktis for samme tidsrom. Havisen i Arktis har blitt tynnere og den beveger seg raskere, sier Klimaforsker Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt.
Havisen i Arktis har blitt tynnere og den beveger seg raskere
Oppvarmingen i polare områder går raskere enn gjennomsnittet for global oppvarming. Det forventes at temperaturøkningen på de kaldeste dagene i Arktis vil være tre ganger så raske, og at den generelle oppvarmingen på Arktis vil være dobbelt så rask.
I alle scenarioene er det sannsynlig at Arktis er tilnærmet isfritt i september minst én gang før 2050. Jo høyere oppvarmingen blir, jo oftere vil det skje, skriver FNs klimapanel.
Sjøisutbredelse i Arktis i september. Figur: FNs klimapanel (IPCC). Første delrapport til sjette hovedrapport. Oversettelse: Miljødirektoratet.
Isbreer i fjellområder og i polare områder vil fortsette å smelte i flere tiår eller hundrevis av år framover. Utslipp av karbon grunnet smelting av permafrost vil fortsette over en skala på hundrevis av år.
Hovedrapporten er tilgjengelig her.
