– Den naturlige beskyttelsen havisen har gitt Russlands sårbare flanke mot USA er i ferd med å smelte bort

Øvelsene utenfor Alaska forrige uke er de største russiske krigøvelsene i dette området siden sovjettiden, ifølge Associated Press (AP).

Mer enn 50 krigsskip og rundt 40 fly deltok i øvelsen i Beringhavet, skriver AP som siterer Russlands marinesjef, admiral Nikolai Yevmenov.

Yevmenov sier øvelsen er del av Russlands innsats for å øke tilstedeværelsen i den arktiske regionen og beskytte tilgangen til landets økonomiske ressurser. 

Ifølge U.S. Northern Command fant øvelsen sted i internasjonalt farvann, et godt stykke unna amerikansk territorium.

Behov for økt tilstedeværelse

Ina Holst-Pedersen Kvam er forsker ved FHS Sjøkrigsskolen i Bergen. Foto: Forsvarets høgskole. 

Forsker ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen Ina Holst-Pedersen Kvam sier til High North News at det er flere grunner til at den russiske Stillehavsflåten nå øver i Beringhavet, på steder de ikke tidligere har øvd og med større styrker enn på lenge. 

Det handler blant annet om at den sjømilitære moderniseringen i Russland har begynt å bære frukter.

– Desto sterkere den russiske marinen blir, jo mer vil den øves i praksis og aktiviteten likeledes øke i omfang. Dette er normalt for en stormakt, påpeker Kvam. 

Det handler videre om å beskytte tilgangen til landets store økonomiske ressursbase i regionen og utøve kontroll over Nordøstpassasjen. Ikke minst er det viktig for Russland å sikre manøvreringsfriheten til Stillehavsflåtens strategiske ubåter med atomvåpen (SSBN), som er den største prioriteten til den russiske generalstaben.

– At isen smelter i Arktis forsterker begge interesseområdene, og i russisk tankegang derfor også behovet for økt militær tilstedeværelse i den arktiske regionen.

Kvam sier smeltingen i grove trekk fører til at flanken mot USA blir mer sårbar.

Ifølge forskeren har russisk militærplanlegging i området først og fremst vært opptatt av luftforsvar, ettersom den største trusselen over Nordpolen har kommet fra amerikanske fly. Når isen smelter, øker sårbarheten for andre trusler som kan føres fram i havrommet.

– Den naturlige beskyttelsen av Russlands sårbare flanke mot USA som havisen gir og har gitt er i ferd med å smelte bort. Øvelsen er derfor i all hovedsak av en defensiv karakter.

Ubåt i overflateposisjon

Kvam sier at selv om det ikke er noe dramatisk ved øvelsen i seg selv, er det mest påfallende at en russisk ubåt gikk i overflateposisjon utenfor Alaska.

I løpet av øvelsen opplyste U.S. Northern Command at de og North American Aerospace Defense Command (NORAD) overvåket en russisk ubåt som torsdag dukket opp på overflaten i nærheten av Alaska.

I en samtale med High North News tirsdag refererer NORAD/NORTHCOM til meldingen på deres Twitter-konto.

Kvam sier det er sannsynlig at den russiske ubåten er Omsk, en Oscar II-klasse kjernefysisk angrepsubåt, som også deltok i øvelsen. 

Ifølge militærforskeren har slike ubåter antakelig et ansvarsområde i en eventuell konflikt å operere tilstrekkelig fremskutt for å angripe en motstanders styrker i hjemmehavn i et overraskelsesangrep. 

Hendelsen skjer i etterkant av at en amerikansk angrepsubåt dukket opp på overflaten utenfor Tromsø. 

Den stillehavsbaserte, amerikanske angrepsubåten USS Seawolf befant seg i Tromsø-området 21. august for et stopp for personellbytte, ifølge en pressmelding fra USAs sjette flåte. 

USAs sjette flåte opererer som en del av United States Naval Forces Europe-Africa.

– USS Seawolfs deployering fra Bangor, Washington, til den amerikanske sjette flåte viser ubåtstyrkens globale rekkevidde og engasjement for å gi vedvarende og skjulte undersjøiske krefter over hele verden, sier viseadmiral Daryl Caudle, Submarine Forces, i pressmeldingen. 

Kan de to ubåthendelsene sees i sammenheng?

– Det er mulig at den russiske ubåten valgte å avsløre sin posisjon for å demonstrere at de evner å manøvrere seg relativt nært en motstanders territorialgrense, ikke ulikt det andre russiske ubåter har gjort tidligere, da særlig utenfor østkysten av USA, der USA har sin største marinebase, sier Kvam.

– I et slikt perspektiv er det mulig at pressedekningen av USS Seawolf ved Tromsø kan ha ført til et behov for et lignende stunt som demonstrerer en tilsvarende russisk kapabilitet, selv om en kan regne med at Kreml er svært godt kjent med at amerikanske og andre allierte kjernefysiske angrepsubåter har operert fremskutt i Barentshavet lang tid allerede, legger hun til. 

– Stormaktene signaliserer

Senior visepresident Heather Conley ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) påpeker til Alaska Public at det har vært økende amerikansk maritim og luftaktivitet i Barentshavet og at Russland og USA «signaliserer til hverandre» om den strategiske og militære viktigheten av Arktis.  

Blant annet seilte amerikanske og britiske skip sammen i Barentshavet i mai for å utføre maritime sikkerhetsoperasjoner.

Kvam mener det isolert sett er vanskelig å peke på en enkelthendelse som har fremprovosert den russiske øvelsen i Beringhavet, men at det er provoserende for Russland med økt amerikansk tilstedeværelse i Russlands bakgård.  

– Det er fordi amerikanske kapabiliteter til maktprojeksjon i russiske trusseloppfatninger besitter evnen til å nøytralisere Russlands strategiske ubåter og derfor samtidig russisk kjernefysisk annenslagsevne. 

De amerikanske fartøyene som øvde i Barentshavet i mai var blant annet utstyrt med slike langtrekkende presisjonsvåpen, sier hun.

– Sånn sett vil utvilsomt amerikanske Freedom of Navigation Operations (FONOP) i området, som den i Barentshavet nylig, i beste fall bidra til å øke spenningen og i verste fall potensielt kunne føre til en utilsiktet hendelse.