Grønlands mann i Washington tar skittentøysvasken i København

Innerst i den danske ambassaden i Washington står det et rødt skjold med en bister isbjørn på. "Greenland Representation" står det under bjørnelabbene, og på kontorene bak sitter minister Inuuteq Holm Olsen og førstesekretær Rebecca Lynge. De er Grønlands øyne, ører og stemme i USA og Canada, og sørger for at Grønland er med når storpolitikken utformes.

Inuuteq Holm Olsen kjenner både det politiske og det arktiske USA godt. Som tjueåring ble han som en av tre grønlandske ungdommer plukket ut til å ta videreutdanning i Alaska, og etter fullført bachelorgrad på University of Alaska i Fairbanks fortsatte han på George Washington-universitetet i Washington, bare noen kvartaler fra der han nå sitter. I mellomtiden har han hatt en innholdsrik karriere, blant annet som representant ved Grønlands Brüssel-kontor, som privatsekretær til statsministeren, og som direktør for Utenriksdepartementet i Nuuk.

Nå er han Grønlands representant i USA og Canada, med en portefølje som dekker både økonomisk samarbeid, utenriks- og sikkerhetspolitikk.

- Da Grønland fikk nasjonal selvråderett i 2009 ble man også enige om at det var behov for flere representasjonskontorer i utlandet. Representasjonen i Washington ble opprettet i 2014. Det var ikke helt ukontroversielt, og ble nok av noen sett som ytterligere et skritt mot uavhengighet. Jeg koordinerer mitt arbeid gjennom Grønlands myndigheter, men er formelt ansatt av Utenriksministeriet i København, sier Holm Olsen, som arbeider tett sammen med resten av ambassaden for å få gjennomslag for saker av betydning for Grønland.

- Når vanskelige saker skal diskuteres med amerikanske myndigheter, er både ambassadøren og jeg til stede, sier han.


Uenige om Thulebasen

Og vanskelige saker vaker i det grønlandsk-amerikanske forholdet. På Grønland mener man at USA har brutt sine avtaler for militærbasen i Thule, der det nå er amerikanske firmaer som har fått servicekontraktene som før skaffet inntekter til grønlandske bedrifter. Grønlandske myndigheter krever reforhandling og godtgjørelse, men har foreløpig ikke møtt særlig velvilje fra amerikansk side.

- Vi kom ikke så langt som til reelle forhandlinger under president Obamas periode. Og siden Trump kom til makten, har saken ligget på is. Det amerikanske utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet har ennå ikke fylt de posisjonene denne saken hører hjemme under. Før det skjer, kommer vi neppe videre, sier Holm Olsen.


Frykter ikke kineserne

Kinas interesse for Grønland er også en diplomatisk nøtt. Næringslivs-, forsknings- og undervisningssamarbeidet har økt sterkt de siste årene, og kinesiske investorer snuser stadig på nye prosjekter i nord. Men da en kinesisk investor i fjor ville kjøpe en nedlagt marinebase, meldte danske Politiken at Danmarks statsminister satte foten ned og sørget for at basen forble på danske hender slik at man ikke utfordret alliansen med USA. Holm Olsen er imidlertid klar på at man ønsker kinesiske investeringer velkommen på Grønland:

- Grønland er på vei inn i en ny tid og en ny virkelighet. Vi trenger utvidelse av det økonomiske samarbeidet med både USA, Kina og andre land. Vi ser ingen problemer med kinesiske investeringer så lenge de finner sted innenfor det eksisterende regelverket, understreker han.

- Danmark har nære bånd til Kina, og det er misforstått å klage over at Grønland styrker forbindelsene til Kina. Det er et meget viktig marked for oss, ikke minst når det gjelder mineraler, påpeker Holm Olsen, og tilføyer at en viktig del av hans jobb er å lokke nye investeringer til Grønland fra USA.

- Levekårene i Arktis må bedres. Det kan bare skje ved at vi utvikler den økonomiske aktiviteten. Serviceindustri, byggevirksomhet, mineralutvinning, miljøtiltak – alt dette er del av hva vi trenger videre, sier han, og viser til Maine som et eksempel til etterfølgelse. Der satses det sterkt på utvikling som kan gjøre delstaten til et senter for økonomisk aktivitet rettet mot Arktis.


Mer uforutsigbart med Trump

Om det kan bli besværlig å få amerikanske diplomater til å ta telefonen når det gjelder Thule-kontrakter, kan det imidlertid bli lettere å få dem i tale på andre sikkerhetspolitiske områder. Styrking av det amerikanske missilforsvaret og bekymringen rundt russiske ubåters hyppige besøk i det såkalte GIUK-gapet (havområdet mellom Grønland, Island og Storbritannia) kan gjøre Grønland til en stadig viktigere brikke i det storpolitiske spillet.

- Mye vil avhenge av hvordan forholdet mellom USA og Russland utvikler seg. Arktis har hittil vært en fredssone, men samtidig må vi være realistisk og følge godt med. Vi jobber tett med andre arktiske nasjoner for å øke oppmerksomheten her i USA rundt politikken i nord, sier Holm Olsen.

Med kompliserte sikkerhetspolitiske saker på dagsorden er det fristende å fiske etter noen betraktninger om hvordan diskusjonene kan arte seg mellom den grønlandske og den danske fløyen på ambassaden når Nuuk og København har avvikende syn. Men dit vil Holm Olsen slett ikke ta oss med. Bevæpnet med et bredt smil stanser han oss ved første forsøk:

- Hehe. Her jobber vi sammen. Skittentøyvasken tar vi i København, smiler han lurt.

Og den nye presidenten i USA, har han gjort jobben på ambassaden lettere eller vanskeligere? Heller ikke det vil Grønlands toppdiplomat i Washington svare på.

- Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at han har gjort jobben vår mer uforutsigbar, avslutter Inuuteq Holm Olsen.