Gir opp statsstøtte til Castberg

Regjeringen har gitt opp dialogen med ESA om statsstøtte til utbygging av Castbergfeltet i Barentshavet. Dialogen tar for lang tid, mener olje- og energiministeren.

- Petroleumsnæringen er inne i en krevende periode der vi trenger nye, lønnsomme prosjekter som kan gi oppdrag, aktivitet og arbeidsplasser. Dialogen med ESA om Castberg viser at en prosess med godkjenning av statsstøtte vil ta lang tid, med usikkerhet om utfallet. En slik forsinkelse vil ikke være forenlig med framdriften for utbyggingen, og være svært uheldig for industrien og for norske arbeidsplasser, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP) i en pressemelding.

Usikkerhet og tidsbruk

Dialogen med ESA har avdekket at den formelle saksbehandlingen i Brussel vil ta 18-24 måneder. I tillegg kommer tiden det vil ta for selskapene og norske myndigheter å forberede saken. Dessuten er det usikkert om ESA vil godta statsstøtte til prosjektet. Uklarhet omkring rammebetingelsene og en lang periode med usikkerhet vil ikke være forenlig med det industrielle og kommersielle utviklingsløpet for Castberg-prosjektet. Det arbeides derfor ikke videre med en slik prosess overfor ESA.

Avventer konseptvalg

Rettighetshaverne i Castberg har det siste året hatt en full gjennomgang av mulige utbyggingsløsninger. Det neste skrittet i utbyggingsplanleggingen er at selskapene i nær framtid vil velge hvilken utbyggingsløsning de ønsker å jobbe videre med fram mot det endelige konseptvalget. Departementet avventer nå denne beslutningen.

Ikke overrasket

Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic, Bodø, er ikke spesielt overrasket over departementets beslutning.

- Jeg tolker det vel slik at man har fått signaler fra ESA om at det vil være vanskelig å få gjennomslag for slik statsstøtte, og at regjeringen derfor ikke vil ta sjansen på å gå inn i en prosess som kan forsinke utbyggingen unødig.

Delt utbygging

Det er kjent at Statoil undersøker mulighetene for at andre aktører kan bygge ut terminalen for ilandføring av oljen fra Castberg. Det finnes modeller for slike løsninger blant annet på Newfoundland i Canada.

Ifølge Kjell Giæver er det godt mulig å se for seg at beslutningen om utbygging av Castbergfeltet kan deles i to, med én beslutning om konsept for feltutbygging, og så arbeide videre med terminalløsning for ilandføring.

Ønsker ingen «stoppere»

-Det tar kortere tid å bygge et landanlegg enn å bygge ut selve feltet, så det er fullt mulig.

Selvsagt ønsker man at flere skal dele regningen, der det er mulig – også gjennom statsstøtte, men det er også viktig at det ikke medfører unødige utsettelser. Og vi oppfatter det slik at næringen ikke ønsker noen «stoppere» i prosessen fremover når det gjelder dette oljefeltet. Slik sett er ikke Tord Liens beslutning overraskende, sier Kjell Giæver til High North News.

Bakgrunn:

Castberg-funnet ligger i utvinningstillatelse 532 i Barentshavet, 100 km nord for Snøhvit og 240 km fra Melkøya. Grunnlaget for Castberg-prosjektet er de to oljefunnene Skrugard (2011) og Havis (2012). Samlede ressurser er antatt å utgjøre omlag 400-650 mill. fat olje. Castberg-funnet er det største oljefunnet i Barentshavet. Rettighetshaverne Statoil (operatør, 50 pst.), ENI (30 pst.) og Petoro (20 pst.) arbeider med valg av utbyggings-løsning. Planlagt investeringsbeslutning er i 2017.