Framtiden er grønn!

Om forbedringsarbeid i regi av Mo Industripark AS, om arbeid med etablering av ny industri, og litt om innovasjon.
 
I Mo Industripark AS ferdigstilte vi på slutten av fjoråret fornyelsen av vår strategiske plan. Som del av bakgrunnen i dette arbeidet laget vi en analyse av våre omgivelser, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det som er tydeligst for oss, er at hvis vi skal skape vekst og skape økt sysselsetting, må vi gjøre to ting samtidig.
På den ene siden må vi skape en enda sterkere forbedringskultur på det vi allerede har av infrastruktur og produksjonsvirksomhet i industriparken, og på den annen side må vi sette i verk gode fremtidsrettede forretningsprosesser som legger forholdene til rette for etablering av ny industri. Her snakker vi om fremtidsrettet industri.

Det første vil forbedre vår konkurranseevne og trygge eksisterende arbeidsplasser, mens det er det andre vil skape større økonomisk vekst og flere arbeidsplasser.

Jeg  skal i denne kronikken avsløre litt av det arbeidet som vi allerede har påbegynt, og jeg vil også dvele litt rundt det arbeidet vi er i gang med på nasjonalt nivå for å øke vår innovasjonsevne.

 

Uansett, la det også være sagt først som sist, og som vår strategiske analyse også sterkt indikerer:  Fremtiden er grønn!

Ingen virksomhet, verken gammel eller ny, kommer utenom å måtte tenke på miljøet. I denne sammenheng ønsker også Mo Industripark AS å ta ansvar, og vi har i det siste året jobbet målbevisst med å legge til rette for mer samarbeid og involvering fra forskerhold i vår satsing.

En miljøvennlig og energieffektiv industripark vil virke attraktiv for ny fremtidsrettet industri.

I denne sammenheng er jeg glad for at Campus Helgeland ser ut til å bli en spennende arena for oss i industrien. Dette ser vi via tilstedeværelsen av Sintef, og tilstedeværelsen til Høyskolen i Narvik, samt at både Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø bekrefter satsing ved Campus Helgeland.

Etableringen av Senter for industriell forretningsutvikling, som også har en tilknytning til NTNU, er en viktig brikke i dette bildet. Når det gjelder det siste så har jeg takket ja til en stilling som universitetslektor tilknyttet dette senteret. Dette fordi jeg ønsker å være med å sette retning for senteret, samt å sikre en tett dialog mellom senteret og industrien. Vi ønsker også å legge til rette for å øke antall bachelor- og masteroppgaver knyttet til ulike problemstillinger i industriparken, og spesielt sistnevnte.   

Når det gjelder forbedringsarbeidet innenfor miljøet i Mo Industripark har vi en god plattform å starte fra:

Vi har allerede erobret stillingen som Norgesmester i energigjenvinning; - det har fagpersoner i Enova bekreftet for oss. Vi gjenvinner i dag over 300 GWh med energi, og i tillegg er det reelle planer for enda flere prosjekter fremover som vil gi ytterligere forbedringer. For å sette dette i perspektiv, så er 300 GWh omentrent halve årsproduksjon til Altakraftverket!

Av nye forbedringer må vi nevne Celsa Armeringsstål ASs pågående energigjenvinningsprosjekt som skal redusere energibehovet med ytterligere 30 GWh. Vi kan i tillegg bekrefte at også andre bedrifter i industriparken har slike prosjekter under planlegging. Mo Industripark AS følger opp dette arbeidet med innføring av vårt nye energiledelsessystem. Vi skal sette en ny standard for vårt arbeid innenfor energiledelse og gjøre det lettere for andre bedrifter i industriparken å følge opp sitt energiforbruk. Vi skal også benytte dette systemet som ledd i vårt eget arbeide med å bli mer energieffektive.

En av de viktigste støttespillerne våre når det gjelder energigjenvinning er det statlige foretaket ENOVA. Dette foretaket har fått stor relevans for oss i industrien i og med at de støtter våre prosjekter med finansiering.

 

Gjenvinning 

Vi er også stolte over det arbeidet som har vært gjort innenfor resirkulering av bistrømmer fra de ulike virksomhetene i industriparken. Tidligere ble mye av disse bistrømmene sett på som rent avfall, men i et miljøperspektiv blir disse sett på som et biprodukt som kan foredles til produkter som vi finner marked for i industrien.

Vi mangler et godt norsk begrep for denne nye resirkulerings- og gjenvinningsindustrien. Internasjonalt snakkes det ofte om «urban mining», ”eco-industry” eller «cirkular economy». Allerede i dag er det blitt en omfattende virksomhet i industriparken vår, og bedrifter som Miljøteknikk Terrateam AS har dette som utgangspunkt i sin forretningsstrategi. Mo Industripark AS ønsker å bidra til videre utvikling av dette området, og vi samarbeider med både Molab AS og Miljøteknikk Terrateam AS om et slikt initiativ.

 

Ny virksomhet 

Når det gjelder etablering av ny industri kan vi nevne følgende initiativer:

• Arbeidet vårt med det som kan bli Langsetvågen industripark i Nesna kommune
• Etableringen av vårt selskap som ser på datasenterindustrien
• Regionalt samarbeid om en framtidig områdeløsning
• Delaktig i etablering og utvikling av nettverk som Olje og Gassklyngen Helgeland og «MIPCluster»
• Forskningsprosjekt innenfor resirkulering og energigjenvinning.

Dypvannskai er en av forutsetningene for å få på plass ny industri, og her skal vi samarbeide med de andre havneaktørene i Rana, inkludert Rana kommune. Prosjektet er også en del av vårt samarbeid med Saura AS, hvor både Langsetvågen Industripark og vår nye dypvannskai må sees i lys av dette arbeidet.

Vårt samarbeid med Saura AS er kommet i gang siden det etter vårt syn må på plass en helhetlig og samlende strategi for reelle industrielle og langvarige ringvirkninger av eventuell framtidig landbasert olje- og gassutvinning i nord.

I dette arbeidet har vi lagt avgjørende vekt på at vi må ha et grunnleggende sterkt samarbeid mellom de forskjellige miljøene i Salten og på Helgeland, og ellers i Nordland, om vi skal kunne etablere et sterkt, nytt alternativ som kan være så reelt at det lar seg realisere.

Å utnytte hverandres sterke kvaliteter i de forskjellige industrielle miljøene i Nordland vil være avgjørende for å skape ny industriell virksomhet i fylket, som også kan skape store ringvirkninger tilbake til eksisterende miljø. Her må vi se det i et langt større perspektiv enn ut fra en enkelt kommune. 

Vi håper med dette å få på plass en strategisk områdeløsning ved en eventuell åpning av Nordland VI. Ilandføring er den beste måten å sikre en gradvis overgang til landbasert industri. Vi kan ikke pumpe opp olje og gass uten tanke på at vi også skal få på plass en varig infrastruktur i Nordland som vi får god bruk for i tiden etter oljealderen.

Mo Industripark AS og Saura AS vil i fellesskap arbeide sammen med andre for å få en bredest mulig regional oppslutning om en strategisk områdeløsning. For landsdelen er dette en stor mulighet til å sikre nasjonal velstand fram i tid.

Fra vårt ståsted er det fem sentrale områder vi må ta hensyn til når funksjoner knyttet til ilandføring skal plasseres:

1. Hensyn til kystnært fiske og havbruk står sterkt. Alvorlige arealkonflikter må unngås.
2. Miljøet må sikres med en nasjonalt ledende oljevernbase. Lokaliseres ut fra responstid, sikkerhet, kompetanse og økonomi. Her er det viktig at fiskerne deltar aktivt.
3. Ilandføring av olje og kondensat gir størst varige ringvirkninger og muligheter for å utvikle industrien. Ilandføring bør skje der det er best for prosess, logistikk, økonomi og miljøsikkerhet.
4. Forsyningsvirksomhet og industrielle tjenester må skje på kommersielle vilkår og ta utgangspunkt i eksisterende baser, industrielle kapasiteter og maritim infrastruktur i hele Nordland.
5. Utredning av industrielle muligheter knyttet til kondensat og naturgass skal være en forutsetning før åpning av Nordland VI. Det anbefales å bygge videre på eksisterende industristrategi for Nordland, samt utredninger i Gassmaks-prosjektet i regi av Nordland Fylkeskommune.

 

Når det gjelder arbeidet med å etablere et datasenter i Rana, så har vi etablert selskapet Arctic Circle Data Center AS (ACDC AS).

ACDC AS er etter vår mening en god strategi for det videre arbeidet, og spesielt nå som vi går fra å være et forprosjekt til en mer operativ fase i arbeidet. Vi arbeider parallelt langs to akser:
På den ene siden arbeider vi med å få en stor dedikert dataaktør til å velge Rana som lokasjon for sin virksomhet. Her samarbeider vi med blant andre Invest in Norway og IKT Norge. I tillegg er vi i ferd med å innlede et samarbeid med kritiske lokale aktører, så som Rana kommune og Helgeland Kraft AS.

Uansett; hvis vi skal lykkes, som jeg også har nevnt offentlig tidligere, så må vi i Norge ha på plass rammebetingelser som er gode nok for denne nye industrien, og som er konkurransedyktige i forhold til våre naboland. Det handler spesielt om to forhold; som å få etablert god nok fiberkapasitet, og ikke minst reduksjon av elavgiften for denne industrien.
På den annen side så arbeider vi med etablering av en egen virksomhet som vil arbeide med utvikling av løsninger og tjenester for datasenterindustrien. Dette vil være en spennende etablering som jeg ikke kan si så mye om ennå.  

  

Innovasjon 

Avslutningsvis vil jeg kommentere litt om utfordringen vi står overfor i forhold til å etablere ny industri.

Først vil jeg presisere det som er våre største fordeler som vi kan bygge videre på i Nordland og på Helgeland. For det første så har vi en unik realkompetanse innenfor industri. Denne kompetansen har det tatt oss mer enn 50 år å bygge opp. I dag er vi verdensledende innenfor prosess- og mineralindustri, der gjenvinning, miljø og energieffektivitet er sentralt i hele prosessen. Nært til denne er det en omfattende leverandørindustri, og det er takket være den brede realkompetansen innenfor dette feltet at vi er så konkurransedyktig.

Vi har i tillegg en umåtelig rik tilgang på naturressurser, som vann og land, mineralforekomster, grønn energi, samt olje og gass. Jeg vil her også trekke frem vår fantastiske kyst og våre fjordsystem.

Jeg mener at det er innenfor disse områdene vi må finne kilde til innovasjon og nyskapning i vår region. 

Skal vi lykkes med vår innovasjonspolitikk så må vi satse på utdanning og spissforskning innenfor disse områdene hvor vi har naturlige fortrinn og hvor vår industri står sterkt fra før. I tillegg må vår satsing innenfor disse områdene ta inn i seg det såkalt «grønne skiftet». Sistnevnte vil være en innovasjonskraft i seg selv om forholdene blir lagt godt til rette. Her ser vi allerede resultater som følge av etableringen av en statlige virkemidler som Enova, Miljøteknologifondet, og lignende. Her må vi etter min mening bare gi gass og fylle på med mere ressurser.  

Jeg mener også at vi må satse bevisst på å få etablert flere industriklynger som det vi har etablert her i Rana (Mo Industripark). Klynger har innoverende kraft i seg selv som følge av at flere bedrifter lettere finner sammen (kort avstand, felles bruk av industriell infrastruktur, og gjensidig avhengighet) og som følge av at klynger lokker til seg spisskompetanse. 

Vi har rom for å etablere flere industriklynger i Nordland, og hvor vi tenker oss at disse klyngene kan være industrielle motorer og en næringsmessig drivkraft i den region de er etablert. Faktisk er det også slik at en industriklynge kan fungere som garantist for etablering av et mer mangfoldig næringsliv i randsonen av disse klyngene og i regionen.  

Vi må også bygge ned barrierer som i dag eksisterer, og som hindrer videreforedling i Norge. Mye av verdiskapningen hos oss er råvarebasert, som i og for seg har skapt mange arbeidsplasser for industri, men vi går glipp av det spenningsfeltet som ligger i det å arbeide tettere med kundene i et marked. Tett markeds- og kundedialog fører til kunnskapsbygging om sluttbrukerne og potensielle markedsbehov. Det er her de fleste innovasjoner finner sted. Vi kan fortsette å finansiere opp programmer som fremmer innovasjonskultur så mye som vi vil, men når vi mangler vesentlig kunnskap om sluttkundene, så har vi et problem. Når vi i tillegg i stor grad mangler privat risikokapital i dette landet (relativt sett), så blir vi meget sårbare.

Her snakker vi ikke bare om kapital, men det som enkelte betegner som kompetent kapital. Dette innebærer faglig sterke miljøer som tilbyr både å kapitalisere opp kreative ideer samt hjelpe gründerne bak disse ideene gjennom alle faser fra ide til og med produksjonsstart og markedsintroduksjon. Disse miljøene støtter altså gründeren fra start til mål. Slike miljø har vi svært få av i Norge, om noen i det hele tatt.  

Flere av nyskapningene jeg har sett i de siste 20 årene blir kjøpt opp før de når sitt fulle potensial, og vi ser også at kunnskap og arbeidsplasser havner i utlandet. Her er det bare å nevne REC som et ferskt eksempel.

Hoved-forutsetningene for de utfordringer, som jeg her har beskrevet, kan bare Stortinget/Staten påvirke. For eksempel når vi mangler nødvendig privat kapital på dette området, så har vi bare Staten som vi kan feste vår lit til i forhold til å bidra med en hjelpende hånd. Vi snakker da om både rammebetingelser, kapital og finansieringsløsninger.

Her må jeg skyte inn at jeg er fornøyd med at sittende regjerning nylig har lansert et såkornfond som en del av nordområdepolitikken, men jeg håper samtidig at dette fondet blir styrt etter de prinsipper som jeg har beskrevet foran. 

En annet viktig virkemiddel som må trekkes frem her er støtte til bygging av fullskala «pilotanlegg». Når man bygger opp nyskapende og innovativ industri så innebærer det stor risiko på grunn av store kapitalutlegg. Denne risikoen reduseres betydelig om det finns statlig finansieringsordninger for å skalere opp test- og forsøksanlegg til fullskala produksjonsanlegg (pilotanlegg). Eksempelvis så koster Hydro sitt fullskala pilotanlegg for uttesting av klimavennlig produksjonsteknologi på Karmøy hele 4 milliarder kroner, og hvor ENOVA bidrar med hele 1,5 milliarder kroner. Her har støtten fra ENOVA uten tvil virket utløsende for prosjektet. Det er godt å se at slike statlige støtteordninger fungerer og at virkemiddelapparatet er styrket på dette punkt. Jeg håper denne utviklingen forsterkes fremover.  

 

 

Nødvendig grønt skifte 

Klimaproblemene er en stor utfordring framover, og EU satser sterkt på ny industrialisering (reindustrialisering) basert på et miljø-teknologisk fundament. Europa trenger mange nye arbeidsplasser. Begge disse faktorene vil utfordre oss i Norge, også i Nordland og i Rana. Vi må bli enda bedre på de feltene vi er gode på i dag, og vi må skape nye virksomheter, nye arbeidsplasser, og samtidig sikre vår velferd.

Vi står foran et stort nytt industriløft, som er langt mer omfattende enn vanlig effektivisering og tilpasning.  Da er innovasjon og aktivt arbeide for et grønt skifte helt nødvendig. Vi i Mo Industripark AS har startet på denne store oppgaven.