Forsvarsforsker: – Viktigst at alliert luftoperasjonssenter faktisk legges til Norge

I februar 2025 ble det besluttet at Norge får ansvaret for å bygge opp Natos tredje regionale lufthovedkvarter, et såkalt Combined Air Operations Center (CAOC). 

De to andre regionale luftoperasjonssentrene ligger i Uedem, Tyskland og Torrejón i Spania. Sentrene er kort sagt ansvarlige for å planlegge, lede, koordinere, overvåke og støtte luftoperasjoner i sitt ansvarsområde i fred, krise og konflikt.

I Norge har Bodø og Rygge blitt pekt på som to av de mest aktuelle stedene for etablering, og i disse dager besøker den nye forsvarsministeren Tore O. Sandvik de to byene i forbindelse med lokaliseringsspørsmålet. 

"Hovedformålet med besøkene er å gjøre statsråden bedre kjent med Forsvarets operative virksomhet. Under besøkene vil forsvarsministeren også møte lokalpolitikere som har invitert statsråden på befaring i forbindelse med lokaliseringen av Natos regionale luftoperasjonssenter," skriver regjeringen i en pressemelding. 

Spørsmålet om luftoperasjonssenterets plassering vært en pågående debatt siden det først ble kjent at Norge tilbød seg å være vertskap.

Fokus på det store bildet

Professor Håkon Lunde Saxi ved Stabsskolen, Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvarets høgskole). 

– I Norge diskuterer de fleste hvor det nye lufthovedkvarteret skal ligge, og debatten tar i liten grad for seg hva opprettelsen i utgangspunktet handler om; nemlig at det nå lages en ny militær kommandostruktur for Norden og Nord-Europa, og hva dette betyr for forsvaret av regionen. 

Det sier professor Håkon Lunde Saxi ved Stabsskolen, Forsvarets høgskole, til High North News. Saxi forsker på nordisk forsvarspolitikk og militærstrategi. 

– Alle de nordiske landene er i ferd med å samles under Natos nyeste fellesoperative hovedkvarter, Joint Force Command Norfolk (JFC-N), som ligger i USA, fortsetter han. 

– Dette er en historisk militærstrategisk samling av Norden under en felles kommandostruktur.

Saxi poengterer at de regionale hovedkvarterene som nå er i ferd med å bygges opp i Norden, med luftkommandoen som det fremste eksempelet i Norge, er én del av dette større bildet.

– Norge har fått det regionale luftoperative hovedkvarteret som vil legges under Natos luftkommando, HQ AIRCOM, men som vil være tett knyttet til Norfolk-kommandoen. I Finland skal det etableres et Nato-hovedkvarter for landoperasjoner i Norden, som vil ligge under Norfolk. I Sverige skal det etableres en logistikk-kommando for Norden. I tillegg skal det etableres en kommando for spesialstyrker som Danmark og Norge skal lede i fellesskap. 

– Fra et forsvarspolitisk og militærstrategisk perspektiv er dette de viktige tingene; at vi nå samordner kommando- og kontroll av de militære styrkene i Norden – og hvordan vi skal gjøre dette. Vi må se på hva dette betyr for å knytte Nato-alliansen til forsvaret av Norge og den nordiske regionen. Dette er underkommunisert i den offentlige debatten, sier Saxi.  

– Viktigst at det legges til Norge

I debatten om lokasjon framhever Saxi at det viktigste momentet er at lufthovedkvarteret legges til Norge.

– Vi har en lang historie og tradisjon med å knytte våre allierte til Norge, for eksempel gjennom etablering av hovedkvarter, sier han og legger til: 

– Med Sverige og Finland i Nato er vi ikke lenger alene på [Nordflanken i Nato, journ.anm.], men det samme gjelder fortsatt; vi ønsker å knytte viktige allierte til oss gjennom etablering av Nato-hovedkvarter, hvor høytstående allierte militære sjefer og offiserer jobber, er til stede, har situasjonsoversikt og et forhold til den norske teigen. 

Vil du si at det har en betydning om senteret legges til nordområdene? 

– Det har nok ingen militærstrategisk eller operativ betydning om de sitter i Bodø, Rygge eller på Ørlandet. Det viktigste er at dette legges til Norge, eller til Norden i det minste, og blir bemannet av nordiske offiserer, men også offiserer fra andre Nato-land. Det kan være snakk om flere hundre, fortsetter Saxi.  

– Senterets lokasjon må således reflektere de kravene Nato stiller til Norge, at det må være mulig for offiserer å komme seg dit, ta med familiene, at det blant annet er flyforbindelser og internasjonale skoler der, sier han. Til sistnevnte punkt åpner for øvrig Bodø International School høsten 2025. Det er også internasjonale skoler i Østfold-området. 

Professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvarets høgskole).

Professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, er også tydelig på at senterets beliggenhet ikke har noe å si på et militæroperativt nivå.

– De som jobber der sitter inne i fjellet og styrer operasjonene på datamaskiner. Et annet eksempel som illustrerer dette poenget er det amerikanske hovedkvarteret i Tampa, Florida, som leder luftoperasjonene i Midtøsten. 

Lokal betydning

– Samtidig er den distriktspolitiske delen viktig internt i Norge av åpenbare grunner. Det som betyr noe i forhold til lokasjon er det lokale; som arbeidsplasser og aktivitet. På samme måte ser det ut til at lokasjonsbiten også har vært viktig for andre allierte i forhold til at dette skal være et sted det er lett å komme seg til og bo, utdyper Hilde.

Den siste tiden har det kommet fram opplysninger som tilsier at Luftforsvaret foretrekker Rygge, ifølge et brev som Aftenposten har fått tilgang til. Ifølge dokumentet, som er delvis sladdet, fremheves Rygge av Luftforsvaret, blant annet med bakgrunn i personelldimensjonen, både i nasjonalt og alliert perspektiv. 

Nordlig tilknytning

I støtte for Bodø som lokasjon, har blant annet ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) trukket fram den sikkerhetspolitiske dimensjonen. 

– Sikkerhetspolitisk er det etter min mening svært viktig med økt fysisk tilstedeværelse fra Nato i nord. Det markerer styrke og øker vår sikkerhet. Det er derfor i stor grad et politisk spørsmål når regjeringen skal peke på lokasjon, sier Ingebrigtsen til Forsvarets forum. 

– Fra et snevert norsk perspektiv, kan det være en del argumenter for å etablere dette hovedkvarteret i Nord-Norge med tanke på arbeidsplasser, samt det å få mer alliert personell utstasjonert nærmere Norges utsatte flanke i nord, poengterer Saxi ved Forsvarets høgskole. 

– Men disse særnorske behovene må veies oppimot Natos ønsker og behov. Det er viktigere at vi får et lufthovedkvarter som fungerer godt på alliansens nordflanke, hevder Saxi avslutningsvis. 

Den norske regjeringen opplyser at arbeidet med en beslutning om lokalisering fortsetter fram mot sommeren, i dialog med Nato.