Forsvaret har fått full bredbåndsdekning i Arktis

Norges største satellittprogram, Arctic Satellite Broadband Mission, er nå i operativ drift hos Forsvaret. Her markeres begivenheten ved Eggemoen satellittstasjon i Sør-Norge av Cyberforsvarets sjef, brigader Halvor Johansen, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Space Norways nestleder Dag Stølan. (Foto: Anette Ask/Forsvaret)

Norges største satellittprogram, Arctic Satellite Broadband Mission, er nå i operativ drift hos Forsvaret. Her markeres begivenheten ved Eggemoen satellittstasjon i Sør-Norge av Cyberforsvarets sjef, brigader Halvor Johansen, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Space Norways nestleder Dag Stølan. (Foto: Anette Ask/Forsvaret)

Nå har Forsvaret tatt i bruk bredbåndet som leveres av Norges nye arktiske satellitter. – Dette gjør at vi kan utøve effektiv kommando og kontroll i alle typer operasjoner helt opp til Nordpolen, sier sjefen for Cyberforsvaret. 

Mandag ble aktiveringen av Forsvarets nye satellittbaserte nettdekning i Arktis markert både symbolsk og i praksis. 

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, flankert av ledere i Cyberforsvaret og Space Norway, klippet snoren foran nye bakkeantenner ved Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen – og foretok et første videoanrop til kystvaktfartøyet KV Bjørnøya på oppdrag i nordlig farvann. 

– For første gang har vi full kontroll over strategisk viktige kommunikasjonstjenester i et område som til nå har manglet bredbånd. Det gir oss bedre situasjonsforståelse i nord, noe som er viktig for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Dette bidrar til å trygge Norge, sier Gram (Sp).

Mer utdypende har Cyberforsvaret nå overtatt styringen av nyttelaster med militært X-bånd som bæres av to nye norskeide arktiske bredbåndssatellitter. 

Satsingen Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) foregår i regi av det norske statseide selskapet Space Norway, med Forsvaret som en av kundene. 

Satellittene ble skutt opp i sommer av Space X ved Vandenberg Space Force Base, USA, og overtatt av Space Norway i oktober. 

Videosamtale med mannskapet på KV Bjørnøya ute på seiling i nord fra Eggemoen i sør gjennom ny arktisk bredbåndsdekning. (Foto: Emil Bremnes/FD)

Videosamtale med mannskapet på KV Bjørnøya ute på seiling i nord fra Eggemoen i sør gjennom ny arktisk bredbåndsdekning. (Foto: Emil Bremnes/FD)

Sentralt for norsk forsvarsevne

– Bredbånd i Arktis får stor betydning for kommunikasjonsmulighetene våre. Dette gjør at vi kan utøve effektiv kommando og kontroll i alle typer operasjoner helt opp til Nordpolen, sier sjefen for Cyberforsvaret, brigader Halvor Johansen. 

– ASBM-programmet åpner også for flere muligheter til samarbeid på tvers av forsvarsgrener og med våre allierte. Dette er en viktig milepæl for Norges forsvarsevne, fortsetter han. 

Johansen uttrykker også takknemlighet for godt samarbeid med de andre aktørene i programmet, som nå har gitt Forsvaret styrkede operative evner i nord.

– Vi er både stolte og glade for å overlevere perfekt fungerende nyttelaster med antenner og tilhørende bakkesystem til Forsvaret. Å levere denne kapasiteten til Forsvaret er det viktigste rasjonalet for ASBM-programmet, som er Norges største romprogram til nå, sier Kjell-Ove Skare, programdirektør for ASBM i Space Norway.

Bakkeantenner på Eggemoen som kommuniserer med ASBM-satellittene. De to beveger seg i en høyelliptisk bane hvor de svever langsomt i stor høyde over Nordpolen, og tar en ganske rask, knapp sving forbi Sydpolen. Ved at de overlapper hverandre, gir de kontinuerlig bredbåndsdekning nord for 65. breddegrad. (Foto: Anette Ask/Forsvaret)

Bakkeantenner på Eggemoen som kommuniserer med ASBM-satellittene. De to beveger seg i en høyelliptisk bane hvor de svever langsomt i stor høyde over Nordpolen, og tar en ganske rask, knapp sving forbi Sydpolen. Ved at de overlapper hverandre, gir de kontinuerlig bredbåndsdekning nord for 65. breddegrad. (Foto: Anette Ask/Forsvaret)

Til militær og sivil nytte 

De to arktiske bredbåndssatellittene opereres fra Tromsø av et sammensatt team fra Space Norways datterselskaper HEOSAT og Kongsberg Satellite Services. 

Nyttelastene styres av kundene selv – som òg inkluderer det amerikanske forsvaret, den kommersielle bredbåndsleverandøren Viasat og EU-kommisjonen.

Space Norway har også overlevert kapasitetene til dem denne høsten. 

  • US Space Force styrer nyttelaster med militært frekvensbånd (Enhanced Polar System – Recapitalization) fra en bakkestasjon i Alaska. 
  • Viasat styrer nyttelaster med sivilt frekvensbånd (Ka-bånd) fra sitt tekniske senter i London. 
  • EU-kommisjonens avdeling for forsvarsindustri og romfart i Brussel mottar data fra sin nyttelast NORM – en norskutviklet monitor som kartlegger strålingsmiljøet med sikte på design av framtidige Galileo navigasjonssatellitter.

Viasat regner med å igangsette sine tjenester på nyåret, ifølge Space Norway. Da vil også sivile brukere i Arktis – som sivile fly, fiskebåter, forskningsfartøy og cruiseskip – få glede av den nye bredbåndsdekningen. 

Mer om satellittprogrammet

• Space Norway, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, innledet arbeidet med Arctic Satellite Broadband Mission i 2014. 

• Først signerte selskapet kontrakter med det norske forsvaret og satellittleverandøren Inmarsat (nå del av Viasat). 

• Så meldte også USAs forsvar og EU-kommisjonen sin interesse, henholdsvis ut fra behov for bredbåndsdekning i Alaska og kartlegging av strålingsmiljø med sikte på design av framtidige satellitter.

• Programmet ble besluttet gjennomført i 2019, og byggingen av satellittene startet opp ved fabrikken til forsvarsindustrikonsernet Northrop Grumman i Virginia, USA. 

• De to satellittene måler 3x3x4 meter, har et vingespenn på 27 meter og veier rundt to tonn. Oppskytningen foregikk som nevnt i regi av det amerikanske romtransportselskapet SpaceX.

• Prosjektet har en investeringsramme på rundt 450 millioner amerikanske dollar, og all kapasitet på satellittene er solgt i hele levetiden på 15 år. 

LES OGSÅ:

Nøkkelord