Leserinnlegg: Forsvaret av Norge skal styrkes

Dette er et debattinnlegg. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Russlands uprovoserte angrep på et naboland har sjokkert en hel verden og representerer et alvorlig tidsskille i europeisk historie. Norge har fått en mer uforutsigbar nabo i nord. Hvordan vi best innretter forsvaret vårt på kort og lengre sikt er derfor en høyst aktuell problemstilling. Som forsvarsminister er min fremste prioritering styrking av det norske forsvaret, beredskapen og forsvarsevnen. Som et lite land vil Norge alltid være avhengig av gode allierte og NATO-medlemskapet har blitt viktigere enn noen gang. Å videreutvikle forsvarssamarbeidet med nære allierte er avgjørende i årene som kommer og vil også være en viktig prioritet for regjeringen. 

For kort tid siden la regjeringen frem en bekymringsmelding til Stortinget om Forsvaret. Konklusjonen er klar. Vi er ikke der vi burde være. Dette skyldes flere ting. Nytt materiell kommer senere enn planlagt, byggeprosjekter blir dyrere og vi har utfordringer med å beholde og rekruttere riktig kompetanse. Dette innebærer at vi må tenke nytt og offensivt hvis vi skal nå de målene vi har satt oss. 

La meg gi noen eksempler. Kampfly er en helt sentral del av det norske forsvaret. Våre nye F-35 har vist seg å gi oss enda bedre kampkraft enn det som lå til grunn da vi inngikk kontrakten. Gitt den nye sikkerhetspolitiske situasjonen ser vi nå på bemanningen rundt flyene på nytt. Vi ser også på om beskyttelsen rundt flyene er tilstrekkelig. Dette kan innebære økte kostnader, men også gi oss større kampkraft og bedre utholdenhet. 

Problemene med NH90-helikopteret er godt kjent, men ikke løst. Det skaper utfordringer for både fregattene og Kystvakten. Regjeringen vurderer flere handlemåter, herunder å si opp kontrakten. Jeg mener det er helt nødvendig å vurdere Forsvarets helikopterkapasitet i en helhet, spesielt sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Dette vil sannsynligvis medføre økte kostnader, men vi er nødt til å få en bedre løsning på helikopterbehovet i Forsvaret.

Vi skal også styrke vår samlede forsvarsevne så raskt som mulig. Som et strakstiltak har regjeringen foreslått å styrke Forsvaret med tre milliarder kroner ekstra allerede i år. Særlig viktig er det å styrke vår forsvarsevne i nord. Vi skal blant annet øke aktiviteten i Hæren og Heimevernet, og Sjøforsvaret skal seile mer. Videre skal vi fylle opp beredskapsbeholdninger av blant annet personlig utstyr, reservedeler og ammunisjon, samt drivstofflagre. Tiltakene som regjeringen har igangsatt vil gi snarlig effekt og styrke vår sikkerhet.

For denne regjeringen er det også viktig å styrke evnen til å ta imot våre allierte, særlig i nord. Den nasjonale evnen til alliert mottak er ikke god nok i langtidsplanen. Den forverrede sikkerhetspolitiske sitasjonen har forsterket dette ytterligere. Vi trenger mer mottakskapasitet og personell til å understøtte våre allierte når de øver og trener i Norge. Det er derfor regjeringen nå legger opp til å gjøre Andøya til en permanent base for mottak av allierte styrker.

Så må vi også tenke strategisk og langsiktig. Norsk forsvarsplanlegging må reflektere det som skjer rundt oss. Russlands aggressive og farlige fremferd de siste årene har gjort det sikkerhetspolitiske landskapet mer uforutsigbart. Spørsmålet om finsk og svensk medlemskap i NATO har kommet opp med full tyngde. Uansett om dette blir en realitet eller ikke så vil en videreutvikling av det nordiske forsvarssamarbeidet bli viktig fremover. Om våre nærmeste naboer søker medlemskap så vil vi få en helt ny dimensjon inn i nordisk samarbeid og forsvarsplanlegging. Et samlet nordisk medlemskap i NATO vil gi muligheter for et mye tettere og sterkere forsvarssamarbeid. 

Regjeringen har allerede lagt mer penger på bordet for å styrke Forsvaret, og vi har sagt at vi skal fortsette denne styrkingen i kommende budsjetter. Da er det viktig at vi bruker pengene der de gir mest effekt. Vi justerer nå planene for inneværende og neste år, og vi vil snart starte opp arbeidet med neste langtidsplan. Der vil vi be om råd. Det er nedsatt både en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Sammen med et fagmilitært råd vil dette gi oss et veldig godt grunnlag for den kommende langtidsplanen.

Så er det slik at forsvaret av Norge er et anliggende for hele samfunnet. Dette er organisert innenfor det vi kaller totalforsvaret. Det innebærer at nesten alle vil bli berørt hvis vi skulle komme i en militær krisesituasjon. Det er derfor avgjørende at vi har både forsvarsevne og forsvarsvilje. Dette ser vi svært tydelig i krigen i Ukraina. Hele samfunnet mobiliserer for å stå imot invasjonsstyrkene. Nettopp derfor er debatten om hvordan vi skal forsvare landet altfor viktig til å bli overlatt til noen få. Vår sikkerhet angår oss alle. Jeg vil derfor oppfordre alle til å engasjere seg i debatten om hvordan forsvaret av Norge skal styrkes og bidra slik at vi får det beste forsvaret vi kan få.