Forskningsministeren: Faglig samarbeid med Kina viktig for globale utfordringer

I en artikkel publisert 12. november skriver NRK om den norske forskningsdelegasjon fra Nord universitet i Bodø, som reiste til Kina nylig, for å besøke East China Normal University i byen Shanghai. Dette var første gangen Nord universitet kunne ta turen etter pandemien.

Med på reisen var enkelte forskere med russisk bakgrunn, i tillegg til direktør for Nordområdesenteret, Frode Mellemvik, rektor Hanne Solheim Hansen, samt andre forskere.

Fordi Kina regnes som å være et høyrisikoland for etterretning, ba ledelsen ved Nord universitet om råd fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i forkant av reisen.

Frode Mellemvik sa til NRK at han var glad for rådene fra PST, og så ingen fare for å bli utsatt for ulovlig etterretning på denne turen.

Reagerer

I etterkant av artikkelen i NRK, reagerte Høyre-politiker og leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide på at Nord universitet reiste til Kina, og sendte et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp), hvor Søreide vil vite hvilke sikkerhetsrisiko som har vært vurdert i forbindelse med reisen til Shanghai:

– Har PST vært involvert når Nord universitet har gjort sine vurderinger? spør Søreide.

Høyre-politikeren viser til PST sin ugraderte nasjonale trusselvurdering for 2023, hvor det står at "Kina vil arbeide aktivt med å innhente informasjon og påvirke norske prosesser om utvikling i nord".

Framstår legitimt

Ine Eriksen Søreide vektlegger at PST fremhever særegne sårbarheter i akademia, og skriver at etterretningstjenesten i flere år har sett at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder.

I trusselvurderingen heter det at "Et forsøk på å rekruttere en norsk forsker kan for vedkommende fremstå som tilforlatelig og legitimt".

"Klassisk kinesisk fremgangsmåte er å invitere aktuelle personer til Kina. Det kan gjerne begynne med at forskeren blir spurt om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank, mot god betaling. Deretter blir vedkommende invitert til konferanser i Kina, med alle utgifter dekket. Videre fortsetter relasjonsbyggingen i ulike sosiale sammenhenger. I realiteten er målet å få vedkommende til å dele sensitiv informasjon.»

Spørsmålet ble sendt til statsråden 15. november.

Økende bevissthet

I dag, 22. november, svarer Borch at Regjeringen prioriterer sikkerhetsarbeidet i sektoren høyt.

– I hele den vestlige verden er det økende bevissthet om både etiske og sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til kunnskapssamarbeid med Kina. Norske sikkerhetstjenester har gjennom flere år advart blant annet om høy risiko for uønsket kunnskapsoverføring og etterretningsvirksomhet. Dette stiller nye krav til både myndighetene og sektoren. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt, skriver Borch.

Hun skriver videre at faglig samarbeid med Kina gir tilgang på kunnskap og kompetanse som er avgjørende blant annet for å løse felles globale utfordringer, sikre Norges konkurransekraft og bygge langsiktig Kina-kunnskap.

– Derfor inngår samarbeid på kunnskapsområdet som en naturlig del av regjeringens interessebaserte Kina-politikk, jamfør Hurdalsplattformen. På denne bakgrunn er det positivt at det igjen er mulig å få til fysiske møter mellom norske og kinesiske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, etter flere år hvor dette har vært vanskelig på grunn av pandemien, mener ministeren.

Helhetlig risikovurdering

Hun skriver videre at Regjeringens utgangspunkt ligger i en videreutvikling av kunnskapssamarbeid på områder hvor Norge har en klar interesse av fortsatt samarbeid.

– Og på en mest mulig treffsikker måte avgrense samarbeid som ikke er i norsk interesse, basert på en helhetlig risikovurdering. Dette er i tråd med den linjen flere likesinnede land og EU nå legger seg på, senest Tyskland i sin nye Kina-strategi.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Borch mener videre at det er viktig med en god balanse mellom fortsatt åpenhet og behovet for økt aktsomhet.

– Noe som forutsetter at norske institusjoner jobber systematisk og målrettet for å redusere risiko knyttet til samarbeid med kinesiske partnere, slik at samarbeidet skjer innenfor rammen av hva som er akseptabel risiko. Mitt klare inntrykk er at sektoren tar disse spørsmålene på høyeste alvor og legger stor vekt på å følge råd og anbefalinger fra norske sikkerhetstjenester.

Dette gjelder også Nord universitets forberedelser i forbindelse med delegasjonsreisen som nylig er gjennomført og som har vært planlagt over lengre tid, ifølge Borch.

I dialog med PST

– Universitetet opplyser at de er i jevnlig dialog med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som et ledd i sitt løpende sikkerhetsarbeid, og at de i tråd med anbefalinger fra Kunnskapsdepartementet (KD) har fulgt PSTs råd i planleggingen av reisen. Deltakerne i delegasjonen skal ha blitt orientert om sikkerhetsmessige risikoer i forkant av reisen, og de vil bli fulgt opp ved hjemkomst.

Hun skriver at det også er tatt nødvendige forholdsregler når det gjelder teknisk utstyr.

– Dette er nettopp det vi ønsker: At virksomhetene gjør risikovurderinger av sine internasjonale samarbeid, slik at vi samarbeider der det er i norsk interesse, og at dette gjennomføres på en trygg måte.

Egne retningslinjer

Borch legger til at regjeringen støtter sektoren gjennom flere tiltak for å fremme et ansvarlig internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning.

– Dette omfatter både arbeid med å tydeliggjøre og styrke etterlevelsen av relevante regelverk og tiltak for å fremme økt kunnskap og bevissthet i sektoren om viktigheten av at samarbeid gjennomføres i tråd med etablerte normer og verdier for akademisk samarbeid og bredere nasjonale interesser, inkludert sikkerhetshensyn.

Blant annet har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Forskningsrådet på oppdrag fra KD nylig lagt frem egne retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid.

– Tidligere i år har KD også innledet et interdepartementalt arbeid knyttet til vurdering og kartlegging av sensitive fagområder. I tillegg arrangerer KD regelmessige møter med sektoren om sikkerhetsarbeid generelt og om samarbeid med Kina spesielt, både på politisk og administrativt nivå. Her inviteres også sikkerhetstjenestene inn.

Neste sektormøte om sikkerhet – som Borch selv leder – finner sted i slutten av november.

High North News utgis av Nordområdesenteret ved Nord universitet