Forskningen på 'mørkt oksygen' er misvisende, mener klimarådgiver
Forskerne som mente at de hadde funnet bevis på at det blir produsert oksygen på dyphavsbunnen uten hjelp av sollys møter nå sterk kritikk. Klimarådgiver Tore Killingland mener at WWF blåser opp funnene i sin kamp mot gruvedrift på havbunnen i norske havområder. Gina Gylver i WWF svarer at det ikke er rart om næringen selv prøver å diskreditere forskningen.
I juli ble det presentert forskning i det anerkjente tidsskriftet Nature Geoscience hvor forskere mente å ha funnet bevis på at noduler produserer oksygen på dyphavsbunnen uten hjelp av sollys. Nodulene ble funnet i Stillehavet, men hovedforskeren bak studiet har uttalt til VG at disse ikke fins i de norske havbunnsområdene som er utlyst for leting, men at det finnes manganskorper, og at disse kanskje kan produsere oksygen.
I oktober publiserte High North News et intervju med Gina Gylver i WWF om hvilke konsekvenser gruvedrift på havbunnen kan ha for disse nodulene og havet generelt. Da sa Gylver at man vet altfor lite om dyphavet til å kunne starte gruvedrift og at funnet snur alt man trodde man visste om dyphavet på hodet.
– Hvis denne helt spesielle undersøkelsen skal kunne «snu alt på hodet», da vet man veldig lite om dyphavet, sier Tore Killingland til High North News.
– Hvordan kan man si at man vet ingenting, men at det blir katastrofe hvis man gjør noe der? Hva vet egentlig WWF om havet hvis de kan si noe så dumt? Vi vet så mye om havet. Det er så mye vitenskap som ligger bak her og som også sier at denne undersøkelsen [av mørkt oksygen, journ. anm.] umulig kan være riktig.
Han har har jobbet som generalsekretær i Naturvernforbundet, i Miljøverndepartementet og i Offshore Norge. I dag jobber han som klimarådgiver i eget firma, TK Energy.
Killingland er ikke alene om å kritisere funnet av mørkt oksygen og hvilken rolle det har fått i kampen mot gruvedrift på havbunnen, blant annet.
I september publiserte tidsskriftet Science en artikkel hvor de skriver at funnene er for svake.
Forskere fra the Metals Company har også publisert en kritisk kommentar til oksygenrapporten. Selskapet delfinansierte toktet hvor funnene ble gjort og har derfor hatt tilgang på dokumentasjonen fra toktet.
Feil på utstyret
En av hovedteoriene bak hvordan forskerne kunne måle oksygenproduksjon på havbunnen handler om utstyret som ble brukt.
Killingland peker på kommentarene til forskerteamet fra the Metals Company, som mener at ustyret som er blitt senket ned på havbunnen for å måle oksygen kan ha akkumulert oksygenbobler på tur ned og ikke blitt ventilert skikkelig eller at elektrisiteten fra viften på utstyret kan ha forårsaken elektrolyse og dermed fått nodulene til å produsere oksygen.
Killingland mener også figurene som blir brukt i rapporten er misvisende fordi de viser oksygenproduksjon over to døgn. Han mener folk flest vil tro at produksjonen også fortsetter etter de to døgnene. Men utflatingen av kurvene betyr at produksjonen stopper opp, sier han.
– Figurene får folk til å tro at dette er en evig produksjon.
– WWF kvalitetssikrer ikke
Killingland mener at WWF og andre naturvernorganisasjoner suger til seg slike rapporter uten å kvalitetsikre innholdet.
– Hvis man har litt greie på dyphavet, så er dette helt absurd. Det er helt nytt, i det minste. Så kanskje man burde avvente litt og ikke slå på stortromma av en slik undersøkelse.
– Når noe er så far off, så burde man være litt forsiktig. Eller så blir man med på nedturen når denne rapporten blir falsifisert.
Han mener også at omfanget av en eventuell gruvedrift overdrives. WWF har fremhevet at et område på størrelse med Storbritannia kan risikere ødeleggelse.
– Området som er utlyst er på størrelse med Storbritannia, men det betyr ikke at det ikke er regler. Denne debatten har gått over styr med tanke på hva som er vanlig praksis i norsk forvaltning, sier Killingland.
Klimarådgiveren peker også på en rapport fra EY som har undersøkt hvor stort område på havbunnen som faktisk vil bli brukt til gruvedrift.
– Rapporten viser at det faktiske området bare utgjør ca. en kvadratkilometer per kommune.
Han trekker sammenligninger til gruvedrift på land.
– Hvorfor er det ikke gruver over hele Norge da? Jo, for det er noen få steder der det er økonomisk drivverdig. For å lage en gruve i Egersund, som nå er aktuelt, må vi drive med økosystemvurdering av hele Sør-Norge før vi gir tillatelse der? Nei, konstaterer han.
WWF mener at mineralene som trengs kan utvinnes gjennom ansvarlig gruvedrift på land ettersom vi i alle fall har erfaring på land. Hva tenker du om det?
– Ja, jeg er enig i at vi har lang erfaring med å ødelegge regnskogen med gruvedrift på land, humrer klimarådgiveren.
– På land har vi grunnvann og avrenning og slike ting. På havbunnen har vi ikke de samme problemene. Det er ingen vegetasjon som skal bort. Det er egentlig en ørken der nede, men med svært viktige oaser, - varme kilder som former piper.
– Der hvor nodulene er som er grunnlaget for undersøkelsen om mulig oksygenproduksjon, har man funnet ut at det er cirka 5-6000 arter. Det høres bra ut, men når man ser bilder så ser man bare disse nodulene og nesten ikke noe annet. Blant disse tusenvis av artene er det bakterier og slike ting. Det er ikke noe tydelig liv der. Når det blir så dypt, så forsvinner næringen på vei ned. Da blir det ørken. I Norge er det registrert 46.000 arter.
Vet for lite
Gina Gylver i WWF sier til High North News at det ikke er WWF som påstår at man vet for lite om dyphavet til å åpne for leting og utvinning av havbunnsmineraler, det er landets fremste forskningsmiljøer og Miljødirektoratet.
– Havforskningsinstituttet har uttalt at vi ikke har noen kunnskap om naturmangfold for 99% av området som ble utredet for mineralaktivitet. De peker på at mineralaktivitet kan få store konsekvenser for flere nøkkelarter i marine økosystemer. Disse populasjonene er avgjørende for både fiskeriene våre og annet marint liv, sier hun.
Hun forteller at Polarinstituttet er tydelige på at man ikke vet hvordan leting eller utvinning vil påvirke sjøfugl og andre sjøpattedyr.
Radioaktiv forurensing
I tillegg peker Gylver på høringssvaret fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, hvor de uttaler at deter mulig at både leting og utvinning kan føre til radioaktiv forurensing, men at det ikke er foretatt noen utredninger av dette.
– Uten kunnskap om havstrømmer er det også umulig å vite omfanget av påvirkning fra sedimentskyer, tungmetaller og radioaktiv forurensing, forteller Gylver og fortsetter:
– Miljødirektoratet uttalte i sitt høringssvar at konsekvensutredningen var så dårlig at det ikke fantes faglig eller rettslig grunnlag for åpning. Over 800 dyphavsforskere verden over har signert et opprop for et moratorium, altså en midlertidig pause for gruvedrift på havbunnen.
Kritikk fra næringen selv?
Gylver sier også at artikkelen om dark oxygen er fagfellevurdert, i motsetning til noe av det Killingland refererer til:
– Kritikken er ikke fagfellevurdert, men derimot er mange av de kritiske tilbakemeldingene skrevet av næringen selv, og det er kanskje ikke så rart at disse vil diskreditere forskning som kan bli en så åpenbar hindring for mineralutvinning i dyphavet, konstaterer hun.
– Dette er oppsiktsvekkende funn som har fått oppmerksomhet over hele verden, og er det beste eksempelet på hvor lite vi vet om dyphavet.