Forskere i USA: - Ja, vi kan være på vei inn i en ny kald krig

-Vi ser stadig mer aggressive uttalelser fra amerikanske politikere og tankesmier. En republikansk administrasjon under Donald Trump kan lede til en alvorlig situasjon mellom USA og Russland.

Read this article in English.

Det sier Charles K. Ebinger, Senior Fellow ved tankesmien Brookings Institution i Washington. Og Broookings-kollega Michael O’Hanlon er enig.


Må holde øye med utviklingen

-Putin har ambisjoner i nord og er villig til å fremme russiske interesser selv om det skulle skade andre lands interesser. Han aksepterer en høyere pris for sine handlinger enn Vesten ville gjort. Han er smart nok til å pynte på det han gjør, men vil gjøre et framstøt når det blir mulig. Russland har ikke tilstrekkelige ressurser til å utnytte Arktis nå, men vil ta enhver mulighet når den byr seg. Derfor må vi holde et skarpt øye med utviklingen, sier Michael O’Hanlon, sikkerhetspolitisk analytiker på tankesmien Brookings Institution i Washington.

Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, eller er vi på vei dit? High North News har stilt spørsmålet til eksperter fra ni forskjellige land i Arktis-regionen. Svarene vi fikk var svært varierte. 
Klikk her for å lese alle artiklene vi har publisert så langt, i serien Det nye nord. 

Betydelige endringer i Russland’s oppførsel

-Russlands framstøt i Ukraina og i Syria, samt landets militære opprustning i nord har gjort at samarbeid med Russland i Arktis inntil nylig var uaktuelt.  Men de siste månedene har det vært betydelige endringer i Russlands opptreden som kan gjøre det mulig å holde Arktis utenfor den konfrontasjonen som utvikler seg ellers, skriver Pavel K Baev og Tim Boersma i et blogginnlegg.

Baev og Boersma presenterte sine synspunkter på et symposium på Columbia-universitetets Harriman Institute i New York tidligere i år. Baev er forsker ved PRIO i Oslo, og samarbeidet også med Brookings Institution. Tim Boersma er forsker ved Brookings’ utenrikspolitiske avdeling.

-Fram til høsten 2015 intensiverte Russland sine militære aktiviteter i nordområdene, ikke minst ved å etablere en ny arktisk strategisk kommando. Men det er nå økende, om enn indirekte, tegn på at denne trenden muligens er i ferd med å endres, mener de to forskerne.
-Heller enn å fortsette oppbyggingen av arktiske brigader, sikter den russiske militære ledelsen mot å gjenoppbygge tre divisjoner og et stridsvognhovedkvarter i det vestlige Russland, hevder Baev og Boersma.


Endret oppmerksomhet

-Nyhetene fra den nylig reaktiverte luftforsvarsbasen i Novaya Zemlya, og andre fjerntliggende steder, handler mest om arbeidernes protester på grunn av ubetalt lønn og mangel på ressurser. Militærøvelser som før skapte hodepine for Finland og Norge har nå flyttet sørover, til områder som har akutte sikkerhetsproblemer. Russlands nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som Putin signerte på nyttårsaften 2015, inneholder mye om trusselen fra NATO og kaoset etter «fargerevolusjonene», men sier nesten ingenting om Arktis, understreker Baev og Boersma.

-Oppmerksomheten ble flyttet bort fra Arktis samtidig som Russlands militære intervensjon i Syria startet. Og Russlands konflikt med Tyrkia styrket den samme utviklingen. Viseutenriksminister Dmitri Rogozin, som tidligere overså den militære oppbyggingen i nord, reiser nå til Baghdad i stedet for nordover, kommenterer de to forskerne.

De peker også på det faktum at russiske myndigheter strever med smertefulle budsjettkutt. Det betyr at mange ambisiøse prosjekter i nord blir vingeklippet.

-I kampen om krympende ressurser viser enkelte russiske byråkrater til at mye står på spill geopolitisk i Arktis. Det argumentet har imidlertid mistet sin gjennomslagskraft. Det er få trusler mot russiske interesser i Arktis, og Russlands krav om å utvide kontrollen over kontinentalsokkelen er avhengig av at arktiske naboer gir sitt samtykke.

En rekke muligheter for samarbeid

-Det er mange muligheter for samarbeid i Arktis. Det nåværende økonomiske klimaet (for eksempel fallende oljepriser som gjør oljeutvinning i Arktis uaktuelt i lang tid framover), det geopolitiske klimaet (sanksjoner mot Russland som blant annet sikter mot arktisk energiutvinning), og budsjettbegrensninger på begge sider (Russland av åpenbare grunner, USA fordi man velger å ikke prioritere nordområdene) maner til realistiske prioriteringer.

-Skeptikere vil si at det er urealistisk å isolere Arktis fra bredere internasjonale sammenhenger. Selv om vi er enige i det, betyr det ikke at lederne bør styre unna all politisk dialog, sier Baev og Boersma. Heller det motsatte: I vanskelige politiske tider er risikoen enda høyere. Lederne bør opprettholde eksisterende dialoger når overhodet mulig, og bør være villig til å gå noen ekstra omganger for å bevare det som er mulig å bevare. Russlands ønske om å øke sin kontroll over kontinentalsokkelen i Arktis er fullstendig legitimt, og åpner for lovende muligheter for samtaler med andre stater, inkludert Kina.

-Vi argumenterer derfor for en kombinasjonsstrategi, der man investerer mer i USAs Arktis-kapasiteter samtidig som man styrker diplomatiske anstrengelser for å bevare dialogen mellom Russland og USA i Arktis, konkluderer Baev og Boersma.


--
Brookings Institution er en av Washingtons mest anerkjente tankesmier på utenrikspolitikk. Brookings beskriver sin oppgave som følger: «Å gjennomføre dybdeforskning som leder til nye ideer for å løse samfunnsproblemer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå». Tankesmien regnes som liberal, og leverer en rekke innspill til den enhver tid sittende administrasjonen i Washington.

Charles K Ebinger er Senior Fellow på Brookings’ energisikkerhets- og klimainitiativ, som han tidligere ledet (2008-2014). Han har tidligere arbeidet for International Resources Group, blant annet som energirådgiver for en rekke land.

Michael O’Hanlon er Senior Fellow på Brookings Institution, hvor han fokuserer på USAs forsvarspolitikk og bruk av militær styrke. Han leder Brookings’ utenrikspolitiske forskningsarbeid, underviser på Princeton University og er medlem av International Institute for Strategic Studies. Han har også vært rådgiver for CIA.

Tim Boersma er Fellow på Brookings’ energisikkerhets- og klimainitiativ, hvor han forsker på  energipolitikk og koordinering.

Pavel K. Baev er Professor ved PRIO i Oslo, non-resident Fellow ved Brookings Institution. Baev har tidligere arbeidet ved Moskva’s Institute of Europe. Han fokuserer nå på Russlands militære reformer, Russlands konflikter i Kaukasus og Sentralasia, energiinterersser i russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og Russlands forhold til Europa og NATO.

Følg vår artikkelserie om det nye nord, meld deg på vårt nyhetsbrev: